Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik.ostlie@lomedia.no

– Før jeg startet i Caritas, trodde jeg at alle arbeidstakere i Norge får den lønna de har krav på.

Det forteller samfunnsøkonom Natasza Katarzyna Bogacz. Hun er prosjektrådgiver i hjelpeorganisasjonen Caritas. Organisasjonen er knyttet til Den katolske kirke.

Norge er et ordentlig land. Alt er etter boken. Reglene blir fulgt.

Trodde Bogacz.

Mange flere saker enn før

Nå tror hun ikke på det lenger.

De to siste årene har Caritas registrert til sammen rundt 350 saker om mulig lønnstyveri.

Hittil i år har Caritas registrert 66 saker. Dette er saker der arbeidstakere ber om hjelp for å få lønn de mener at arbeidsgiveren skylder dem.

De 66 sakene som er registrert, gjelder arbeidstakere som faktisk får hjelp.

– Det er mange flere som kommer til oss, men som har fått beskjed om at de må vente på sin tur, fordi kapasiteten er sprengt, opplyser Bogacz.

Politiker reagerer: – Det er en skam for norsk arbeidsliv at lønnstyveri får bre om seg

De som vil ha hjelp

De aller fleste som vil ha hjelp av Caritas, sier at de har hørt om organisasjonen av en venn. Hjelpeorganisasjonen er godt kjent i Polen, og veldig mange som tar kontakt, er polske arbeidstakere. De kan ikke norsk, og de snakker heller ikke særlig engelsk.

Mange av dem har ikke fagbrev, men er noe de på polsk kaller ei «gullhånd», forteller Bogacz.

– De har jobbet med dette i 30 år, ofte i mange land. De kommer til Norge med en haug av kompetanse, som kan brukes til veldig mye.

I forrige uke kom det en ung mann til lokalene i Storgata i Oslo sentrum. Han er ressurssterk og hadde fått hjelp til å skrive et lønnskrav av Chat GPT.

Likevel kommer han seg ifølge Bogacz ikke lenger i lønnsinndrivelsesprosessen, som er komplisert.

Hun forteller at de fleste er i en sårbar situasjon allerede fra start, fra hjemlandet.

– De har desperat behov for inntekt. Nå. Ikke om en måned. Mange kommer helt blakke.

De er helt avhengige av arbeidsgiveren for å skaffe seg tak over hodet.

De fleste polske arbeiderne som mener arbeidsgiverne holder tilbake lønn, jobber i byggebransjen. Noen jobber på restauranter. Andre jobber med renhold og transport. Det er flest menn, men en del kvinner innenfor renhold, ifølge Caritas.

– Jobber de for norske arbeidsgivere?

– Det spørsmålet får jeg ofte. Svaret mitt er at omtrent halvparten av dem som holder tilbake lønn, er norske arbeidsgivere.

Mange tar kontakt med Caritas fra utlandet. De har reist hjem. Der sitter de uten jobb og uten lønn.

Mye lest: Christian og Egil mener sjefen stjal lønna. Nå har de anmeldt arbeidsgiveren til politiet

Historisk sak

Caritas er en humanitær organisasjon som jobber både i Norge og internasjonalt med å hjelpe de aller mest sårbare.

I Oslo har de 20 personer som jobber med prosjekter rettet mot innvandrere i Norge, i tillegg til mange frivillige. De har nylig måttet ansette flere, for å ta unna køen. Nå er de tre jurister på fulltid.

Forrige uke vant Caritas en sak i tingretten. Arbeidsgiveren nektet å betale et lønnskrav fra 2021.

– Det er en historisk sak, forteller Bogacz.

Det var første gang i Norge at organisasjonens egen jurist representerte deres egen bruker i retten, så vidt hun vet.

De som kommer, får hjelp til å beregne lønnskravet. Første skritt er at Caritas skriver påkravsbrev, på vegne av arbeideren, til arbeidsgiveren. De sender brevet rekommandert, der står det at arbeidsgiveren skal henvende seg til Caritas framover.

– De fleste ignorerer disse brevene, de blir ikke hentet. Det er ikke stor samarbeidsvilje hos de arbeidsgiverne som våre brukere har noe å gjøre med, sier Bogacz.

Sjokkert

Mange arbeidere havner i trøbbel flere ganger.

– Det er vanskelig å beskytte seg selv mot utnyttelse når man er i en sårbar situasjon. En useriøs arbeidsgiver vil lett kunne benytte anledningen til å utnytte deg, sier Bogacz. 

Mange føler seg tvunget til å jobbe svart, for det er det eneste de får tilbud om.

Du får ifølge Bogacz jobb med én gang, overalt, om du vil jobbe svart.

– Det er når du spør om kontrakt at det plutselig ikke er mer jobb til deg.

Hun ble sjokkert da hun begynte i Caritas. Det har ifølge prosjektrådgiveren ikke endret seg på de tre årene hun har vært ansatt.

– Det som er sjokkerende, er at folk fortsatt tror at det ikke er sånn.

– Men aksepterer alle svart jobbing?

– De som tar svarte oppdrag, er i en desperat situasjon.

– Hvem hyrer inn svart arbeid?

– Bedrifter som vil spare penger. Arbeidstakere vet ofte ikke hvem de egentlig jobber for.

Bogacz forteller om arbeidere som har jobbet overalt, i Moskva, USA, Belgia, Storbritannia, Tyskland. De forteller at det er første gang de opplever slike forhold i arbeidslivet som i Norge.

– Men er svart arbeid et ukjent begrep i Polen?

– I Polen er det lov å underbetale folk, det er et stort problem. Jeg vil egentlig ikke snakke så mye om svart arbeid. Alle vil snakke om det, alle vil forske på det, men det er ikke det som er problemet i Norge nå.

Det er et større problem at arbeidsgivere ikke betaler lønn som arbeidere har krav på, mener hun.

Debatt: Stadig flere i Norge står med skjemaer i hånda, og venter på Nav

Råd

Det kan ta, i beste fall, mange måneder før pengene kommer på konto til arbeideren som har søkt hjelp hos Caritas. Oftest er det penger gjennom Navs lønnsgarantiordning. I slike tilfeller er arbeidsgiveren slått konkurs.

Mange arbeidere fra Polen er vant til å avtale ting muntlig.

– De stoler på det som blir sagt. Vi råder dem til å ha dokumentasjon på det sjefen sier. 

Prosjektrådgiverens første bud: Ha alt skriftlig.

Det gjelder for eksempel avtale om ferie.

– Har du det ikke skriftlig, kan sjefen sparke deg når du kommer tilbake første dag etter ferien, fordi du ikke var på jobb, advarer Bogacz.

Det har hun eksempler på, forteller hun.

Ingen fagorganisert

Ingen av dem Caritas har hjulpet, er organisert i en fagforening, forteller Bogacz.

– Det er vel sånt fagforeninger skal kunne mye om?

– Jeg oppfordrer folk til å organisere seg. Men det er urealistisk å stille krav om organisering til noen som har vært i Norge i to måneder, og som ikke kan norsk eller engelsk.

– Men fagforbund har vel blitt flinkere med informasjon på polsk og andre språk?

– Jeg vet at fagbevegelsen prøver å nå ut. Men det er fortsatt en stor jobb å gjøre. Brukere har meldt seg ut, fordi de ikke har fått den hjelpen de trengte. Jeg tror at det skjer på grunn av språket.

Å anmelde lønnstyveri til politiet, er ikke til stor hjelp for våre brukere, mener prosjektrådgiver Natasza Katarzyna Bogacz i Caritas.

Jan-Erik Østlie

Skuffet over politiet

Bogacz forteller at ansatte i Caritas har blitt oppfordret av myndighetene til å anmelde lønnstyveri til politiet.

– Vi støtter våre brukere som ønsker å anmelde lønnstyveri til politiet, samtidig som vi er nøye på å forklare hva dette innebærer. Vi ser nemlig at det å anmelde ikke er til stor hjelp for våre brukere.

De som opplever lønnstyveri har hatt store forventninger til politiet og Arbeidstilsynet om å få hjelp til å kreve utestående lønn, forteller Bogacz.

– Men de er blitt skuffet. 

Prosjektrådgiveren er selv på vei over til Arbeidstilsynet. Om noen uker er hun ansatt ved Senter for utenlandske arbeidstakere. Der skal hun bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Senteret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.

Les også: – Utenlandske arbeidstakere kan få betalt 10 kroner i timen uten at det får konsekvenser