Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Dette er den første dommen av sitt slag, etter at lønnstyveri ble tatt inn i straffeloven.

Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2022 og gjør det uttalt straffbart for en arbeidsgiver ikke å betale sine ansatte den lønna som de har krav på.

15.000 kroner i måneden

Det var tilbake i juni 2020 at kvinnen begynte som serveringspersonale hos den aktuelle restauranten i Askim i Østfold.

Hun arbeidet seks timer, seks dager i uka. For dette fikk hun stort sett utbetalt 15.000 kroner i måneden fram til hun sluttet i jobben etter to år.

I serveringsbransjen er det allmenngjort lønn. Det vil si at det ikke er lov til å betale under minstelønna i tariffavtalen for bransjen. Det siste året hun jobbet var minstelønnssatsen for serveringsbransjen 175,45 kroner i timen.

Den lønna hun mottok lå langt under det hun hadde krav på.

Retten i Oslo tingrett kom fram til at i de to årene hun hadde jobbet, hadde hun fått 160.000 kroner for lite. Dessuten hadde hun heller ikke fått feriepenger.

Til sammen utgjør dette 243.600 kroner.

Den tiltalte tilsto samtlige forhold i retten, og ble også dømt til 30 dagers betinget fengsel. Dommen var enstemmig og kommer ikke til å bli anket.

Selv om det er staten som får pengene i første hånd, vil summen bli utbetalt seinere til den underbetalte serveringsdamen.

Mye lest: Geir Martin varslet om at vektere jobbet 150 timer uten lønn: Ble sagt opp på dagen

Avslørt av rutinekontroll

LO-advokatene var på sin Facebook-side de første til å omtale dommen.

Det var Arbeidstilsynet som under en rutinekontroll oppdaget at lønna til serveringspersonalet lå godt under allmenngjort lønn.

Timelønna var rundt 105 kroner timen, mens allmenngjort lønn lå 70 kroner høyere.

Det var a-krimsenteret i Oslo og Akershus som gjennomførte en kontrollen, og Arbeidstilsynet som avslørte lønnstyveriet.

Aktor i saken var Andreas Meeg-Bentzen, som er a-krimsenterets faste påtalejurist. Restauranteierens forsvar var Steinar Holden.

Mye delt: Ansatte mener sjefen skylder dem 800.000 i lønn

Flere saker på gang

Lov om lønnstyveri ble vedtatt våren 2021 etter forslag fra arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. Forslaget ble fremmet av Fagforbundets leder Mette Nord.

Røe Isaksen ville først ha bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men etter at fagbevegelsen i høringsrunden hadde krevd at det skulle inn i straffeloven, ble det to bestemmelser i straffeloven, en paragraf for lønnstyveri og en for grovt lønnstyveri.

Det er flere lønnstyverisaker på gang i rettssystemet. Det er tatt ut tiltale mot innehaveren av et transportfirma for å stjålet til sammen 560.000 kroner fra 15 ansatte.

Denne saken kommer opp i Oslo tingrett 9. januar. 

Aktuelt: Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven i Norge