Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

De færreste av oss opplever at arbeidsgiveren trikser og fikser med lønna vår.

Men det fins noen som ikke utbetaler som avtalt, som betaler for lite i forhold til det som er avtalt eller altfor seint.

Noen dropper også feriepenger. Dette er lønnstyveri og er forbudt i Norge.

– Vi blir dynga ned av saker om lønnstyveri, forteller organisasjonsarbeider Boye Ullmann i Bygningsarbeidernes fagforening.

Ullmann har mange års erfaring med å hjelpe arbeidere som har opplevd at de ikke får lønna si.

Han fikk sin første sak i 2006 da flere snekkere og tømrere fra Litauen på jobb i Norge opplevde at norske sjefer stakk av med pengene deres.

Under følger noen råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på.

1. Send lønnskrav til arbeidsgiveren din

Det er avgjørende at du krever pengene du ikke har fått utbetalt fra arbeidsgiveren din. Det heter lønnskrav, og det må du sende til arbeidsgiveren.

Her finner du et skjema for lønnskrav som du kan printe ut og fylle inn. Bygningsarbeidernes fagforening har lagd skjemaet.

Dette bør lønnskravet inneholde:

• Regn ut hvor mye lønn og feriepenger du mener at arbeidsgiveren skylder deg. Bruk timelister, lønnsslipper og arbeidskontrakten din som dokumentasjon.

• Perioden du ikke fikk lønn for – skriv fra datoen perioden startet til datoen den sluttet.

• Renter på forsinket lønn: Arbeidsgiver skal også betale deg renter i tillegg til den uteblitte lønna, ifølge lov om renter ved forsinket betaling. Forsinkelsesrenta er nå på 11,75 prosent.

• Be om at arbeidsgiver betaler totalbeløpet (lønn, feriepenger og renter) til din bankkonto. Skriv ned ditt kontonummer.

• Gi arbeidsgiveren frist på én uke til å betale.

• Du kan også be om at arbeidsgiveren betale via postanvisning til din boligadresse. Skriv i tilfelle ned din boligadresse.

• Til sist skriver du: Hvis tilgodehavende lønn og feriepenger ikke er mottatt innen fristen, vil jeg vurdere å forfølge kravet rettslig.

• Når du har fylt inn alle opplysningene i lønnskravet, bør du sende kravet som «rekommandert brev» til arbeidsgiveren. Det betyr at du får dokumentasjon på at du har sendt brevet, noe du ikke får om du bare setter på et vanlig frimerke. Rekommandert brev koster fra 227 kroner.

2. Kontakt fagforeninga di

Selv om du har sendt inn lønnskrav, er det slett ikke sikkert at arbeidsgiveren vil eller kan betale lønna di.

Da er prosessen videre som oftest veldig komplisert. Det er greit å få hjelp av jurister.

Som medlem i en fagforening, har du rett på juridisk hjelp fra fagforeninga, for eksempel til å kreve inn ubetalt lønn.

3. Ikke medlem? Fagorganiser deg

Til arbeidere som ikke er medlem i en fagforening, sier Boye Ullmann veldig kort:

– Du må melde deg inn i en norsk fagforening.

I utgangspunktet skal du være medlem allerede før du ber fagforeninga om hjelp.

Ullmann sammenligner det med å ha bilforsikring: Du må ha betalt forsikringa for å få penger når ulykken inntreffer.

I flere år hjalp Bygningsarbeidernes fagforening også arbeidere som ikke var medlemmer med å kreve inn lønn fra arbeidsgivere som ikke betalte lønna de hadde krav på.

Fagforeninga måtte slutte med det.

– Vi hjelper bare fagorganiserte. Vi har ikke kapasitet til mer, sier organisasjonsarbeideren.

4. Her kan du be om gratis rettshjelp

Du kan også be om gratis juridisk hjelp hos frivillige organisasjoner:

Caritas

Jussformidlingen

Jussbuss

JURK – Juridisk rådgivning for kvinner

5. Hvis arbeidsgiveren ikke vil betale lønna innen fristen du har satt

Da kan du ta saken til Forliksrådet i kommunen hvor arbeidsgiveren din holder til, opplyser Nav.

I forliksrådet kan du få hjelp til å skrive en «forliksklage». Rådet kaller deg og arbeidsgiveren inn til et forliksmøte. I forliksrådet kan saken bli løst ved forlik eller ved dom. 

Her finner du forliksrådet i riktig kommune.

Hvis saken ikke blir løst i forliksrådet, kan du ta saken videre til retten.

Du bør da få juridisk hjelp for å finne ut om det er grunnlag for å ta saken til retten. Se lista over frivillige organisasjoner som tilbyr gratis rettshjelp over.

6. Hvis arbeidsgiveren ikke kan betale lønna di, må hen slås konkurs

Man kan få dekket lønn- og feriepenger fra lønnsgarantiordningen til Nav. Det er en omstendelig prosess.

Hvis du ikke har fått lønn og feriepenger fordi arbeidsgiveren din ikke kan betale, kan du selv be tingretten åpne konkurs hos arbeidsgiveren din.

Hvis tingretten åpner konkurs, kan du søke om å få dekket lønn og feriepenger gjennom lønnsgarantiordningen i Nav.

Den enkleste måten å få åpnet konkurs på, er at du og arbeidsgiveren din sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiveren din bekrefter at hen ikke kan betale. Det er ikke alltid arbeidsgiveren vil det.

Nav påpeker at det er regler for hvor gamle krav om lønn- og feriepenger kan være for at Nav kan dekke dem med lønnsgarantiordningen.

Nav råder derfor folk til å selv be om at tingretten åpner konkurs, og ikke venter på at andre skal gjøre det. Du risikerer at Nav ikke dekker kravene dine, hvis du venter for lenge, opplyser Nav.

Du kan lese mer om prosessen på Navs nettsider om lønnsgarantiordningen.