Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

I slutten av mars varslet Norges Bank en eller to renteøkninger i løpet av året.

Det å heve renta, er noe sentralbanken gjør for å blant annet bremse prisveksten. For de styrer mot et mål om en prisvekst på rundt 2 prosent årlig.

Men mange sitter nok igjen med en følelse av at det Norges Bank driver med ikke fungerer.

For selv om renta har blitt satt opp 14 ganger siden 2021, øker fortsatt prisene.

Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen kaller dagens pengepolitikk for et feilspor.

– Jeg ville ha senket renten, ikke økt den, sier han til FriFagbevegelse.

Høy rente er ikke populært

Men Andreassen er ikke den eneste som har kritisert pengepolitikken til Norges Bank i det siste.

For kan det tenkes at høye renter bidrar til høy inflasjon?

Det tok forsker og tidligere assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad opp i en kronikk i Aftenposten.

LO-sjef Kine Asper Vistnes har også kastet seg inn i debatten, og advart mot å øke renta.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har fått med seg kritikken og forstår at høy rente er upopulært.
Det sa hun i politisk kvarter på NRK onsdag morgen.

– Det er noen ganger nødvendig å sette renten opp for at vi skal nå de målene vi har fått og sørge for at prisveksten over tid er lav og stabil, sier hun til NRK.

Økt rente kan være både upopulært og nødvendig, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NRK.

Eirik Dahl Viggen

– De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten vil holde seg oppe framover. Da må vi reagere. Derfor varslet vi før påske at det trolig ville bli nødvendig å sette renta opp.

Problematisk husleie

Et viktig poeng i kritikken til sjeføkonom Andreassen, er utviklingen i husleiene.

Andreassen har regnet seg fram til at husleie og boligkostnader nå utgjør rundt 30 prosent av den såkalte kjerneinflasjonen som Norges Bank styrer etter.

Problemet, ifølge Andreassen, er at renteøkninger over tid bidrar til å presse husleiene opp.

– Når renta settes opp, stiger kostnadene for å bygge. Tilbudet av nye boliger går derfor ned. Folk kan også by mindre for en bolig jo høyere boliglånsrenta er. Slik blir etterspørselen etter nye boliger redusert, sier han.

Boligbyggingen har falt kraftig de siste årene. Ifølge SSB må vi tilbake til i etterkant av finanskrisen i 2010 for å finne lavere antall fullførte boliger.

Mindre boligbygging fører til mangel på utleieboliger, og da stiger husleiene.

Og når de stiger og tar opp mer plass i regnestykket som Norges Bank bruker, altså kjerneinflasjonen, så vil det bli svært vanskelig å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent.

For da blir det trangt for prisene på andre ting, som blant annet mat, klær, transport og helse, til å stige.

– Det er feilslått politikk å presse økonomien til å vokse i en så saktegående marsjfart som gir så lav prisvekst som 1,2 prosentpoeng på alt annet enn husleier.

– Pause fra inflasjonsmålet

– Inflasjonsmålet har blitt en strammere tvangstrøye for resten av økonomien fordi husleier tar stadig mer plass, noe jeg ikke tror var intensjonen da inflasjonsmålet ble innført.

Andreassen mener det er på tide å revurdere hvordan pengepolitikken utarbeides og hva målet skal være.

Han har to mulige løsninger:

1. At staten må bygge flere boliger.

2. Droppe inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Jeg syns ikke inflasjonsmålet er viktig. Når det er krig så syns jeg vi skal ta en pause fra det, sier han.

Finansdepartementet jobber nå med å se på mandatet til Norges Bank.