Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det gjør noe med selvfølelsen din ikke å komme inn på boligmarkedet. Det er tungt og kjipt. Jeg nærmer meg tross alt 40 og har ikke kunnet delta på lik linje med alle de som har bedre forutsetninger enn meg. Det har nærmest vært som å starte med et handikap, sier Daniela Silva til FriFagbevegelse.

Modell som hjelper

Daniela har klart det kunststykket å skaffe seg sin egen bolig. Det er nemlig de færreste i hennes situasjon som klarer. Daniela er singel og tilhører ikke den privilegerte kategorien som får foreldrehjelp. Da er du også langt på vei sjanseløs som førstegangskjøper i Oslo.

2022 vil derfor representere en ny æra for 37-åringen. Da står toromsleiligheten hun har kjøpt gjennom Obos ferdig på Vollebekk i Oslo. Den såkalte leie til eie-modellen betyr at Daniela, som ikke har så mye egenkapital, kan få innpass på boligmarkedet.

Les også: Forskjellene øker på boligmarkedet. Denne regelen stenger de unge ute

– Jeg så meldingen om det nye borettslaget i nyhetsbrevet fra Obos og dro på visning på impuls. Jeg kunne ikke vente og gamble på at det dukket opp noe annet på et senere tidspunkt, forklarer hun.

At analytikere fra Samfunnsøkonomisk Analyse også tror boligprisene i Oslo kommer til å stige med 18 prosent de neste tre årene, gjorde ikke situasjonen noe bedre. Hun måtte ta affære.

Leie til eie

3,2 millioner kroner kostet toromsleiligheten som hun skal overta sommeren 2022. Avtalen med Obos innebærer at hun har kjøpt halvparten av leiligheten. Kravet var at hun hadde 15 prosent egenkapital av 1,6 millioner kroner (240.000 kroner) for å få finansieringsbevis. Det hadde Daniela på bok.

Da hun signerte kjøpskontrakten, måtte hun ut med ti prosent av eierandelen på 50 prosent. Mens Daniela leier, betaler hun ned boligen og blir til slutt eier. Det må skje innen en periode på ti år etter at hun har flyttet inn.

– Jeg vet ikke om jeg klarer det, men målet er å eie leiligheten etter fem år, sier 37-åringen, som regner med en månedlig nedbetaling på rundt 12.000 kroner inkludert fellesutgifter i de fem første årene.

Tanken på å disponere 44 kvadratmeter på egen hånd er overveldende. Bare det å kunne rå over egne fargevalg på malingen gjør henne opprømt halvannet år før nøkkeloverrekkelsen.

– Jeg har allerede begynt å tenke på innredning og stil, og jeg ser fram imot å kunne ha soverommet atskilt fra stua, sier Silva, som til daglig er kontaktlærer på 8.trinnet ved WANG ung på Hasle i Oslo.

Den tidligere barnehagelæreren er nå adjunkt og underviser i spansk, samfunnsfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Innstilt på å leie livet ut

Det var ingenting som hjalp for Daniela før hun kom over Obos-annonsen. Riktignok har hun en fast jobb og en stabil årsinntekt som adjunkt. Hun er sågar gjeldfri og har til og med sparepenger.

Les også: Sjekk hva slags bolig du har råd til

Men singeltilværelsen og mangelen på pengestøtte fra foreldrene har vært en hemsko. Dermed har hun i flere år nærmest stått på bar bakke som førstegangskjøper i Oslo. Det har vært umulig å innfri kravet om å ha 15 prosent egenkapital for å kjøpe egen bolig.

– Uansett hvor mye jeg har spart, er det som om prisøkningen har spist opp alt. Det er som aldri å komme i mål. Jeg har nesten vært innstilt på å leie resten av livet, sier 37-åringen.

Svimlende prisstigning

Hun betaler i dag en leie på 8.000 kroner og har spart mellom 5.000 og 10.000 kroner i måneden de siste tre årene. Problemet er prisstigningen. Den har ikke blitt noe mindre de årene Daniela har vært på boligjakt. I hvert fall ikke i Oslo.

Boligprisene i hovedstaden har økt med svimlende 95 prosent de siste ti årene, ifølge en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Single sykepleiere har knapt råd til å kjøpe bolig i Oslo, og halvparten av de unge som har kjøpt bolig, har fått hjelp av familien.

– Heldigvis har jeg verken gjeld eller utgifter til bil. Dermed har jeg kunnet spare så mye at det ga meg denne muligheten, sier Daniela.

Bekymret for boligutviklingen

Torill Eidsheim, boligpolitisk talsperson for Høyre, minner om at åtte av ti i dag eier sin egen bolig og at førstegangskjøperen er 28 år.

Eidsheim sier seg imidlertid enig i at boligutviklingen i de store byene generelt og i Oslo spesielt er urovekkende. I hovedstaden har andelen husholdninger som eier sin egen bolig falt de siste årene. Nedgangen er størst blant de med lav inntekt.

– Når boligprisene har økt raskere enn folks inntekt, skyldes det mangel på tilgjengelighet. Det er for lite boliger. Oslo må gjøre sitt for å holde byggetakten oppe og sørge for at den står i stil med det som blir etterspurt, sier Eidsheim til FriFagbevegelse.

Dette mener LO

LO har tatt til orde for en langt mer aktiv linje i boligpolitikken. Ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad har markedet fått virke langt på vei alene i altfor lang tid.

Les også: Sosial boligbygging: Her er LO i Oslos kravliste

Norge befinner seg på verdenstoppen i husholdningsgjeld. For unge uten arv eller annen betydelig oppspart kapital er inngangsbilletten til boligmarkedet blitt uoverkommelig for stadig flere, advarer samfunnspolitisk avdeling i LO.

– Boligpolitikken fra 1960-tallet, med eierlina som sentralt premiss, er under press fra markedskreftene, sier Bjørnstad, som mener det er behov for en helhetlig boligpolitikk.

Bygging av flere studentboliger er et raskt og effektivt tiltak som LO forfekter. Det samme er et offentlig botilbud til de som ikke er i stand til å betale markedspris.

– Antallet kommunale boliger bør økes betraktelig – både gjennom økte overføringer til kommunene og utredning av nye modeller som leie til eie i offentlig regi gjennom Husbanken, sier Bjørnstad.

Saken fortsetter under bildet.

Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO. Han mener det er behov for en helhetlig boligpolitikk.

Aslak Bodahl

Drømmeferie og turer på byen

Det er noe som Daniela Silva har måttet forsake for å frigjøre seg fra leiemarkedet. Drømmeferien er satt på vent, og turene på byen samme med venninner holdes på et minimumsnivå.

Til og med strikkinga, en av fritidssyslene hun verdsetter høyest, kan av og til gjøre et innhogg i lommeboka.

– Skal jeg strikke en god genser, kan garnet koste så mye som 1.000 kroner. Samtidig er strikkinga forbundet med terapi og avkobling. Det samme er treninga. Det er viktig for meg, sier hun.

Hun har spart og spart samtidig som hun har sett at vennepar, som er to, får leilighet. Like frustrerende er det å oppleve at andre får hjelp av rike foreldre til å oppfylle boligdrømmen.

– Spriket blir ganske stort til meg som leier og deler en leilighet. Paradokset er at det jeg betaler til utleieren som regel ville ha vært nok til å betale renter og avdrag dersom jeg hadde eid den samme leiligheten som jeg nå leier, påpeker 37-åringen.

Store kulturforskjeller

Daniela kom til Norge fra Chile sammen med moren sin i desember 2001. Da var hun nettopp ferdig med videregående skole i hjemlandet. Det første hun gjorde i Norge var å sikre seg studiekompetanse for å få innpass på Universitetet i Oslo.

– I Chile er det mest vanlig å leie bolig. Å eie noe eget betyr at man har god råd. Det tok tid å forstå den økonomiske tankegangen her, hvordan systemet fungerer og hvor viktig det er å kjøpe, sier hun.

– Jeg tapte nok noen år med egenkapital før jeg skjønte betydningen av å spare, sier Daniela, som bortsett fra regelen med 15 prosent egenkapital innfrir alle krav til å få seg en egen bolig.

– Jeg synes bankene er for lite fleksible, men heldigvis er Obos-modellen til hjelp for folk som meg, sier Daniela Silva.