Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

FriFagbevegelse skrev nylig at 21.498 uføre må betale tilbake penger Nav mener de ikke hadde krav på.

For den uføre tobarnsmoren Suzanne Okan sin del, var beløpet 26.041 kroner med betalingsfrist 21. desember.

Kravet kom etter at mannen hennes i 2022, på grunn av en feil fra arbeidsgiveren, sto oppført med høyere lønn enn det de i forkant hadde varslet Nav om.

For andre som mottar et slikt krav, kan det handle om at ektefellen har fått en bonusutbetaling fra jobben på tampen av året, eller at hen har jobbet noen timer overtid.

Størrelsen på barnetillegg beregnes ut fra den totale inntekten til familien. Tipper den ørlite over 900.000 kroner på årsbasis, mister man hele tillegget.

– Et virkelig dårlig tidspunkt

Dette er for ille, mener Marianne Solberg, leder av Fellesorganisasjonen (FO). De organiserer blant annet sosialarbeidere og ansatte ved Nav-kontor.

Solberg ber Nav være mer medmenneskelig og ta direkte kontakt med dem det gjelder og ikke bare sende et krav i posten.

– Det er mange ulike situasjoner der ute, og vi må sette oss inn i hver enkelt families tilfelle for å finne gode løsninger for hvordan pengene kan betales tilbake, sier hun.

Solberg reagerer også på at kravet kommer akkurat i julemåneden.

Det samme gjør Mímir Kristjánsson som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Rødt.

– Dette er den aller tyngste måneden for mange. Nettopp derfor er mange ytelser skattefrie i desember, og vanlige lønnsmottakere trekkes halv skatt. Betalingsfrist tre dager før jul er virkelig et dårlig tidspunkt.

– Det er så rått

Arbeiderpartiets Tuva Moflag, som sitter i samme komité på Stortinget, har også meninger om at kravet kommer omtrent ett år etter at tilskuddet er mottatt.

– Da har nok mange brukt opp pengene. Det er veldig forskjell på hvordan situasjonen er for den enkelte, men det er jo en del om ikke har så mye til overs og ikke har anledning til å lage seg en buffer. Da kan et slikt krav bli vanskelig å håndtere, sier Moflag.

Hun mener Nav bør være raskere med å kreve inn penger som de skal ha tilbake.

– Det går utover nattesøvnen, var kommentaren fra 39 år gamle Suzanne Okan i Andøy kommune i Nordland.

Hun har en årlig trygd på 308.000 brutto og får en sum på toppen fordi hun har to barn under 18 år som hun tar seg av. Men den summen reduseres altså hvis mannen tjener noen tusenlapper for mye.

Leder av velferdsforeningen AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, sier at de får mange meldinger fra uføre som fortviler over plutselig å stå i gjeld til Nav:

– Dette er et stort problem for mange, det er så rått det som skjer, sier hun til FriFagbevegelse.

Systemet er brutalt mot de uføre, mener Elisabeth Thoresen. (Arkivfoto)

Hanna Skotheim

Foreslår å skjerme barnetillegget

Thoresen mener det kan være en løsning å skjerme barnetillegget på uføretrygden, slik at det er uavhengig av partnerens inntekt.

Akkurat som barnetrygden er uavhengig av inntekt. Det synes også partiet Rødt er en god idé.

Mímir Kristjánsson mener det er drøyt å kreve at de uføre skal holde oversikt over alt partneren tjener.

– Det klarer jo ikke engang politikerne. Bare se på Erna Solberg og Anniken Huitfeldt som ikke ante hva ektemennene holdt på med. Og hvordan skal man ta høyde for at ektefellen plutselig mottar en julebonus? Familien taper pengene, men må vente til neste desember før kravet kommer. 

Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen, synes systemet er brutalt mot de uføre.

– Det kreves for mye av dem. Politikerne har i flere sammenhenger påpekt at lovverket er vanskelig å forstå. Reglene for pendling for eksempel. Og de har tross alt rådgivere som kan hjelpe dem.

FO-leder Marianne Solberg synes også at politikerne bør vurdere å skjerme barnetillegget. Men der får hun ingen støtte fra Tuva Moflag (Ap).

– Tillegget er der først og fremst for at barna skal komme godt ut av det selv om familien har dårlig råd. Det skal beskytte mot relativ fattigdom. Har familien god råd, stiller det seg annerledes.

– Kunne dere vurdert å heve grensen? 900.000 kr i samlet årsinntekt for et par, er ikke veldig høyt?

– Sånne ting kan man sikkert komme tilbake til. Nå vedtas budsjettet for 2024 på mandag, påpeker Moflag.

Sosialhjelp: No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav

Nav: – Ikke mulig å utsette

For Høyre svarer stortingsrepresentant Anna Molberg slik på e-post:

– Jeg er enig med Rødt i at det kanskje kan være en idé å utsette tilbakebetalingskrav til over jul. Det kan vi gjerne se på. Samtidig vil jo ikke kravet forsvinne, det bare utsettes noen måneder. Da kan man spørre om det bare blir en falsk trygghet.

Nav har også forståelse for at det kan være krevende å motta krav om tilbakebetaling, men fungerende seksjonssjef Jens Mykland påpeker at etteroppgjøret kan ikke gjennomføres før skatteoppgjøret er klart, og derfor kommer det så sent på året. 

– Dagens regelverk gir ikke Nav adgang til å utsette etteroppgjøret. Når det er ferdig, er det Skatteetaten som overtar saken. Da er det en mulighet å kontakte dem om tilbakebetalingskravet, sier Mykland i en e-post til FriFagbevegelse.

Regjeringen er i gang med å utrede en økning av fribeløpet for hvor mye man kan tjene som ufør uten å få redusert trygden. Mímir Kristjánsson håper de samtidig kan se på grensene for når barnetillegget skal reduseres eller fjernes.

– Jeg tror både Høyre og Ap synes at enkelte av disse utslagene er urettferdige, selv om det neppe blir flertall for å fristille barnetillegget helt, sier han.