Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det går utover nattesøvnen.

Uføre Suzanne Okan (39) bor med mann og barn i Andøy kommune i Nordland.

Han jobber som produksjonsmedarbeider og har fast, men noe variabel inntekt. Selv har hun en årlig trygd på 308.000 brutto og får en sum på toppen fordi hun har to barn under 18 år som hun tar seg av.

Størrelsen på barnetillegg er avhengig av den totale inntekten til familien. Tipper den ørlite over 900.000 kroner på årsbasis, mister man hele tillegget.

Navs avregning av hvem som har fått utbetalt for lite og for mye, skjer ikke før i oktober året etter, gjennom det som kalles etteroppgjør for uføretrygd.

I november sender de beskjed til brukerne, så følger enten krav om innbetaling eller et hyggelig varsel om utbetaling kort tid før jul.

I år fikk 21.498 uføre krav om å betale tilbake penger Nav mener de ikke hadde krav på i 2022. En tredel gjaldt tilbakebetaling av barnetillegg. 15.266 andre fikk penger inn på konto.

Suzanne Okans ektefelle ble registrert med mer lønn enn forventet i fjor. Da må Suzanne betale tilbake støtte hun fikk fra Nav fordi hun er ufør og har barn.

Privat

– Et stort problem for mange

Leder av velferdsforeningen AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, sier at de får mange meldinger fra uføre som fortviler over plutselig å stå i gjeld til Nav:

– Dette er et stort problem for mange, det er så rått det som skjer, sier hun til FriFagbevegelse.

Selv kjenner hun til flere konkrete eksempler på uføre som har fått regninger på over 20.000 kroner den siste tiden.

Ikke fordi de selv har tjent for mye, men fordi ektefellen har tjent mer enn han eller hun hadde regnet med.

Det var akkurat det som skjedde i Okans tilfelle. Men med en kompliserende faktor: Han var ikke klar over det selv, for arbeidsgiveren hadde innberettet for høy inntekt til skatteetaten. Altså høyere enn det han faktisk hadde tjent.

– Feil i lønn fra arbeidsgiver førte til regning i posten fra Nav, konkluderer Okan.

– Det var først i høst at det slo oss at dette kunne slå ut på barnetillegget. Fram til da hadde vi bare tenkt på skatten, for vi prøver alltid å unngå baksmell.

Hvor mye penger det kunne være snakk om, syntes de var vanskelig å regne ut.

Da kravet kom, viste det seg å være over 32.000 kroner minus skatt, altså 26.041 kroner. Hvis ikke det betales innen fristen, blir hun trukket ti prosent av trygdeytelsene hver måned fram til alt er nedbetalt.

Det blir over 3000 kroner måneden. Noe som merkes godt på familieøkonomien.

– Spesielt i den dyrtiden vi nå lever i.

Heldigvis for Suzanne Okan har et raust familiemedlem trådd til og betalt store deler av beløpet.

Aktuelt: Nav sendte pengekrav til uføre Suzanne rett før jul. Det skaper reaksjoner

Mener det kreves for mye av uføre

Så kan man jo lure på om ikke Okan og mannen burde oppdaget det tidligere at de var i ferd med å komme i gjeld til Nav.

Men det er ikke så helt enkelt, sier hun.

– Mange uføre sliter med å være hundre prosent mentalt til stede. Det er for mye å kreve at man skal ha så god oversikt. Inntekten kan variere, og andre kan gjøre feil som påvirker tallene.

Elisabeth Thoresen er helt enig:

– Det kreves for mye av syke og uføre. Politikerne har i flere sammenhenger påpekt at lovverket er vanskelig å forstå. Reglene for pendling for eksempel. Og de har tross alt rådgivere som kan hjelpe dem. De uføre må klare seg selv. Ringer de Nav, blir de bare henvist til tekstene på nav.no.

– Det er et brutalt system.

– For lite slingringsmonn

Både Okan og Thoresen mener ordningen gir lite slingringsmonn og stor usikkerhet. For Okan sin del er det slik at mannen ikke kan jobbe litt overtid for å spe på familieøkonomien, for da risikerer de å miste barnetillegget.

Thoresen har vært i kontakt med en familie der den ene var selvstendig næringsdrivende, noe som betyr varierende inntekt.

I 2022 tjente han 7000 kroner over grensen for barnetillegget. Familien fikk da krav om å betale tilbake nesten 23.000 kroner, forteller Thoresen. Altså flere ganger så mye.

– Systemet slår beina inn under folk. Dette er ikke en regning man trenger på toppen av alt annet, rett før jul, sier Thoresen.

Et alternativ, slik hun ser det, kunne vært å betale ut barnetillegget ett år på etterskudd, slik at alle inntekter er klare når størrelsen på stønaden beregnes.

Et annet hadde vært å skjerme barnetillegget på uføretrygden, slik at det er uavhengig av partnerens inntekt.

– Da kunne man sluppet slike ubehagelige overraskelser.

Nav: Eneste mulighet

Nav sier til FriFagbevegelse at de har forståelse for at dette kan være vanskelig å håndtere for mange, men at de ikke har noe annet alternativ.

– Vi forstår at det kan være vanskelig å få krav om tilbakebetaling i den tiden vi er inne, sier seksjonssjef Bente Thori-Aamot i en e-post og føyer til:

– Etteroppgjøret kan ikke gjennomføres før skatteoppgjøret er klart, og derfor kommer det så sent på året. Vi informerer hver høst om muligheten til å endre inntektsgrunnlaget for kommende år, slik at man ikke må betale tilbake penger senere.

– Vi kan alltid bli flinkere til å gi god informasjon, slik at folk skjønner hva de selv kan gjøre for å unngå krav om tilbakebetaling. Dette jobber vi med, og i høst har vi hatt en større gjennomgang av uføretrygd-brevene og vi har et mål om at de skal bli enklere å forstå.