Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Folk ville hatt lavere rente på boliglånene sine hvis Norges Bank ikke hadde vært så opptatt av prisveksten, men tatt større hensyn til sysselsetting og verdiskaping.

Det mener sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunenes interesseorganisasjon KS.

Når Norges Bank går ut med sin beslutning om renta torsdag formiddag, vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache trolig opplyse at det ikke blir noe kutt i denne omgang.

Prisveksten ligger fortsatt langt over målet renta skal settes etter.

Det betyr, ifølge en lang rekke analytikere og økonomer, ikke bare at renta blir holdt uendret nå, men at sentralbanken kommer til å signalisere muligheten for at den vil bli satt opp igjen i løpet av året.

Styringsrenta ligger i dag på 4 prosent. Det tilsvarer gjengs boliglånsrente godt over 5 prosent.

Vil ha ny praksis

I likhet med sjeføkonomen i LO, ber Eika regjeringen om å justere reglene for hvordan Norges Bank skal sette renta.

I dag er sentralbanken for opptatt av prisveksten, mener han.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å evaluere Norges Bank mandat for pengepolitikken.

Det skjer etter en periode med 14 strake renteøkninger samtidig som prisene på varer og tjenester skjøt i været.

Et justert mandat kunne gitt lavere rente i fjor og forfjor, argumenterer Eika i sitt innspill til Finansdepartementet.

Det ville gitt billigere boliglån for folk som allerede sliter med priser som løper løpsk.

– Strengt tatt er det ikke mandatet det er så mye feil med. Det er praktiseringen jeg misliker, sier Eika til FriFagbevegelse. 

Fristen for Norges Bank å sende inn sine vurderinger av mandatet går ut denne uka.

Finansdepartementet skal konkludere om det er behov for å endre mandatet i løpet av høsten.

Rentegalopp mot 4,5 prosent

Rentegaloppen startet for drøyt fire år siden, og stanset ikke før styringsrenta til Norges Bank var på 4,5 prosent to år senere.

Allerede da advarte LO mot at høy rente legger en ekstra stein til byrden for arbeidsfolk som allerede sliter med skyhøy prisvekst.

– Jeg mener at regjeringen bør ta en prat med sentralbanksjefen for å klargjøre hvordan Norges Bank tolker mandatet sitt, sa sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til Aftenposten.

Prisveksten kom via dyrere varer fra utlandet. Importert inflasjon får ikke den norske renta gjort noe med – uansett hvor høy den er, har Bjørnstad påpekt ved flere anledninger.

Nå ber han regjeringen endre bestemmelsen sentralbanken styrer pengepolitikken etter.

– Hensynet til høy sysselsetting og produksjon må vektlegges tyngre og sidestilles med hensynet til stabil inflasjon, skriver han i sitt innspill til departementet. 

LO mener at høy rente i seg selv bidrar til økt arbeidsledighet – det motsatte av høy sysselsetting.

Misliker praktiseringen

Sjeføkonom Eika i KS er ikke nødvendigvis enig i alt Bjørnstad har ytret om norsk pengepolitikk.

Men når det kommer til rentesettingen – og beskjeden fra Finansdepartementet om hva som skal bety mest når sentralbanken skal sette renta – er han tilsynelatende helt enig.

Hadde Norges Bank tatt mer hensyn til målet om høy og stabil produksjon og sysselsetting, ville vi hatt lavere rente enn i dag, mener han.

Norges Bank har en «tendens til å oppleve et press» i økonomien som Eika ikke klarer å finne igjen.

Han anbefaler derfor å legge større vekt på realøkonomien enn på inflasjonen enn i dag.

– Hvis jeg fikk bestemme renta for et halvt år siden, så ville den helt klart vært lavere, kanskje også for ett år siden. Jeg vil gjerne at renta skulle vært lavere, for å si det sånn, sier han.

– Det ville vært særlig gunstig for byggenæringen, hvor det er mye ledig produksjonskapasitet. Det er mulig med høyere aktivitet generelt uten at det skaper overoppheting i økonomien, utdyper Eika.

Høy prisvekst – økt rente

I dag er beskjeden at Norges Bank skal sette renta med et mål om å holde prisveksten på rundt 2 prosent over tid.

Det er tallet som snakkes om hver gang rentekomiteen samles til møte.

Enkelt forklart skal Norges Banks kjøle ned økonomien når prisveksten er høy – ved å holde et rentenivå over normalen.

Hvis prisveksten ligger under målet, skal pengepolitikken stimulere til økt aktivitet gjennom rentekutt.

Det første har vært tilfelle siden prisveksten skjøt i været under pandemien.

Selv om prisveksten har gått mye ned siden toppnivået på 7,5 prosent i oktober 2022, ligger den fortsatt over målet.

Derfor er det ingen som venter at renta blir satt ned denne uka. Snarere tvert imot mener flere økonomer nå at sentralbanksjefen vil heve rentebanen.

Rentebanen er det sentralbanken mener er den mest sannsynlige utviklingen for renta framover, og en hevet rentebane betyr høyere rente over lengre tid.

– Presisering på sin plass

Men Norges Bank skal også bidra til «høy og stabil produksjon og sysselsetting», ifølge lovforskriften.

LOs sjeføkonom og hans kollega i KS mener dette aspektet systematisk blir underordnet inflasjonsmålet i pengepolitikken.

De får langt på vei støtte fra forsker Thomas von Brasch som leder Statistisk sentralbyrås gruppe for makroøkonomi.

Norges Banks tolkning framstår «i beste fall noe ensidig», mener han, med henvisning til forarbeidene og prosessen fram til ny sentralbanklov. 

Bakteppet for kronikken han og skrev i Aftenposten høsten 2022 var renteoppgangen som startet et år tidligere.

– En presisering av om målene er sidestilte eller ikke kan derfor være på sin plass, skrev han.

Von Brasch ønsker ikke å kommentere temaet ytterligere, men sier til FriFagbevegelse at det er bra at mandatet for pengepolitikken nå blir evaluert.