– Omtrent halvparten av dem som holder tilbake lønn, er norske arbeidsgivere, forteller samfunnsøkonom Natasza Katarzyna Bogacz.
Jan-Erik Østlie
Lønnstyveri
Stadig flere får ikke lønna de har krav på: – Kapasiteten er sprengt
Det er rekordmange saker om mulig lønnstyveri hittil i år, melder samfunnsøkonom.
oystein@lomedia.no
jan.erik.ostlie@lomedia.no
– Før jeg startet i Caritas, trodde jeg at alle arbeidstakere i Norge får den lønna de har krav på.
Det forteller samfunnsøkonom Natasza Katarzyna Bogacz. Hun er prosjektrådgiver i hjelpeorganisasjonen Caritas. Organisasjonen er knyttet til Den katolske kirke.
Norge er et ordentlig land. Alt er etter boken. Reglene blir fulgt.
Trodde Bogacz.
Mange flere saker enn før
Nå tror hun ikke på det lenger.
De to siste årene har Caritas registrert til sammen rundt 350 saker om mulig lønnstyveri.
Hittil i år har Caritas registrert 66 saker. Dette er saker der arbeidstakere ber om hjelp for å få lønn de mener at arbeidsgiveren skylder dem.
De 66 sakene som er registrert, gjelder arbeidstakere som faktisk får hjelp.
– Det er mange flere som kommer til oss, men som har fått beskjed om at de må vente på sin tur, fordi kapasiteten er sprengt, opplyser Bogacz.
Politiker reagerer: – Det er en skam for norsk arbeidsliv at lønnstyveri får bre om seg
De som vil ha hjelp
De aller fleste som vil ha hjelp av Caritas, sier at de har hørt om organisasjonen av en venn. Hjelpeorganisasjonen er godt kjent i Polen, og veldig mange som tar kontakt, er polske arbeidstakere. De kan ikke norsk, og de snakker heller ikke særlig engelsk.
Mange av dem har ikke fagbrev, men er noe de på polsk kaller ei «gullhånd», forteller Bogacz.
– De har jobbet med dette i 30 år, ofte i mange land. De kommer til Norge med en haug av kompetanse, som kan brukes til veldig mye.
I forrige uke kom det en ung mann til lokalene i Storgata i Oslo sentrum. Han er ressurssterk og hadde fått hjelp til å skrive et lønnskrav av Chat GPT.
Likevel kommer han seg ifølge Bogacz ikke lenger i lønnsinndrivelsesprosessen, som er komplisert.
Hun forteller at de fleste er i en sårbar situasjon allerede fra start, fra hjemlandet.
– De har desperat behov for inntekt. Nå. Ikke om en måned. Mange kommer helt blakke.
De er helt avhengige av arbeidsgiveren for å skaffe seg tak over hodet.
De fleste polske arbeiderne som mener arbeidsgiverne holder tilbake lønn, jobber i byggebransjen. Noen jobber på restauranter. Andre jobber med renhold og transport. Det er flest menn, men en del kvinner innenfor renhold, ifølge Caritas.
– Jobber de for norske arbeidsgivere?
– Det spørsmålet får jeg ofte. Svaret mitt er at omtrent halvparten av dem som holder tilbake lønn, er norske arbeidsgivere.
Mange tar kontakt med Caritas fra utlandet. De har reist hjem. Der sitter de uten jobb og uten lønn.
Mye lest: Christian og Egil mener sjefen stjal lønna. Nå har de anmeldt arbeidsgiveren til politiet
Historisk sak
Caritas er en humanitær organisasjon som jobber både i Norge og internasjonalt med å hjelpe de aller mest sårbare.
I Oslo har de 20 personer som jobber med prosjekter rettet mot innvandrere i Norge, i tillegg til mange frivillige. De har nylig måttet ansette flere, for å ta unna køen. Nå er de tre jurister på fulltid.
Forrige uke vant Caritas en sak i tingretten. Arbeidsgiveren nektet å betale et lønnskrav fra 2021.
– Det er en historisk sak, forteller Bogacz.
Det var første gang i Norge at organisasjonens egen jurist representerte deres egen bruker i retten, så vidt hun vet.
De som kommer, får hjelp til å beregne lønnskravet. Første skritt er at Caritas skriver påkravsbrev, på vegne av arbeideren, til arbeidsgiveren. De sender brevet rekommandert, der står det at arbeidsgiveren skal henvende seg til Caritas framover.
– De fleste ignorerer disse brevene, de blir ikke hentet. Det er ikke stor samarbeidsvilje hos de arbeidsgiverne som våre brukere har noe å gjøre med, sier Bogacz.
Sjokkert
Mange arbeidere havner i trøbbel flere ganger.
– Det er vanskelig å beskytte seg selv mot utnyttelse når man er i en sårbar situasjon. En useriøs arbeidsgiver vil lett kunne benytte anledningen til å utnytte deg, sier Bogacz.
Mange føler seg tvunget til å jobbe svart, for det er det eneste de får tilbud om.
Du får ifølge Bogacz jobb med én gang, overalt, om du vil jobbe svart.
– Det er når du spør om kontrakt at det plutselig ikke er mer jobb til deg.
Hun ble sjokkert da hun begynte i Caritas. Det har ifølge prosjektrådgiveren ikke endret seg på de tre årene hun har vært ansatt.
– Det som er sjokkerende, er at folk fortsatt tror at det ikke er sånn.
– Men aksepterer alle svart jobbing?
– De som tar svarte oppdrag, er i en desperat situasjon.
– Hvem hyrer inn svart arbeid?
– Bedrifter som vil spare penger. Arbeidstakere vet ofte ikke hvem de egentlig jobber for.
Bogacz forteller om arbeidere som har jobbet overalt, i Moskva, USA, Belgia, Storbritannia, Tyskland. De forteller at det er første gang de opplever slike forhold i arbeidslivet som i Norge.
– Men er svart arbeid et ukjent begrep i Polen?
– I Polen er det lov å underbetale folk, det er et stort problem. Jeg vil egentlig ikke snakke så mye om svart arbeid. Alle vil snakke om det, alle vil forske på det, men det er ikke det som er problemet i Norge nå.
Det er et større problem at arbeidsgivere ikke betaler lønn som arbeidere har krav på, mener hun.
Debatt: Stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav
Råd
Det kan ta, i beste fall, mange måneder før pengene kommer på konto til arbeideren som har søkt hjelp hos Caritas. Oftest er det penger gjennom Navs lønnsgarantiordning. I slike tilfeller er arbeidsgiveren slått konkurs.
Mange arbeidere fra Polen er vant til å avtale ting muntlig.
– De stoler på det som blir sagt. Vi råder dem til å ha dokumentasjon på det sjefen sier.
Prosjektrådgiverens første bud: Ha alt skriftlig.
Det gjelder for eksempel avtale om ferie.
– Har du det ikke skriftlig, kan sjefen sparke deg når du kommer tilbake første dag etter ferien, fordi du ikke var på jobb, advarer Bogacz.
Det har hun eksempler på, forteller hun.
Ingen fagorganisert
Ingen av dem Caritas har hjulpet, er organisert i en fagforening, forteller Bogacz.
– Det er vel sånt fagforeninger skal kunne mye om?
– Jeg oppfordrer folk til å organisere seg. Men det er urealistisk å stille krav om organisering til noen som har vært i Norge i to måneder, og som ikke kan norsk eller engelsk.
– Men fagforbund har vel blitt flinkere med informasjon på polsk og andre språk?
– Jeg vet at fagbevegelsen prøver å nå ut. Men det er fortsatt en stor jobb å gjøre. Brukere har meldt seg ut, fordi de ikke har fått den hjelpen de trengte. Jeg tror at det skjer på grunn av språket.
Å anmelde lønnstyveri til politiet, er ikke til stor hjelp for våre brukere, mener prosjektrådgiver Natasza Katarzyna Bogacz i Caritas.
Jan-Erik Østlie
Skuffet over politiet
Bogacz forteller at ansatte i Caritas har blitt oppfordret av myndighetene til å anmelde lønnstyveri til politiet.
– Vi støtter våre brukere som ønsker å anmelde lønnstyveri til politiet, samtidig som vi er nøye på å forklare hva dette innebærer. Vi ser nemlig at det å anmelde ikke er til stor hjelp for våre brukere.
De som opplever lønnstyveri har hatt store forventninger til politiet og Arbeidstilsynet om å få hjelp til å kreve utestående lønn, forteller Bogacz.
– Men de er blitt skuffet.
Prosjektrådgiveren er selv på vei over til Arbeidstilsynet. Om noen uker er hun ansatt ved Senter for utenlandske arbeidstakere. Der skal hun bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Senteret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.
Les også: – Utenlandske arbeidstakere kan få betalt 10 kroner i timen uten at det får konsekvenser
Lønnstyveri
• Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff
• Etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor, har ingen saker havnet i domstolen. Ingen arbeidsgiver er dømt for lønnstyveri etter de nye lovbestemmelsene.
• Politiet mangler trening i saker om lønnstyveri, mener advokat.
• Rødt-topp: – Samfunnet godtar lovbrudd, så lenge det skjer i arbeidslivet.
• Høyre-topp: Staten bør betale for lønnstyveri
• Politikerne krangler om hvem som skal betale ved lønnstyveri
Lønnstyveri
• Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff
• Etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i fjor, har ingen saker havnet i domstolen. Ingen arbeidsgiver er dømt for lønnstyveri etter de nye lovbestemmelsene.
• Politiet mangler trening i saker om lønnstyveri, mener advokat.
• Rødt-topp: – Samfunnet godtar lovbrudd, så lenge det skjer i arbeidslivet.
• Høyre-topp: Staten bør betale for lønnstyveri
• Politikerne krangler om hvem som skal betale ved lønnstyveri
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
I dag er de enten 65, 63 eller 60 år, med en 85-årsregel som gir en mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen.
Colourbox
Pensjonen for 200.000 arbeidstakere i Norge på bordet
Kan det bli slutt på nattarbeid for butikkansatte? Det er blant spørsmålene et utvalg nedsatt av Stortinget skal vurdere.
André Kjernsli
Butikkansatte jobber sene kvelder og netter. Nå kan det bli en endring
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Erlend Angelo
Nå er norske Freia-ansatte bekymret
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Du kan ikke velge bort spisepausen i bytte mot tidligere fri.
Colorbox.com
Har jeg krav på betalt pause? Dette bør du vite om spisepausen
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Lønnsoppgjøret skulle gi en reallønnsforbedring. De nye pristallene viser at det kan bli vanskelig å nå.
Brian Cliff Olguin
Lønna spises opp av prisveksten
NTL gikk med underskudd i 2022 og forventer det samme i 2023. Hovedkasserer Elisabeth Steen sier de må passe på utgiftssiden, og øke inntektene.
Ole Palmstrøm
Hovedkasserer: – Den økonomiske situasjonen i NTL er bekymringsfull
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim