Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Fire tidligere ansatte mener telekom-bedriften Fibertec stjal lønna. De anmeldte sjefen til politiet i august i fjor.

– Lønnstyveri, mener EL og IT Forbundet, som støtter anmeldelsen.

Bakgrunn: Telenor brukte selskap som er anklaget for lønnstyveri

Ikke fått ei krone

Rett før jul i fjor fikk de fire kollegene medhold i tingretten da de begjærte Fibertec konkurs.

I retten lovte daglig leder Christoffer Amundsen å betale feriepenger på 87 000 kroner til dem samme dag.

Men han betalte ingenting av det han lovte i retten, forteller de fire kollegene nå. De har ennå ikke fått ei krone av det de krever.

Fibertec-sjefen vedgikk i retten at han skylder feriepenger, men er ikke enig i kravet på en halv million kroner.

Han skriver i en sms til FriFagbevegelse at vi skal få svar i løpet av 14 dager.

Høyre-topp: Staten kan overta kravet

Henrik Asheim mener at staten bør kunne overta kravet i saker der det er åpenbart lønnstyveri.

Asheim er nestleder i Høyre og sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Det er tøffere for dem som utsetter noen for lønnstyveri å ha staten som motpart, enn å ha konflikten med den enkelte ansatte.

Asheim opplyser at det er Jussbuss som spesielt har løftet denne problemstillingen for Høyre.

Fibertec-saken illustrerer noe Høyre vil gjøre noe med, mener partiets nestleder Henrik Asheim. Det handler om maktforskjellen mellom fire arbeidstakere som trenger pengene, og en arbeidsgiver med mye makt, mener han.

Herman Bjørnson Hagen

– Jussbuss er i kontakt med en del mennesker som havner i store problemer fordi de ikke får utbetalt den lønna de skal ha.

Høyre-nestlederen påpeker at selv om beløpet er lite for bedriften, kan det være helt avgjørende for den enkelte arbeidstaker. 

– Folk kan ende opp med forbrukslån eller andre utgifter som er helt urimelige med tanke på at de skulle hatt lønna si.

Jussbuss registrerte tilsammen 204 saker om lønn, feriepenger, lønnstrekk og overtid i 2022, opplyser daglig leder Eskil Vik Urdal.

I de aller fleste av disse sakene handler det om lønnstyveri, forteller Shila Khayrollahzadeh i arbeidsrettsgruppen i Jussbuss.

Jussbuss registrerte tilsammen 204 saker om lønn, feriepenger, lønnstrekk og overtid i 2022. I de aller fleste av disse sakene handler det om lønnstyveri, forteller Shila Khayrollahzadeh i arbeidsrettsgruppen i Jussbuss.

Millie Famestad/Jussbuss

– En arbeidstaker står ganske alene

Løsningen bør etter Asheims mening bli at den som er skadelidende for lønnstyveri, skal få pengene inn på konto. Raskt. Av staten.

– Så kan staten eventuelt kjøre en rettssak eller prosess mot arbeidsgiver i etterkant, for å få inn pengene, sier Asheim.

Han er overbevist om at det er mulig å skille åpenbare saker fra mindre åpenbare saker om lønnstyveri.

– Hvem skal avgjøre hva som er en åpenbar sak?

– Det er det vi jobber med nå. Vi skal avgrense alle disse tingene.

– Men vil ikke kriminelle aktører få mer spillerom hvis de vet at staten overtar lønnskrav?

– Den siste du vil skylde penger, er staten. Staten er hard på å kreve inn de pengene. En arbeidstaker står ganske alene.

Lønnsgarantiordning: Ingen garanti

Det finnes en statlig lønnsgarantiordning i Norge i dag.

Den skal sikre at du får utbetalt lønn, feriepenger og annen betaling for arbeid som du har til gode når arbeidsgiveren ikke kan betale, for eksempel ved konkurs.

Men du kan for eksempel ikke få dekket lønnskrav som har forfalt tidligere enn 12 måneder før fristdagen. Fristdagen er den dagen kravet om åpning av konkurs kom til tingretten.

Og saker om lønnstyveri tar tid. Veldig lang tid, forteller advokater og andre FriFagbevegelse har snakket med.

LO-advokat Katrine Rygh Monsen er godt kjent med det hun omtaler som «problemet med lønnsgarantiordningen».

Monsen var advokat for de fire tidligere kollegene i Fibertec da saken var oppe i Østre Innlandet tingrett rett før jul.

– Jeg har selv erfaring med at ansatte mister sine krav fordi man har brukt lang tid på å forfølge bestridte lønnskrav i forliksråd og tingrett, hvor bedriften deretter går konkurs, og det er gått mer enn 12 måneder og de ansatte får ikke noe fra lønnsgarantien. Dette er selvsagt svært uheldig, sier Monsen.

Men det problemet er løsbart, mener Henrik Asheim i Høyre.

– Det offentlige bør komme inn mye tidligere, og overta kravet. Så kan arbeidsgiveren og det offentlige gjøre opp seg imellom i ettertid.

LO-advokat Katrine Rygh Monsen er godt kjent med det hun omtaler som «problemet med lønnsgarantiordningen». Monsen var advokat for de fire tidligere kollegene i Fibertec.

Sissel M. Rasmussen

Politiet skyver på Fibertec-saken

Straffesaken om mulig lønnstyveri i Fibertec ligger hos avsnittet for økonomi og miljøkriminalitet i Innlandet politidistrikt. Det har den gjort siden august i fjor.

Politiet regnet med at etterforskningen skulle være ferdig på nyåret, fortalte politiinspektør Richard Røed i desember i fjor.

Slik blir det ikke.

– Vi håper å få saken avgjort i løpet av våren, sier Røed nå.

Saken tar tid fordi de 14 ansatte også jobber med 400–500 andre saker, forteller han.

– Denne her saken blir tatt litt innimellom, sier Røed.

Høyre-leder Henrik Asheim er forsiktig med å uttale seg om Fibertec-saken, ettersom politiet etterforsker den.

– Når det er sagt, så illustrerer den noe vi vil gjøre noe med. Det handler om maktforskjellen mellom fire arbeidstakere som trenger pengene, og en arbeidsgiver med mye makt. De ansatte har gjort en jobb og skal ha lønn for det. Men så blir de maktesløse i systemet.

Skatteetaten: Bør bli lettere å dele info

Fibertec gikk konkurs i slutten av desember i fjor. Tidligere Fibertec-sjef Christoffer Amundsen har startet opp et nytt firma, igjen. Det skjedde 3. januar i år, ifølge Proff Forvalt, som har notert 34 betalingsanmerkninger på Fibertec. I tillegg til blant annet fire panteheftelser fra Skatteetaten. Innehaveren er notert med 3 konkurser.

Skatteetaten kommenterer ikke enkeltaktører, understreker skattekrimsjef Erik Nilsen overfor FriFagbevegelse.

– Men på generelt grunnlag kan vi si at Skatteetaten ønsker at det skal bli lettere med deling av seriøsitetsinformasjon, altså opplysninger som sier noe om tilbyders seriøsitet.

Skatteetaten ønsker at det skal bli lettere med deling av seriøsitetsinformasjon, altså opplysninger som sier noe om tilbyders seriøsitet, understreker skattekrimsjef Erik Nilsen.

Andreas Agasøster Vatnøy, Skatteetaten

Det vil ifølge Nilsen sikre at innkjøpere og forbrukere lettere kan gjøre kvalifiserte valg av hvem de velger å kjøpe tjenester av, sikre like konkurransevilkår og gjøre det vanskeligere for useriøse og kriminelle å få oppdrag.

– Men for at vi skal kunne sammenstille og dele mer av den informasjonen vi sitter på, krever det regelverksutvikling, påpeker skattekrimsjefen.

Det er noe Skatteetaten vil ha på plass så snart som mulig.

Les mer: Arbeidstilsynet får flere verktøy for å hindre arbeidskriminalitet

Høyre: Forslag til våren  

Høyre vurderer nå flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet, opplyser Henrik Asheim.

– Stortingsgruppen jobber nå med en større pakke på feltet, både for å hindre arbeidslivskriminalitet, og også sørge for at de som utsettes for det får den hjelpen de skal ha raskt.

Partiet vil komme med forslag til Stortinget i løpet av våren. De ser blant annet på KPMG sin evaluering av a-krimsentrene.

– Sentrene er en god idé, men de må bli bedre på informasjonsdeling og være mer oppsøkende ute felt i stedet for å bare håndtere sakene underveis. Vi ser på mange av rådene som KPMG kommer med. Vi kommer med forslag raskt til Stortinget, for å følge opp den rapporten, lover Asheim.

Fair Play Bygg Norge har registrert 812 saker om arbeidslivskriminalitet i 2022, opp fra 746 i 2021, ifølge leder i Oslo og omegn, Lars Mamen.

Leif Martin Kirknes

– Helt vanlige arbeiderfolk

Det var Nora Garder Arnkværn i Jussbuss som kontaktet Høyre-nestleder Henrik Asheim om lønnstyveri.

– Lønnstyveri er et kjempeviktig og utfordrende tema, mener Arnkværn, som skrev om det på en blogg for Rettspolitisk forening da hun jobbet i Jussbuss.

Det er Shila Khayrollahzadeh i arbeidsrettsgruppen i Jussbuss enig i.

– Det er hårreisende at arbeidstakere har så dårlig vern, sier hun.

Bakgrunn: Politiet mangler trening i saker om lønnstyveri, mener advokat

Mange lar ifølge Khayrollahzadeh være å hevde sin rett, fordi prosessen med å få inn pengene er så uoversiktlig og kompleks.

– Selv for jurister blir det en utfordring å orientere seg. Det tar fort et år eller to, før de får pengene.

– Hvem er det som kontakter dere om lønnstyveri?

– Det er ofte utenlandske arbeidere. Helt vanlige arbeiderfolk.

Khayrollahzadeh har gjort seg noen tanker om arbeidsgiverne som stjeler lønn fra sine egne ansatte.

– De er sleipe, de betaler ikke for overtid, de trekker her og der, slik at det ikke er så lett å oppdage.