Sosial boligbygging: Her er LO i Oslos kravliste

Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Da det rødgrønne Oslobyrådet ble til i 2015, var ett av de prioriterte tiltakene i byrådserklæringen å satse på boligpolitikken. Flere tiltak skulle settes inn for å få flere og bedre kommunale utleieboliger, og det skulle utredes en ikke-kommersiell boligsektor.

Først i mai i år la byrådet fram en strategi for boligpolitikken, kalt «Nye veier til egen bolig».

Ikke-kommersielle boliger

Både LO i Oslo og Leieboerforeningen savner utbygging av ikke-kommersielle boliger i strategien.

p

– Vi er positive til at man vil teste ut forskjellige piloter, men vi mener at kommunen også må igangsette bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for å øke tilfanget av boliger som folk har råd til. Det mangler i den nåværende planen, sier Ingunn Gjerstad, leder i LO i Oslo.

Hun mener at bolig er en av de viktigste sakene for folk flest, sammen med arbeid, utdanning og helse, og etterlyser tiltak for leiemarkedet i byene.

– Utleie bør reguleres i mye større grad, for det har blitt en veldig dårlig kvalitet på leiemarkedet. Nå er det store grupper av arbeidsfolk i full jobb som ikke har råd til å kjøpe. Da må de få leie til en fornuftig pris. Per i dag er det dyrere å leie enn å eie, sier Gjerstad.

LO i Oslo har stilt sju spørsmål om boligpolitikk i sin partiundersøkelse før valget, og mener at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har boligpolitikk i tråd med deres krav.

Dette er LO i Oslos krav til boligpolitikken i kommunen:

• Iverksette bygging av ikke-kommersielle boliger for leie og eie.

• Gi rammevilkår for å forhindre at det på nytt blir trangboddhet, «mørke leiligheter» og ekstrem tomteutnyttelse.

• Øke antall kommunale boliger over hele byen for mennesker med sosiale problemer og vanskeligstilte.

• Stanse uttak av utbytte fra kommunale leiegårder og i stedet bruke pengene på vedlikehold og boligtiltak.

• Tilrettelegge økonomisk for at leietakere i kommunale gårder blir i stand til å kjøpe leiligheten og med kommunal gjenkjøpsrett ved videresalg.

• Legge tilsyn og kontroll av Husleieloven under en kommunal etat eller økonomisk støtte en eller flere ideelle organisasjoner for å sikre lovlige kontrakter.

• Sikre langsiktig støtte til Oslo leieboerforening i deres arbeid for å organisere styrer i kommunale leiegårder.

– For dårlig

Rødts listetopp i kommunevalget i Oslo, Eivor Evenrud, mener at strategien kommer for sent og er for dårlig.

– Byrådssaken inneholder noen få pilotprosjekter uten oppstartsdato, og ingen andre tiltak verken for å få bedret forholdene i leiemarkedet eller for å sikre ikke-kommersielle boliger. I praksis betyr det at fire år med venstresideflertall i Oslo ikke gir noen forbedring for vanlige folk på boligmarkedet, sier Evenrud til FriFagbevegelse.

Hun mener at det er Arbeiderpartiet som er sinken i boligpolitikken, og tror at de små partiene på venstresiden må styrkes i det kommende valget for å få fart på innsatsen. Arbeiderpartiet i Oslo har foreløpig ikke svart på kritikken.

p

Forsiktig revolusjon

Byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) mener det er gode grunner til at det har tatt tid å få på plass en ny boligpolitikk.

– Man må være grundig når man skal utvikle et helt nytt politikkområde. Vi har vært opptatt av å involvere ulike grupper når vi først skulle utarbeide et kunnskapsgrunnlag om behov og muligheter, sier Marcussen.

Hun forklarer at byrådet har trukket inn en rekke organisasjoner, forskere og profesjonelle for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag før strategien ble lagt fram.

– Selv om dette er en forsiktig start, så er det revolusjonerende. For første gang siden 80-tallet tenkes det nytt rundt boligpolitikk, sier hun.

– Hvorfor går dere ikke lengre med tanke på ikke-kommersiell boligsektor?

– Jeg synes at vi går langt. Vi skal nå i gang med å utvikle en helt ny sektor, og vi har som ønske på lengre sikt at en betydelig andel av Oslos boliger skal være boliger som ikke omsettes på rene markedsvilkår.

Strategien er foreløpig ikke vedtatt, men ligger på vent i bystyret.

p

– Et forsømt politikkområde

Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen berømmer byrådet for å gå i riktig retning, men hun mener at det har tatt sin tid.

– Beboere i kommunale boliger er typiske stille stemmer som har vanskelig for å komme til orde. Det har bidratt til at den kommunale boligsektoren har blitt forsømt som politikkområde. Denne sektoren låser sårbare mennesker fast i fattigdom og utenforskap, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun påpeker at en gjennomgang av systemet for husleiefastsettelse i kommunale boliger var et prioriteringsområde i byrådserklæringen, men likevel har dette latt vente på seg.

– Det skjedde ikke noe før alle interesseorganisasjonene kom på banen nå i år og la press på kommunen, ikke minst på grunn av sakene med gjengs leie for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Andal understreker at byrådets nye strategi for en tredje boligsektor er i tråd med Leieboerforeningens politikk, og at tiltak som fryst husleie, beboerråd og kutt i konsernbidraget allerede er på plass. Hun etterlyser likevel mer konkrete tiltak i strategien.

– Det er litt for mye vage formuleringer om at kommunen «kan» sette i gang med ditt og datt heller enn «skal», sier hun.