Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Et av de viktigste prinsippene i en rettsstat og i et demokrati er likhet for loven. Men ikke alle er like for loven i Norge nå, og det er et alvorlig problem for demokratiet.

Han liker egentlig ikke å bruke så sterke ord, lederen i Fair Play Bygg Oslo og omegn. Men nå mener Lars Mamen det er dokumentert godt nok:

– Hvis for eksempel Nav og staten mener at de har betalt ut penger til noen som kanskje ikke skulle hatt trygdepenger, blir det raskt slått ned på. Da greier staten å få sakene kjapt til retten.

Men systemet må også virke når arbeidsgivere stjeler lønn fra ansatte, påpeker Mamen.

– Vi har godt dokumenterte saker om lønnstyveri som vi har varslet videre om. Ingen av dem har kommet opp i retten ennå. Arbeidstakerne dette gjelder, forstår ikke hvorfor.

– Klassejus

– Dette minner om «klassejus», sier Mamen.

Klassejus er trolig en forkortet form av ordet klassejustis.

Det betyr at rettssystemet ikke fungerer etter prinsippet om likhet for loven, ved at personer i lavere sosiale klasser eller ressurssvake personer har dårligere forutsetninger i møte med rettsapparatet.

Fair Play Bygg har hittil i år registrert 82 saker om mulig arbeidslivskriminalitet, 25 av sakene gjelder mulig lønnstyveri, men lønnstyveri er ofte en del av problemet også i de andre sakene.

Det er utenlandske ufaglærte arbeidstakere med dårlig økonomi som blir utnytta. De er fra Ukraina, Romania, Moldova og andre land sør og øst i Europa. Arbeidsgiverne er i mange tilfeller landsmenn som har etablert et firma i Norge, ifølge Fair Play Bygg.

Lønnstyveri er nå ifølge Mamen den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet.

– Det er det aller enkleste, å stjele fra den svakeste parten. Det er mye mer risikabelt å drive med skattejuks eller underslag av offentlige penger. Der virker systemet. Slike kriminelle blir tatt, sier Mamen.

Slipper unna straff

Samfunnsøkonomen Natasza Katarzyna Bogacz slo nylig alarm om lønnstyveri. Hun jobber i hjelpeorganisasjonen Caritas, som har registrert rekordmange saker om mulig lønnstyveri hittil i år.

De to siste årene har de registrert til sammen rundt 350 saker om mulig lønnstyveri.

Fair Play Bygg tegner det samme bildet: I fjor registrerte de rundt 300 saker.

Jussbuss registrerte tilsammen 204 saker om lønn, feriepenger, lønnstrekk og overtid i 2022. I de aller fleste av disse sakene handler det om lønnstyveri, forteller Shila Khayrollahzadeh i arbeidsrettsgruppen i Jussbuss.

Millie Famestad/Jussbuss

Jussbuss registrerte til sammen 204 saker om lønn, feriepenger, lønnstrekk og overtid i 2022. Det handlet om lønnstyveri i de aller fleste sakene, ifølge Shila Khayrollahzadeh i arbeidsrettsgruppen der.

Det er ofte utenlandske arbeidere som kontakter dem, fortalte Khayrollahzadeh til FriFagbevegelse i februar.

– Helt vanlige arbeiderfolk.

I en ny rapport tegner Økokrim det samme bildet: Indikasjoner på lønnstyveri utgjorde et flertall av tipsene politiet mottok om arbeidslivskriminalitet i perioden september til desember 2022.

Arbeidstilsynet hadde registrert 90 saker om lønnstyveri da FriFagbevegelse kontaktet dem mot slutten av fjoråret. Ingen av sakene var politianmeldt.

Økokrim og de aller fleste politidistriktene meldte da om 0 registrerte lønnstyveri-saker.

Håper på a-krimsenter

Lars Mamen i Fair Play Bygg tror at mange i politiet ikke har forstått den nye lovparagrafen mot lønnstyveri.

– A-krimsenterne gjør et godt arbeid, men vi forventer at de alvorlige sakene kommer for retten. Jeg håper a-krimsenteret og etatene kommer videre med noen av de godt dokumenterte sakene vi har levert.

Høyre-nestleder Henrik Asheim, som også sitter i arbeids- og sosialkomiteen, er mer kritisk til a-krimsamarbeidet.

– De må bli bedre på informasjonsdeling og være mer oppsøkende ute felt, sa han til Nettverk i februar.

En evaluering av a-krimsamarbeidet viser at det ikke har resultert i flere siktelser, og pengebeløp sikret gjennom arrest og utlegg har gått ned, ifølge en rapport fra KPMG.

Rapporten skal presenteres på et Fafo-seminar 7. juni. Der skal Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet også stille.

Det har foreløpig ikke lyktes FriFagbevegelse å intervjue leder Gro Smogeli i a-krimsenteret i Oslo til denne saken.

– En skam for norsk arbeidsliv

– Det er en skam for norsk arbeidsliv at lønnstyveri får bre om seg, sa SV-politiker Freddy André Øvstegård til FriFagbevegelse nylig. Han har fått hele arbeids- og sosialkomiteen med seg på et forslag for å bekjempe arbeidslivskriminalitet som blir behandlet i Stortinget 1. juni.

Lars Mamen i Fair Play Bygg liker forslaget.

– Og jeg liker at det ser ut til at partiene nå konkurrerer om hvem som er tøffest på a-krim.

Mamen understreker at høyresida ikke er mindre progressiv enn regjeringa, venstresida eller fagbevegelsen når det gjelder å slå ned på arbeidslivskriminalitet.

– Også de ansvarlige på høyresida skjønner jo at arbeidslivet ikke kan forfalle til mafiatilstander og kriminalitet, sier Mamen.

Han applauderer spesielt forslaget fra Høyre-topp Henrik Asheim om at staten bør overta kravet i lønnstyveri-saker.

Solidaransvar

Mange arbeidere fra Polen er vant til å avtale ting muntlig, fortalte prosjektrådgiver Natasza Katarzyna Bogacz i Caritas til FriFagbevegelse.

Prosjektrådgiverens første bud: Ha alt skriftlig.

Det gjelder for eksempel avtale om ferie.

Lars Mamen mener både Caritas, fagbevegelsen og andre også må være mer oppmerksomme på lovparagrafen om solidaransvar.

Poenget med solidaransvar er at lønnskravet kan rettes oppover i kontraktskjeden, og ikke til arbeidsgiveren.

En ansatt kan kreve penger utbetalt ikke bare fra arbeidsgiveren, men gå høyere opp i systemet: Til leverandør eller underleverandør som setter ut arbeid eller leier inn arbeidstakere.

Men paragrafen har ifølge Mamen en stor svakhet: Lønnskravet forfaller etter tre måneder.

– Så hvis du er blitt lurt av arbeidsgiveren din over flere måneder, og så prøver lykken i en annen bedrift, da må du sørge for å fremme lønnskravet før tre måneder etter at lønna di fra den forrige arbeidsplassen er forfalt, advarer Mamen.