Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Jeg ønsker meg hurtigdomstoler. Det ville være ideelt for saker om lønnstyveri.

Det er beskjeden fra advokat Gunhild Vehusheia.

Hurtigdomstoler er en del av rettssystemet. Vehusheia mener en dom i hurtigdomstol kunne gjort det enklere å stoppe kriminelle arbeidsgivere.

– Det kan se ut til at det er de samme arbeidsgiverne som går igjen. Nå får de kanskje en relativt liten bot, så er de i gang igjen, sier hun.

Kun tre saker

Landets politidistrikt har registrert til sammen kun tre saker i kategorien lønnstyveri, etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven 1. januar i år. To av sakene er henlagt.

Saken der fire arbeidskolleger har anmeldt sin tidligere arbeidsgiver Fibertec til politiet, er den første saken om lønnstyveri som reelt sett blir politietterforsket etter de nye lovbestemmelsene.

Fair Play Bygg Oslo og omegn har registrert rundt 50 saker som tyder på lønnstyveri, og leder Lars Mamen er overrasket over at det til sammen kun er tre saker som er registrert ved alle landets politidistrikt og hos Økokrim.

– Det kan tyde på at loven ikke er så godt kjent, sa han til FriFagbevegelse i forrige uke.

– Politiet mangler trening

Advokat Gunhild Vehusheia har jobbet med et tjuetalls saker om lønnstyveri, forteller hun. Det startet da hun var leder for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).

– Vi så at en del kvinner ble grovt utnyttet som au pair i Norge. Blant annet arbeidet de mye mer enn de fikk lønn for. Da jeg startet som advokat, fortsatte jeg å bistå denne gruppen, men da med lønnskrav. 

Vehusheia understreker at arbeidsmiljøloven skal hindre utnyttelse, også i form av for lite utbetalt lønn. Men hun er glad for at lønnstyveri kom inn i straffeloven fra nyttår. 

– Jeg tror, dessverre, at loven er viktig. Mange saker som gjelder utnyttelse i arbeidslivet, har fram til nå bare blitt henlagt. Med ny lovbestemmelse blir det tydeligere for alle at manglende utbetaling av lønn er straffbart. Politiet blir nå nødt til å ta disse sakene mer på alvor. Men politiet mangler enda trening, sier Vehusheia.

Og det tar nok tid før nye lovbestemmelser «setter seg» hos politiet, mener advokaten.

– Politiet tenker nok fort og fremdeles at alt som har med lønn å gjøre, er sivilrettslig, ikke strafferettslig, sier Vehusheia.

– Måtte forklare til politiet

Thomas Eggen har anmeldt telekom-bedriften Fibertec til politiet.

Eggen forteller at politiet ikke hadde en kategori som het lønnstyveri da han møtte opp på Hamar politistasjon og anmeldte sin tidligere arbeidsgiver.

Eggen henviste til distriktssekretær Ruben Løyning i EL og IT Forbundet i Hedmark og Oppland.

– Politiet ringte meg, de mente dette var en privatrettslig sak og ikke noe for politiet. Jeg måtte forklare at lønnstyveri er inne i straffeloven nå, forteller Løyning.

Fibertec-saken er nå hos økonomiavsnittet i Innlandet politidistrikt, ifølge politiet i Innlandet. De opplyser om at koden eller kategorien en sak har ved anmeldelse, kan endre seg i løpet av en etterforskning.

Politioverbetjent Kjetil Hansen sier at politiet nå vurderer hvilke etterforskningsskritt som eventuelt skal tas i Fibertec-saken.

Utfordringene

I tillegg til at politiet ikke er kjent med de nye bestemmelsene om lønnstyveri i straffeloven, mener advokat Vehusheia at saker om lønnstyveri ikke blir prioritert av politiet.

– Det står ikke noe i Riksadvokatens rundskriv om at lønnstyveri-saker skal prioriteres. Det står at grov arbeidskriminalitet skal prioriteres. Men hver for seg er nok sjelden disse sakene grove. Og hvem skal eventuelt se dem i sammenheng? undrer hun.

Det betyr ifølge Vehusheia at sakene om lønnstyveri sannsynligvis fort blir henlagt, hvis ikke klienten selv kommer med mye dokumentasjon.

– Og slike saker tar ofte veldig lang tid å etterforske.

Sårbare

Politiinspektør Richard Røed i Innlandet politidistrikt har ansvaret for Fibertec-saken. Han har sagt på generelt grunnlag at de nye lovbestemmelsene i straffeloven er kommet mye på grunn av dårlige arbeidsforhold særlig for sårbare personer, typisk utenlandsk arbeidskraft og andre som er ressurssvake.

Advokat Gunhild Vehusheia er enig i den virkelighetsbeskrivelsen.

– Ja, det speiler i alle fall den klientgruppen som jeg oftest har representert i saker om lønnstyveri.

Daglig leder Christoffer Amundsen i Fibertec har ikke svart på henvendelser i denne saken. Han har tidligere skrevet til FriFagbevegelse at de ansatte skal få det de har krav på, men forteller samtidig om vansker med likviditeten i selskapet.

Les også: Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe sjøfolk. Helga så seg nødt til å bytte jobb