Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Vi fikk tilsendt bilder av det som ligna et kott med skyvedør – det så ut som et klesskap. Og utleier skulle ha 6.200 kroner i månedsleie for det, uten strøm og internett. Det forteller Ninthu Paramlingam (23) og Alf Jørgen Schnell (28) til FriFagbevegelse.

De er medlemmer av kollektivet Reduser Husleia og driver Instagram-kontoen Min_Drittleilighet, hvor klesskap-annonsen fra Oslo ble lagt ut i sommer.

Kontoen har fått stor oppmerksomhet det siste halvåret, og har over 25.000 følgere.

På instagramsida deler leietakere sine historier anonymt, og gruppa legger ut bilder og dokumentasjon fra det de selv beskriver som et brutalt og nådeløst utleiemarked.

– Vi har levd i drømmen om at alle skal eie egen bolig, men virkeligheten er en annen. Mange kommer aldri til å eie. Og de som leier har det ikke bra. Det er store problemer på leiemarkedet og de blir bare verre, sier Schnell.

Reduser Husleia har satt flere krav, og jobber blant annet for et makstak på leiepriser, utvidelse av en ikke-kommersiell boligsektor og at lovbrudd fra utleiere rettsforfølges.

Se hele kravlista lenger ned i saken.

Bildene under viser «klesskapet» på 7 m² til utleie. Saken fortsetter under bildene.

Skjermdump fra Instagram

Skitt, mugg og høye priser

Gruppa Reduser Husleia startet opp etter koronautbruddet. De har rundt ti aktive medlemmer som alle har til felles at de hadde dårlige erfaringer fra leiemarkedet.

Nå får de daglige henvendelser fra leietakere over hele landet og har hatt en massiv vekst i antall henvendelser.

– Vi så raskt at dette ikke bare gjelder oss, men veldig mange. Det er ikke bare unge og studenter som kontakter oss, men vanlige folk med alminnelig inntekt, sier Schnell.

Flest historier kommer fra leiemarkedet i Oslo, men også i økende grad fra Bergen, Tromsø og Trondheim. Også fra mindre byer, som Notodden, har leietakere sendt inn sine historier.

Noen får tilbakeholdt depositumspenger på usaklig grunnlag. Andre dokumenterer helseskadelige boforhold, med store fukt- og muggskader. Flere bilder viser skitt, ødelagte toaletter og knøttsmå rom. Fellesnevneren for de fleste historiene er imidlertid en stiv pris.

Mye lest: For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Nå kan hun endelig juble

Gjennomsnittlig leiepris for en to-roms i Norge i desember var på 9.320 kroner, ifølge Leiemarkedundersøkelsen til SSB. Det er en øking på 4 prosent fra samme periode i fjor, viser plattformen Husleie til. Mens i Oslo var gjennomsnittsprisen på 12.080 kroner per måned.

Over 560.000 norske husstander bor i leid bolig.

– Det skal ikke være et privilegium å bo trygt og godt. Men vi ser at penger og profitt kommer først, og mange lever under helt uverdige boforhold, sier Paramlingam.

– Boligmarkedet har utviklet seg i negativ retning over lang tid. Men nå begynner det å slå sprekker, sier Schnell.

Han utdyper:

– Det viser vi nå, ved at de som ikke kommer inn på eiersiden bor dårlig og sliter økonomisk med høye leiepriser, mens de som er heldige å komme inn på boligmarkedet blir overlessa i gjeld. Boligprisene har steget astronomisk, og dette er en negativ spiral som ikke kan fortsette.

Bildet er hentet fra Min Drittleilighets konto på Instagram, og dokumenterer fukt og råte. Saken fortsetter under bildet.

• Hør også ny podkastepisode: Hvorfor er det så vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Norge? Og hvilke alternative veier inn finnes det egentlig?

Utleiere med makt

Noe av grunnen til at kontoen Min_Drittleilighet har fått såpass stor oppmerksomhet, skyldes særlig at folk kan dele sine historier anonymt, tror gruppa.

– Det er veldig skummelt å stå fram om noe som gjelder hjemmet ditt, fordi du kan bli kastet ut. Utleiere har veldig mye makt over livet til leietakere. Vi hadde et eksempel på en utleier som kjente igjen noen som hadde delt historien sin i pressen, sier Schnell.

To menn sto tidligere i høst fram med navn og ansikt i pressen, hvor de kritiserte standarden på leiligheten og prisen de betalte for å leie.

Les mer: Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

– De ble umiddelbart kastet ut av utleier etter at de sto fram, uten begrunnelse, forteller Schnell.

Et slikt maktforhold i markedet er alvorlig, og sier mye om den sårbare situasjonen mange leietakere står i, påpeker Paramlingam:

– Det er mye som skjer i utleiemarkedet som ikke er lov, som folk ikke er klar over. Det er en del av kampen vi tar, å opplyse folk om hva som ikke er greit.

Hun legger til:

– Men det er ikke nok å være bevisst hva som er lov og ikke lov når leietakere ikke har noen reelle valg i boligmarkedet, derfor er det vi ønsker mest at folk organiserer seg i den hensikt å endre boligmarkedet.

Reduser Husleia vil blant annet ha en strengere lovgiving og rettsforfølgelse for å sikre leieboerens rettigheter i praksis. Det er et av kravene i en kravliste som gruppa har utviklet og jobber for.

Nylig ble de nominert til Osloprisen i kategorien «Årets stemme» av gratisavisa Natt & Dag, som begrunner nominasjonen med at gruppa driver «folkeopplysning på høyt nivå».

• Les også: Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Store aktører dominerer

Reduser Husleia mener at små områder i større byer lider av at større aktører ønsker å profittere på området, noe som trekker leieprisen opp. De trekker fram Grønland i Oslo som et eksempel.

– Leiefirmaer og kapitalister vil tjene på prosjekter og utbyggingen i området, men ikke menneskene som bor her, sier Paramlingam.

Etter hvert som et område bygges ut med flere butikker og næringsbygg, og blir mer attraktivt, vil leieprisene stige deretter. Og da stiger prisene uregulert og ofte raskt, mener gruppa.

– Det er om lag 30 prosent som leier bolig i Oslo, men her på Grønland bor det 46 prosent leietakere. De kommer til å oppleve at leieprisene stiger, fordi store aktører skal tjene penger på butikkene her, sier Schnell.

– Å gjør bydeler finere gjennom områdeløft og andre tiltak er vel og bra, men da må du først sikre at leieprisene ikke stiger, så forskjønning ikke går på bekostning av oss leietakere, legger han til.

Les også: Sjekk hva slags bolig du har råd til

Bygger om leiligheter og presser priser

I tillegg til at store utleiefirmaer får større spillerom, ser også Reduser Husleia en økende grad av det de kaller «hyblifisering» av leiligheter:

– Det bor kanskje ti stykker i en leilighet, og du har et rom på sju kvadratmeter. Så betaler du 7.000 kroner i måneden, uten stue og deler et lite kjøkken med ni andre. Det ser vi mye av, forklarer Schnell.

Utleiere kjøper opp boliger, bygger dem om og lager flere soverom enn opprinnelig planløsning, forteller gruppa.

– Det at man effektiviserer og hyblifiserer disse rommene går utover våre liv. Det virker som ingen har kritisert det, og disse utleierne gjør det ene og alene for å tjene mest mulig penger på minst mulig areal, sier Paramlingam.

«Skrekkeksempel» fra utleier i Trondheim. Saken fortsetter under bildet.

Derfor vil de ha kontrollerte leiepriser

– Man er i utleiers hender og makt. Leieboeren kunne hatt mer makt hvis man hadde strengere reguleringer, bedre vern av leietakere og bedre leiekontrakter. Det ville også gitt leietakere mer makt hvis det var mer kontrollerte leiepriser, sier Paramlingam.

Reduser Husleia mener leieprisene gjør leietakeren sårbar.

– Du bor jo i noen andres eiendom, og det gir mye makt å eie hjemmene til andre, påpeker Schnell.

Gruppa mener det ofte blir viet for mye oppmerksomhet til boliglånsforskriften, som krever at boligkjøpere har 15 prosent egenkapital og setter tak på hvor mye en kan låne. Det virkelige problemet er høye leiepriser og stigende boligpriser, påpeker de.

– Boliglånsforskriften hindrer folk fra å overgjelde seg, og det er forsåvidt bra, men skal du virkelig løse problemet er det de stigende boligprisene som må angripes. Ulikhetene mellom de som leier og eier blir større. Ingen politikere tør å handle for å få prisene til å stoppe å stige.

– Men det de kan gjøre, er å bygge en ikke-kommersiell boligsektor, og regulere prisene strengere, legger Schnell til.

Thon: Vi tar ansvar for alle våre eiendommer

Avdelingsjef for boligutleie i Thon Eiendom, Torill Larsen, svarer FriFagbevegelse at nødvendige feil og mangler i uteleieleiligheter skal rettes opp:

– Olav Thon Gruppen tar ansvar for alle sine eiendommer. Dersom vi får en klage på feil eller mangler i våre leiligheter rykker vårt driftsapparat ut og sjekker problemet. Om nødvendig blir alle feil og mangler rettet opp.

Larsen påpeker også at anonymiteten i tipsene som kommer inn er en utfordring.

– Anonyme klager og påstander er umulig å forholde seg til, skriver Larsen i en e-post.

– Våre generelle erfaringer der det oppstår for eksempel fuktskader og sopputvikling, skyldes dette ofte brukerfeil. Ved manglende vedlikehold, som for eksempel regelmessig renhold, manglende eller feil lufting, så det oppstår kondens i vinduskarmer eller rom for øvrig, kan være slike feil, peker Larsen på.

– Er det fuktighet over tid kan det dannes soppskader.

I henhold til leiekontrakt skal leietaker uten opphold melde slike saker til utleier snarest når det oppdages, understreker Larsen.

– Dessverre så ser vi ofte at fukt problemer har pågått over lang tid før vi får beskjed. Det blir da unødvendig kostbart å utbedre skaden.

Det har ikke lykkes FriFagbevegelse å oppdrive utleierne i de to andre eksemplene som er beskrevet i denne saken.