Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Christian, Jonas, Egil og Thomas anmeldte sjefen for lønnstyveri. Nå er selskapet konkurs, og de fire tidligere kollegene har ikke fått ei krone.

– Staten bør kunne overta kravet, mener Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Ville ikke svare

På landsmøtet i EL og IT Forbundet nylig fikk de fire tidligere arbeidskollegene applaus for å stå fram med saken sin.

På det samme landsmøtet ville Nettverk spørre statsminister Jonas Gahr Støre om han er enig i forslaget fra Høyre-topp Henrik Asheim om at staten bør betale for lønnstyveri.

Vi ble henvist videre til Statsministerens kontor av presseansvarlig.

Statsministerens kontor har henvist videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Høyre og regjeringen skiller lag

I spørsmålet om hva som skal til for å få et arbeidsliv hvor det er en selvfølge at arbeidstakere får utbetalt lønna si, skiller regjeringens og Høyres politikk lag, skriver statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) i en epost.

– Aller viktigst er å bygge et seriøst arbeidsliv med sterke fagforeninger, skriver hun videre.

I tillegg nevner hun disse punktene:

• Norgesmodellen med krav til lønns- og arbeidsvilkår og ansvar for å følge opp nedover i leverandørkjeden.

• Innstrammingene i innleiereglene regjeringen har fått vedtatt.

• Tydeliggjøring av hvem som er arbeidstaker og en utvidelse av arbeidsgiveransvaret som regjeringen har fått vedtatt.

• Økt skattefradrag for fagforeningskontingent regjeringen har fått innført.

Dette er tiltak Høyre ikke har jublet over og til dels har kjempet imot, ifølge statssekretær Walberg.

Peker på lønnsgarantiordningen

Walberg svarer ikke direkte på spørsmålet fra Nettverk om hun støtter forslaget fra Henrik Asheim i Høyre om at staten bør betale for lønnstyveri.

– Vi har allerede en statlig ordning hvor arbeidstakere kan få hjelp ved manglende lønnsutbetaling, svarer Walberg.

Det er lønnsgarantiordningen, påpeker hun. 

Og så kommer statssekretæren med et spark til nettopp Høyre:

– Også dette sørget Høyre gjennom sine åtte år i regjering å kutte i.

Asheim: 9 år gamle endringer

Henrik Asheim sier til Nettverk at han merker seg at statssekretæren ikke svarer på spørsmålet, men velger å peke på en endring som ble gjort for 9 år siden. 

– Det er riktig at det ble det gjort endringer i lønnsgarantiordningen tilbake i 2014, vedgår Asheim.

Staten bør kunne overta kravet der det er åpenbart lønnstyveri, mener Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Herman Bjørnson Hagen

Før endringen kunne arbeidstaker som ble sagt opp ved konkurs ifølge Høyre-nestlederen ha krav på lønnsgarantidekning for en oppsigelsesperiode på flere måneder etter selve konkursen, uten å jobbe.

– Det ble derfor bestemt å begrense hva man hadde krav på av dekning etter konkursåpningen, forteller Asheim.

For dekningsperioden før konkursåpning ble det ikke gjort noen begrensning, påpeker han.

– Dermed påvirket ikke dette dekningen av lønn for faktisk utført arbeid. De som ikke får ny jobb etter en konkurs, har uansett krav på dagpenger.

«Problemet med lønnsgarantiordningen»

LO-advokat Katrine Rygh Monsen har tidligere snakket med Nettverk om det hun omtaler som «problemet med lønnsgarantiordningen».

Katrine Rygh Monsen var advokat for de fire tidligere kollegene i Fibertec da saken var oppe i Østre Innlandet tingrett rett før jul.

Sissel M. Rasmussen

Monsen var advokat for de fire tidligere kollegene i Fibertec da saken var oppe i Østre Innlandet tingrett rett før jul.

Distriktssekretær Ruben Løyning i Hedmark og Oppland mener at loven om lønnsgaranti er formulert slik at det er vanskelig å få ut noe som helst av penger fra et selskap som er konkurs.

Dette snakket han om i et innlegg på landsmøtet i EL og IT Forbundet.

– For enkleste trikset i Ludo for arbeidsgiver og konkursboet er å bestride lønnskravet basert på at det ikke finnes attesterte timelister. Selv om arbeidsgiver i dette tilfellet har unnlatt å ha oversikt over arbeidstiden.

Loven om lønnsgaranti er formulert slik at det er vanskelig å få ut noe som helst av penger fra et selskap som er konkurs. Det mener distriktsleder Ruben Løyning i EL og IT Forbundet i Hedmark og Oppland.

Leif Martin Kirknes

Det som skjer da, påpeker Løyning: arbeidstakere blir henvist videre til rettsvesenet og må på nytt reise søksmål.

 – For meg er det hårreisende at det skal ta måneder for arbeidstakere å drive inn et helt åpenbart og legitimt lønnskrav, sier Løyning.

Han oppfordrer sitt eget forbund «til å finne enda flere kraftfulle tiltak vi kan spille inn til beslutningstakere.»

Daglig leder i Fibertec er gjort kjent med anklagene ovenfor. Han har i tingretten avvist anklagene om lønnstyveri, men lovet å betale feriepenger samme dag. Det løftet holdt han ikke, ifølge de fire tidligere kollegene.

Han har overfor Nettverk lovet å kommentere anklagene på et seinere tidspunkt.