Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Vårens pensjonsforlik, omfattet alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og Rødt.

Forliket innebærer blant annet at:

• fra 2026 skal pensjonsalderen økes gradvis for årskullene som er født fra 1964 og utover,

• uføre skal få økt alderspensjon,

• det innføres en ny sliterordning for de som går av tidlig og

• skattefradraget for privat pensjonssparing økes.

Rødt var enig i mye av dette, men valgte likevel å hoppe av forhandlingene før partiene landet enigheten.

Et halvt år etterpå er arbeidspolitisk talsperson og lederen av programkomiteen til Rødt, Mímir Kristjánsson, klar på at det var en riktig avgjørelse.

– Det forlikspartiene ble enige om er ikke sosialt bærekraftig. Vi vil forsøke å få en omkamp så raskt som mulig. Vi ønsker å gjenreise pensjonskampen, sier Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

Vil heve minstepensjonen

Rødt er fortsatt mot levealdersjusteringen.

Levealdersjusteringen ble innført under den store pensjonsreformen i 2011. Det innebærer at opptjent pensjon fordeles på antall år årskullet ditt er forventet å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn for å oppnå samme pensjon.

Rødt mener det er usosialt og uakseptabelt at mange som er utslitt og har få leveår igjen når de blir pensjonister, samlet får en pensjon under 50 prosent av tidligere inntekt. Mens andre med mindre belastende arbeid og høyere forventet levealder, kan få en vesentlig høyere pensjonsytelse.

– Det er en fattigdomsfelle. Kvinner rammes hardest.

– At opptjening av alderspensjonen i folketrygden stanses tidligere for uføre, reduserer deres alderspensjon betydelig. Folketrygden skal være bærebjelken i pensjonssystemet. Det er usosialt at en stadig større del av pensjonssystemet blir privatisert, mener han.

– Vi må få en ny garantipensjon som løfter minstepensjonistene, mener Mímir Kristjánsson.

Det kommer fram i forslaget til nytt partiprogram som Rødt la fram fredag.

Spår pensjonsopprør

Rødt-profilen mener pensjonsforliket ikke kan ende med at folk sitter igjen med en så lav pensjon som det ser ut til nå.

I pensjonsforliket er det lagt inn en forutsetning om at endringene skal evalueres om ti år. LO har presisert at de ikke har godtatt noe annet enn at den normerte pensjonsalderen øker med ett år – altså fra 67 til 68 år – og at tidligste aldersgrense for avgang øker fra 62 til 63 år i ti-årsperioden. Rødt vil evaluere tidligere.

– Vi kan ikke vente 10 år med å ta omkampen, hevder han.

Rødt-profilen er klar på at vi kan få et stort pensjonsopprør i Norge. Kristjánsson viser til at de som vil bli rammet hardest av dette ennå ikke er blitt pensjonister.

– De har ikke begynt å merke dette ennå. Hvis du ser til utlandet er pensjon kimen til store opprør og mobiliseringer. Dette er en ekstremt viktig sak hvor mange kommer dårlig ut, sier Mímir Kristjánsson, og viser til Tyskland og Frankrike som eksempler på land der det har vært sosial uro blant annet som følge av endringer i pensjonen til folk.

Ros til Ap

Rødt-politikeren registrerte med tilfredshet program-lekkasjen fra arbeidsminister Tonje Brenna og Arbeiderpartiets programarbeid. Ap vil pålegge arbeidsgiverne å spare mer i tjenestepensjon til de ansatte.

I dag må arbeidsgiverne spare minst to prosent av lønna i obligatorisk tjenestepensjon (OPT). Aps programkomité vil foreslå at det lages en plan for en gradvis opptrapping av minstesatsen i OTP.

Dette skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Rødt støtter dette, og mener det er viktig å heve minimumssatsen for alle.

– Høytlønte har jo allerede minst fire prosent, bemerker Kristjánsson.