Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Helga Bårdsdatter Kristiansen er norsk statsborger, bor i Norge, skatter til Norge og jobbet i et norsk selskap.

Likevel ble hun nektet medlemskap i folketrygden, fellesordningen som sikrer norske statsborgere økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet og uførhet.

Folketrygden har også pensjonsordning og dekker utgifter til helsetjenester og andre nødvendige goder.

Grunnen for utestengelsen er en særskilt bestemmelse i folketrygdloven som sier at sjøfolk som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip, registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS), ikke har rett på medlemskap i folketrygden (se faktaboks). 

Mens hotell- og restaurantansatte ekskluderes, er de andre ansatte i de samme skipene: matroser, maskinister og styrmenn inkludert. 

– Jeg kan ikke få sagt hvor urettferdig det er. Vi var stolte, norske sjøfolk som seilte på norske skip, som også seilte på norsk sokkel deler av tiden. Likevel fikk vi ikke ta del i de felles godene landet vårt har, sier Kristiansen om ordningen som er ansett som en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge.

Måtte bytte jobb

Uten medlemskap i folketrygden hadde ikke Kristiansen noen annen mulighet enn å bytte jobb, selv om hun stortrivdes hos Hurtigruten.

– Det ble umulig for meg å fortsette jobben min som ekspedisjonsleder i Hurtigruten når jeg ikke kan være medlem av norsk folketrygd. Det var med tungt hjerte jeg sa opp en jobb jeg var utrolig glad i og stolt over å ha jobbet meg til. Jeg var ansatt i ni år i Hurtigruten, sju av disse på sjøen for Hurtigruten sine ekspedisjonsskip, sier Kristiansen som i begynnelsen ikke var klar over at hun ble ekskludert fra folketrygden. 

Da hun forlot selskapet hadde Kristiansen stilling som ekspedisjonsleder, som er en 4-stripers offiser, på samme nivå som hotellsjef. 

– Vi i ekspedisjonsteamet ble puttet inn i kategorien «hotell» fordi vi håndterer gjestene om bord. Dermed var vi ekskludert. Vi ble på mange måter statsløse da vi falt utenfor systemet vi hadde skattet til, sier Kristiansen

Dette mener LO og sjøfolka: Snart kan norske lønns- og arbeidsforhold til sjøs bli lovfestet

Håp i ny høring

Nå håper hun at Stortinget tar til fornuft og inkluderer denne gruppen. I løpet av høsten skal regjeringen nemlig legge fram et høringsnotat for å endre loven slik at ansatte i hotell- og restaurant i turistskip i NIS skal få like rettigheter som resten av Norge. 

– Ordningen har vært både uheldig og urettferdig. Nå er vi i posisjon og nå ønsker vi å rydde opp i forholdene, sier arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen til FriFagbevegelse.

I 14 år har sjøfolk kjempet for norsk lønn i norske farvann: Nå kan de endelig juble

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran skal være med å utforme høringsnotatet. Han mener at dette, sammen med innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, er en del av storrengjøringen i arbeidsforholdene på sjøen. 

– I Norge tar de fleste av oss det som en selvfølge å ha skikkelig arbeidsforhold i arbeidslivet, men det er ikke slik for alle, det er dette et eksempel på og det vil vi gjøre noe med, sier Skjæran.

OPTIMISTISKE: Lena Dyring og Johnny Hansen fra Norsk Sjømannsforbund er takknemlig for at Ap-statsrådene Marte Mjøs Persen og Bjørnar Skjæran endelig vil gi en gruppe sjøfolk tilgang til Folketrygden.

Tri Nguyen Dinh

Alle er med, minus noen få sjøfolk

Verken han eller Persen vet om andre yrkesgrupper i Norge som er ekskludert fra folketrygden.

De mener endringsforslaget er en del av likestillingskampen.

– Det er flest kvinner som jobber i disse stillingene. Det handler om at både kvinner og menn skal ha de samme rettighetene til medlemskap i folketrygden, sier Persen.

– Likestilling er også viktig strategisk. Vi skal igjennom et grønt skifte, da må vi ha likestilling i arbeidslivet og i næringen for å klare å rekruttere i hele befolkningen. Da må vi ha spilleregler som fremmer likestilling, sier Skjæran.  

Norsk storfilm: Et storslått drama om krigsseilerne

Trenger Stortingsstøtte

Ap-statsrådene håper og forventer bred støtte i Stortinget, som til slutt skal avgjøre om forslaget skal vedtas eller forkastes.

– Vi håper Stortinget slutter seg til dette forslaget, som jeg mener kommer langt på overtid, dette burde vært gjort noe med for lenge siden, sier Persen. 

Statsrådene berømmer Norsk Sjømannsforbund som har engasjert seg i denne saken over lang tid, og gir forbundet sin del av æren på at høringsnotatet nå blir en realitet.

– Man kan sikkert spørre seg hvorfor ingen har reagert på denne bestemmelsen tidligere. Forklaringen er at på 90-tallet så ble alle norske cruiseskip flagget ut og det var en lang periode det ikke fantes norskregistrerte cruiseskip. Dermed ble denne saken litt bortglemt fordi den ikke rammet norske arbeidere i noen grad. Nå som vi igjen begynner å få norske cruiseskip hos både Hurtigruten Expedition og Viking Cruises, så er det uakseptabelt at en yrkesgruppe ikke får ta del i folketrygden, sier Norsk Sjømannsforbunds leder, Johnny Hansen.

Han er meget takknemlig for at Ap-statsrådene nå kommer med et høringsnotat som skal rette opp.

– Dette er en stor og viktig seier for norske sjøfolk. Det er en skam at en liten gruppe blir behandlet slik, heldigvis har vi nå en regjering som vil ordne opp i denne urettferdigheten. Jeg forventer at Stortinget støtter forslaget, sier Hansen.

SVs næringspolitiske talsmann, Torgeir Knag Fylkesnes, er positiv til initiativet.

– Her ser det ut til at regjeringen tar skritt i riktig retning for å gjøre viktige grep i kampen mot sosial dumping. Vi har over lang tid jobbet for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere både på turistskip i Norge og i norsk skipsfart, det vil vi fortsette å gjøre, sier Fylkesnes og fortsetter:

 – Vi ser fram til å se forslaget i sin helhet og vurdere det når det oversendes Stortinget.

Rettferdig og viktig

Lena Dyring, Cruise-ansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, mener at en lovendring ikke bare er rettferdig. Den vil også være en døråpner for rekrutteringen av norske sjøfolk.

– Alle hotell- og restaurantstillingene om bord i et turistskip som er NIS-registrert er i dag i realiteten utilgjengelig for nordmenn. Bare ta historien til Helga Bårdsdatter Kristiansen, for henne og andre nordmenn er det umulig å ha en slik jobb, når man ikke har tryggheten i trygdeordningene. Med en lovendring vil det åpne opp for opp mot tusen nye stillinger der sjøfolk, bosatt i Norge, kan søke.

Forbundet har beregnet at det er rundt 1000 stillinger på cruiseskip som er flagget i NIS som kan bli aktuelle for norske sjøfolk.

– Det er også forventet at flere rederier vil ha cruiseskip i NIS-registeret framover, så en lovendring vil være viktig for sjøfartsnasjonen Norge, sier Dyring.