NTB

– Vi er opptatt av å ha rause ordninger for å redde arbeidsplasser i en krisetid, men det er ingen grunn til å være naiv, sier Hadia Tajik, nestleder og finanspolitisk talsperson i Ap, til NTB.

Tajik peker på at en lærdom fra tidligere økonomiske kriser, som finanskrisen, var at en del av aktørene som ble reddet av staten, endte opp med å bruke pengene på store bonuser, økte lederlønninger og store utbytter.

– Det kan vi bare ikke risikere igjen, sier hun.

Regjeringen la tirsdag fram en ny krisepakke på nærmere 18 milliarder kroner. Ap og LO vil at det skal stilles følgende krav til de bedriftene som skal motta støtte fra den nye kompensasjonsordningen:

* Ingen oppsigelser mens man mottar krisestøtte.

* Ingen utbytter, aksjetilbakekjøp eller bonusutbetalinger til ledere.

* Store virksomheter må inngå avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber gjennom pandemien.

– Disse kravene handler om at fellesskapets midler må brukes på det fellesskapet er opptatt av, nemlig å redde bedrifter og arbeidsplasser, sier Tajik.

Nedbemanning: Alle ansatte i Brav fikk tilbud om sluttpakke: – Samtidig vil det også skje en oppbemanning

– Må føle en klam hånd

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, støtter helhjertet opp om tiltakene. Han sier det er særlig forbudet mot oppsigelser som er viktig for arbeidstakerorganisasjonen.

– Når bedriftene tar imot disse pengene, da skal de ansatte permitteres og ikke sies opp, sier Eggum.

– Vi kan ikke godta at de sier opp sine ansatte samtidig som de har presset på for sjenerøse ordninger knyttet til permittering, sier han.

Eggum mener det er uproblematisk å stille disse kravene til næringslivet og peker på at stortingsflertallet gjorde det samme da oljepakken ble vedtatt før sommeren.

– Da ble det satt både miljøkrav og krav til at det skulle bygges i Norge, og at vi skulle følge dette tett opp. Det samme må du gjøre med hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen nå. De må kjenne en klam hånd som passer på at de ikke bare gjør som de er vant til å gjøre, sier Eggum.

Se hele lista: Dette er lønnsvinnerne de siste fem årene

Presses ned i stilling

Hadia Tajik sier kravene settes som forebyggende tiltak, ikke fordi man per i dag ser at mange bedrifter har gått til oppsigelser eller gitt store utbytter samtidig som de har fått statlig krisehjelp.

– Samtidig har jeg fått noen bekymringsfulle tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, som forteller at det finnes noen veldig kyniske aktører som bruker koronakrisen til å presse arbeidstakere ned i stillingsprosent, forteller Tajik.

– Disse gir muntlige forsikringer om at arbeidstakerne en dag vil få den samme stillingsprosenten igjen, men nekter å skriftliggjøre de samme løftene, og slik kan vi bare ikke ha det, sier hun.

Sykepleierforbundet: Sykehusene er ikke klare til å ta imot strømmen av pasienter i den andre koronabølgen

Ulike modeller

– Hvor lenge mener dere at et forbud mot oppsigelser, bonuser og utbytte skal vare for bedriftene?

– Her er Ap fleksible, det kan finnes ulike modeller, det viktigste er å oppnå målet som er å sikre arbeidstakerne, sier Tajik.

Hun sier en mulig modell er at forbudet gjelder mens man mottar støtte og en periode i etterkant, for eksempel hele det året man fikk støtten.

– Eller man kan betale seg ut av det igjen. Dersom bedriften først mottar støtte og så får hjulene til å gå rundt igjen, så kan man velge å betale støtten tilbake og så være fri for de forpliktelsene de har signert på, sier Tajik.

Kravene er en del av Aps alternative statsbudsjett, som ble lagt fram torsdag, og de vil bli fremmet som et såkalt verbalforslag i Stortinget når finansinnstillingen blir behandlet senere i høst.

Ap vil bruke 14,7 milliarder mer av oljefondet: Hvis ikke kan det raskt bli dyrt senere