Pensjonsalder:
Regjeringen hever aldersgrensen for statsansatte
De borgerlige partienes regjeringsplattform slår fast at aldersgrensen i staten skal heves fra 70 til 72 år. Partiene vil også vurdere å heve aldersgrensen for alle.
Statsminister Erna Solberg (H).
Jan-Erik Østlie
tormod@lomedia.no
«Pensjonsordningene må legge til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor», skriver partiene i regjeringensplattformen Høyre, Frp, Venstre og KrF sine landsstyremøter godkjente torsdag kveld.
Å «øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven», er ett av tiltakene.
LO Stat-leder Egil André Aas reagerer kraftig på at regjeringspartiene med et pennestrøk slår fast at aldersgrensen i staten skal heves med to år.
– At dette kommer midt i diskusjonen om framtidig offentlig pensjon er uhørt. Kommunal sektor har en aldersgrense på 70 år, så man legger altså opp til større ulikhet i offentlig sektor, sier han.
Pensjonsekspert og Fafo-forsker Jon M. Hippe er ikke overrasket over endringen. Han mener planen har ligget i kortene.
– Her vil politikken ligge i detaljene. I privat sektor er det adgang til aldersgrense på 70 år om partene er enige om det. Dette vil avhenge av hvordan partene får være med å utforme dette og hvordan det blir satt ut i praksis, sier Hippe til FriFagbevegelse.
• LO-lederen frykter økte forskjeller mellom pensjonistene
Høyere pensjonsalder for alle
I tillegg vil de «vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven», som i dag er 72 år, med hensikt å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb.
– Om det vil gjøres i inneværende periode, er dette svært interessant. Dette vil antakelig møte sterk motstand fra partene samlet, sier pensjonsekspert Hippe.
– Det å legge vekt på at leger og professorer skal jobbe enda lenger, vil bli oppfattet som å legge trykket på feil sted. Fagbevegelsen har vært mer opptatt av sliterne som ikke klarer seg lenge, enn de få gruppene som vil jobbe veldig lenge, sier han.
Hippe forklarer at det har vært en motsetning mellom at arbeidstakere har opptjening i pensjon til man er 75 år og aldersgrensen der arbeidsgiver kan si deg opp.
– På den andre siden har det i privat sektor blitt argumentert med at arbeidsgivere kan være mer forsiktig med å ansette eldre arbeidstakere fordi man må beholde dem lenge. Dermed kan det paradoksalt nok bli vanskeligere for eldre i arbeidslivet å få ny jobb med høyere aldersgrenser, sier han.
– Både LO og NHO har spilt inn at en ikke skal øke aldersgrensene veldig mye. Målsettingen har heller vært å beholde 60-åringene i arbeid, sier han.
Privat pensjonssparing
Det er «viktig å stimulere til privat pensjonssparing», fordi dette er «positivt både for samfunnet og for husholdningene at den enkelte bidrar til å sikre sin egen økonomiske trygghet i pensjonisttilværelsen», understrekes det også i plattformen.
– Det er åpenbart positivt at folk sparer til sin egen alderdom. Det er ingen mot. Det politiske spørsmålet er om man skal bruke skattesubsidier på dette. Knappe offentlige kroner kan også anvendes til andre velferdsformål. Det er her den politisk prioriteringen ligger. Jeg har vondt for å se at dette vil bli prioritert når regjeringen skal øke på så mange andre områder, blant annet mer penger til de som er hjemme med barn, sier Hippe.
– På pensjonsområdet kan man merke seg at fagbevegelsens ønske om nye regler som gir opptjening av pensjon fra første krone i privat tjenestepensjon ikke er skrinlagt, sier Hippe.
Han viser til at regjeringen skal sette ned «et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone».
– Dette er en viktig sak som betyr mye for mange. Å sette ned et utvalg er en åpning for at dette kan bli vedtatt, sier han.
• Den nye regjeringen inviterer LO og NHO til diskusjoner om pensjon fra første krone
• KrF er delt på midten: 17 stemte nei og 19 ja til å gå inn i regjering
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
