Billigst mulige flyreiser har gått ut over sikkerheten for ansatte i lufta, mener Ap

Luftfartstilsynet må få tilstrekkelig med ressurser til å kunne ivareta et høyt sikkerhetsnivå i luftfarten, sier Arbeiderpartiet i sitt utkast til nytt partiprogram. Innspillet kom fra partilaget på Ensjø, Kampen og Vålerenga i Oslo. Sammen med Arbeidstilsynet, må det gjennomføres tilsyn med alle selskap som opererer i Norge, mener partiet.

Les også: Luftfarten må trolig fortsatt vente på krisepenger: – Helt uakseptabelt, mener LO-topp

Leder av Flyarbeidernes forening i Fellesforbundet, Gunnar Holm, vil ikke spekulere om Luftfartstilsynet har nok kompetanse til å overvåke arbeidsforhold i luftfarten. Men at de ikke har kapasitet nok, er han mer sikker på.

Dessuten ser det ut til at luftfartstilsynets opprinnelige planer om felles tilsyn med arbeidstilsynet ikke har latt seg realisere slik ambisjonene var.

– Jeg tror heller ikke de har det fokuset på arbeidsforhold som må kunne forventes av et ansvarlig tilsynsorgan. Sentrale verneombud på Gardermoen har ikke vært orientert om noen tilsyn. Vi har i alle fall ikke hørt eller sett rapporter om det, sier Gunnar Holm til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

– Hvis du ser på de tilsynsområdene Luftfartstilsynet selv beskriver, er heller ikke arbeidsforhold blant flygende arbeidstakere områder som nevnes spesielt, legger han til.

En rapport fra Riksrevisjonen fra 8. oktober 2019 konkluderte at målene til tilsyn ikke oppfylles på en god nok måte. «Viktige forutsetninger for effektiv drift er ikke på plass, og dette må følges opp av Samferdselsdepartementet», lød det i rapporten.

Se også svar fra Luftfartstilsynet lenger nede i saken.

Flere oppgaver

For 10 år siden fikk Luftfartstilsynet en tilleggsoppgave av Staten. Da fikk tilsynet også ansvaret for arbeidslivet i luftfarten, i tillegg til å følge opp internasjonalt regelverk for luftfart, og hvordan det forvaltes i Norge i samsvar med regelverket. Det meste av luftfarten i Norge, det være seg fly, helikoptertrafikk, luftsport og til og med droner, er under tilsynets ansvarsområde.

– De har alt med det som svever å gjøre. Det er kjernekompetansen deres. Men mye har skjedd i luftfarten de siste 10 årene. Det er lett å se at det ikke bare er verdige lønns- og arbeidsvilkår innenfor luftfarten. Derfor er vi ikke sikre på om vi har et tilsyn som er i stand til å ta seg av de oppgavene de blir tildelt og at de gjør det proaktivt og godt nok, mener Holm.

– Når vi har tatt dette inn i programmet, er det en anerkjennelse av innspill fra folk som Gunnar, som er både tillitsvalgt og politisk aktiv i lokallag som Ensjø, Kampen og Vålerenga. Luftfarten er en utfordring. Verden har forandret seg veldig mye siden 2010. Spesielt gjelder det luftfarten, hvor vi har sett en eksplosjon av halvseriøse eller direkte useriøse selskaper som opptrer også her hjemme, sier Rina Mariann Hansen, som har sittet i programkomiteen i Arbeiderpartiet.

Til daglig er hun byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo.

– Liberaliseringen innenfor luftfarten er en villet utvikling, men ikke i nærheten under betryggende kontroll. Billigst mulige reiser har sin pris, med massivt press på lønns- og arbeidsvilkår og mest mulig effektiv flytid. Man har ikke vært flinke nok til å sette ansvarlige rammer for disse virksomhetene. Du kan i prinsippet enkelt starte virksomhet på en flyplass, om du har en avtale med en aktør eller et flyselskap – uten å ha et eneste menneske ansatt. Du trenger bare å være en lovlig registrert virksomhet, få godkjenning fra Avinor, så er du i gang, sier Gunnar Holm.

Les også: Frankrike har allerede gjort det. Nå mener Flygerforbundet at Norge også må stille krav til utenlandske flyselskap

To selskap seriøse

Initiativet er helt uavhengig av inntoget til det ungarske lavprisselskapet Wizz Air i Norge.

– Generelt kan jeg si at det normalt har vært to selskaper i Norge som det er «greit» å reise med, Widerøe og SAS. Men også her opplever vi nå krevende utfordringer rundt anerkjente lønns- og arbeidsvilkår, mener Holm.

– Norwegian er et lavprisselskap, men mener selv å være innenfor norske arbeidslivsregler. De har tariffavtaler og fagforeninger, men det hjelper ikke hvis de ansatte ikke har Norwegian som sin arbeidsgiver. De har søksmål mot seg flere steder i verden, der de ikke anerkjenner arbeidsgiveransvar, men har under pandemien slått selskapene konkurs, slik at disse sakene har havnet i løse lufta. I Spania ble 1300 oppsagt, uten at Norwegian innrømmer arbeidsgiveransvar slik at de ikke hadde rett på de sosiale rettighetene overtallige normalt skal ha, som lønn under oppsigelsestid og deretter trygdeytelser fra staten. Dette glemmer vi veldig raskt. Det er lavprisselskapenes forretningsmodell. Når billettprisene skal lavest mulig, er det lønns- og arbeidsvilkårene som først ofres, mener Gunnar Holm.

– Hva skal man med fagforeninger, hvis man ikke har forhandlingsrett med arbeidsgiver? I forhold til Wizz Air har vi kun en viktig oppgave – organisere våre kolleger og ansatte. Her må Norsk Flygerforbund og Kabinansattes forbund aktivt på banen, mener Holm.

Lavprisfly: Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Flysikkerhet viktig

Første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval, er pilot i SAS og har ansvar for nasjonale og internasjonalt flysikkerhetsarbeid både i forbundet og LOs luftfartsutvalg. Han viser til at det er stadig færre organ som hjelper Luftfartstilsynet med tilsyn. Dermed blir det stadig økt fokus av flysikkerheten, og ikke arbeidsforholdene.

– Viktige forutsetninger for en effektiv drift er ikke på plass. Det har til og med Riksrevisjonen konkludert med. Målene oppfylles ikke på en tilfredsstillende måte, sier Jo Bjørn Skatval til FriFagbevegelse.

Norsk Flygerforbund har lenge uttrykt bekymring for om Luftfartstilsynet får de nødvendige ressurser som trengs for å kunne gjennomføre sine kjerneoppgaver.

– Derfor har vi ved flere anledninger tatt opp at Luftfartstilsynet må tilføres nødvendige ressurser for å kunne tilpasse sitt viktige tilsynsarbeid til utviklingen innen luftfart, sier Skatval.

Han mener det er behov for større ressurser og mer kompetanse og viser blant annet til en arbeidsmiljøundersøkelse i sivil luftfart fra 2015.

Undersøkelsen viser at ansatte i deler av bransjen opplever at de har et utfordrende arbeidsmiljø sammenlignet med landet for øvrig.

Noen punkter fra undersøkelsen:

* Totalt 34 prosent av besetningsmedlemmene og 2 av 10 piloter svarer at de regner med å søke ny jobb i løpet av de neste par årene.

* Kabinbesetning utmerker seg med en høy andel nakke- og skuldersmerter relatert til nåværende jobb, med henholdsvis 22 prosent som angir ganske plaget og 18 prosent svært plaget.

* 4 av 10 piloter og 6 av 10 kabinansatte i fast arbeidsforhold har gått på jobb to ganger eller mer i løpet av siste 12 måneder selv om de var så syk at de egentlig burde ha holdt seg hjemme.

* Kun 2 av 10 piloter og 1 av 10 kabinansattes opplever at de får tilstrekkelig

hvile og avkobling mellom arbeidsdagene når en ser bort fra søvn og sammenlignet med landsgjennomsnittet som er 7av 10,

* På store rutefly føler 7 av 10 piloter og mellom 8 og 9 av 10 kabinansatte seg fysisk utmatter etter endt arbeidsperiode.

* Videre svarer 15 av pilotene at de i liten grad anser at de har tid til å utføre jobben på en arbeidsmiljømessig sikker måte.