Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forhandlingene startet 22. april, og det blir ingen konklusjon før etter 15. november.

Da skal nemlig LO Stat møte i Rikslønnsnemnda, som den siste av tre saker som skal behandles der.

Akademikerne og Unio gikk til streik, og disse ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd. Dermed avgjør Rikslønnsnemnda deres oppgjør. LO Stat valgte frivillig nemnd, som også behandles i Rikslønnsnemnda.

7. november skal Akademikerne og Unio møte arbeidsgiver foran nemnda, og 15. november er det LO Stats tur.

Bakgrunn: Medlemmene stemte nei til lønnsoppgjøret, men det blir ikke storstreik i staten

Behandles i sammenheng

Etter disse møtene skal Rikslønnsnemnda skrive kjennelser som blir de gjeldende tariffavtalene for de ulike hovedsammenslutningene.

LO Stat-leder Egil André Aas ser fram til å få avsluttet oppgjørene.

– Dette har vært en vanskelig og vond sak. Jeg ser fram til at vi får en avklaring på hovedspørsmålet, om det skal være ulike- eller likelydende tariffavtaler for statsansatte. Og ikke minst ser jeg fram til at årets tariffoppgjør kan fullføres slik at medlemmene får tilleggene sine.

Uklart når pengene kommer

Om nemnda bestemmer at det skal være et generelt tillegg, kan det sannsynligvis betales ut ganske raskt. Men om det settes av midler til lokale forhandlinger, må disse gjennomføres i de enkelte virksomhetene.

I et ordinært oppgjør i staten er fristen for å gjennomføre de lokale forhandlingene flere måneder etter at de sentrale forhandlingene, eller meklingene, er ferdige.

Det store spørsmålet i statsoppgjøret har handlet om man skal tilbake til fire like avtaler for de fire hovedsammenslutningene, eller fortsette som før der LO Stat og YS Stat har hatt like avtaler, mens Unio og Akademikerne har hatt sine, like avtaler.

Det store skillet mellom disse avtalene er om lønna i større grad skal gis som sentrale tillegg til alle, eller om alle tillegg skal forhandles om lokalt i virksomhetene.

Aktuelt: Statsansatte må trolig vente til 2025 på lønnstillegg

Nøytrale medlemmer avgjør

Før møtene i nemnda leverer alle parter prosesskriv med sine argumenter for hvordan tariffavtalen skal være.

LO-advokatene Imran Haider og Lornts Nagelhus er prosessfullmektige for LO Stat, mens nestleder Henriette Jevnaker leder LO Stats arbeid med nemndbehandlinga.

Egil André Aas sitter nemlig i alle nemndene, som arbeidstakerrepresentant uten stemmerett. Den plassen har han hatt siden 2022.

I de enkelte sakene har partene også sin egen representant med stemmerett, og de er Ellen Dalen (nestleder i NTL), Kari T. Nordil (Akademikerne) og Guro Elisabeth Lind (Unio), og staten stiller med Ragnar Ihle Bøhn i alle tre saker.

Det er de tre nøytrale medlemmene som i praksis vil avgjøre spørsmålene. Dette er leder Liv Synnøve Taraldsrud, seniorforsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning og professor Bjørnar Borvik på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

I sommer prøvde Unio å få Stortinget til å opprette en egen nemnd, uten Aas og statens personaldirektør som medlemmer. Dette sa Stortinget nei til.

– Jeg noterer meg at spesielt Unio har kritisert min rolle i nemnda. Det må vi leve med. Da Stortinget behandlet årets tariffoppgjør i staten, ble dette også et spørsmål. Der slo man fast at ordningen bør vurderes, men ikke mens det er en konfliktsituasjon. Den konklusjonen forholder jeg meg til, sier Aas.