Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

NTB

– Krigen i Midtøsten gjør at usikkerheten er større enn normalt, men vurderingen vår nå er at det trolig vil være nødvendig å sette renta opp på et av de nærmeste rentemøtene, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag formiddag.

Da hadde hun akkurat skuffet folk med dyre boliglån: Styringsrenta blir ikke kuttet. Snarere tvert imot.

Prisveksten er for høy. Og faren for at den skal skyte ytterligere fart så stor, at vi må belage oss på nye renteøkninger i nær framtid.

Styringsrenta ligger i dag på 4 prosent. Det tilsvarer en boliglånsrente på godt over 5 prosent. Med rentevarselet til Bache torsdag, er det fare for at boliglånsrenta på nytt kommer opp på 6-tallet før året er omme.

– Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank varsler renteøkninger allerede nå og ikke legger mer vekt på sysselsetting og den skadelige effekten oljeprissjokket har på økonomisk aktivitet, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

– Midt i fleisen

Han har advart mot å reagere med renteøkninger når økonomien blir utsatt for relativt kortvarige tilbudssidesjokk. Det skjedde da prisene skjøt i været under pandemien, da krigen i Ukraina brøt ut og Europa fikk akutt mangel på gass, og det skjer når krigen i Midtøsten fører til økte priser.

Sentralbanken må sitte helt stille i båten og ikke øke renta i sånne tilfeller, mener Bjørnstad.

– Det er dette vi har advart mot. Vi har visst at hyppigere tilbudssidesjokk vil komme, og nå har vi fått et mitt i fleisen, poengterer han.

Sentralbanksjefen har selv pekt på viktigheten av «demokratisk legitimitet og forankring av rentepolitikken». Høy sysselsetting må veie tyngre enn hensyn til lav inflasjon, mener LO-lederen.

– Arbeidsledighet må aldri brukes som et politisk verktøy i den økonomiske politikken. I motsetning til landene rundt oss, har vi i Norge tidligere klart å holde folk i arbeid og arbeidsledigheten lav. Men nå ser vi at ledigheten kryper oppover. Det kan aldri LO akseptere, sier Kine Asper Vistnes. 

Aktuelt: Toppøkonomer ut mot Norges Bank – vil ha lavere rente

Prisvekst, arbeidsledighet og krig

Ida Wolden Bache peker på tre punkter som har pekt seg ut siden rentemøtet i desember:

• Prisveksten har vært klart høyere enn anslått. Samtidig ventes det at lønnsveksten i år blir høyere enn anslaget i desember. Det vil trolig bremse nedgangen i prisveksten framover. På den annen side har krona styrket seg mye. En sterkere krone vil dempe prisveksten på varer som kjøpes fra utlandet.

• Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi synes å holde seg nær et normalt nivå. Arbeidsledigheten har vært litt lavere enn anslått i desember. Bedriftene i vårt regionale nettverk melder likevel at det er blitt litt lettere å få tak i arbeidskraften de trenger.

• Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene. Prisene på olje og gass har økt betydelig. Samtidig har internasjonale aksjeindekser falt og rentene steget både ute og hjemme. Høyere energipriser vil trolig redusere den økonomiske veksten ute og løfte prisveksten både ute og hjemme.

Kommentar: Det er på tide å diskutere avgiftene i Norge

I tråd med ekspertenes anslag

Uendret rente er i tråd med ekspertenes anslag i forkant, som har vist til at krigen mot Iran og det påfølgende energisjokket, samt en standhaftig høy inflasjon her hjemme, har snudd på alle tidligere prognoser og signaler.

I desember anslo Norges Bank at vi kunne se fram til ett eller to rentekutt i 2026. Deretter skulle det bli en gradvis nedgang til noe over 3 prosent styringsrente i løpet av 2028.

Men både i januar og februar har inflasjonen ligget høyere enn ventet, noe som har ført til en ny forventning om økt styringsrente framover.

Renta ble i fjor satt ned to ganger, fra 4,5 til 4 prosent. Første rentekutt kom i juni, før det kom ytterligere et rentekutt i september.