Idyllen hersket da Norgesmodellen ble lansert på Voldsløkka i Oslo. Statsrådene Jan Christian Vestre og Marte Mjøs Persen (på ytterkantene) presenterte første etappe. I midten sto Nina Melsom fra NHO. Hun og Trude Tinnlund fra LO er ikke enige om at Norges modellen skal være en minstestandard eller selve normen. Beatrice Dankertsen Hennyng fra KS er langt på vei enige med NHO.
Tormod Ytrehus
Et seriøst arbeidsliv
Skal Norgesmodellen være en minstestandard eller norm for hele landet? Nå går høringsfristen ut
Norgesmodellen skal bidra til et seriøst arbeidsliv, mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. NHO vil at det skal være en norm. Regjeringa og fagbevegelsen ønsker lokale tilpasninger.
torgny@lomedia.no
Norgesmodellen for offentlige anskaffelser skal bidra til et seriøst arbeidsliv. NHO ønsker seg en felles norm for offentlige anskaffelser for alle kommuner.
Fagbevegelsen, avviser dette, og mener at Norgesmodellen som regjeringa jobber med, skal være minstekrav som presser kommunene til å stille strengere krav til tilbyderne.
I begynnelsen av februar går høringsfristen for forslag om en egen seriøsitetsmodell for hele landet, Norgesmodellen, ut.
Neste trinn er at regjeringen skal utarbeide Norgesmodellen for et seriøst arbeidsliv, mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
I dag er det mange kriminelle som har stat, og kommuner som viktigste oppdragsgiver. En rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) som ble publisert i fjor viser at useriøse aktører forsyner seg grovt av offentlige oppdrag.
I årene 2015 til 2020 fikk useriøse aktører oppdrag for hele 243 milliarder. Selv om de bare utgjorde 5 prosent av tilbyderne, fikk de til sammen 23 prosent av inntektene.
Norgesmodellen: Her er regjeringens plan mot sosial dumping
Regjeringsplattformen
Med useriøse aktører mener NTAES at de enten er straffet eller fått en streng reaksjon fra Nav eller Arbeidstilsynet.
«Alle» er enige i at det er behov for en Norgesmodell. Dette er også slått fast i regjeringsplattformen fra Hurdal. Her heter det at «Regjeringen vil utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser.»
Det er første etappe som nå er på høring. Foreløpig skal reglene bare gjelde for bygg- og anlegg og renholdsbransjen.
Konflikt
Men allerede nå tegner det seg en konflikt mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne.
NHO er helt klare på at det skal være ett sett nasjonale regler å forholde seg til. Hvis NHO får bestemme, skal det ikke være opp til hver enkelt kommune å bestemme hvor strenge bestemmelsene skal være. Det skal være én nasjonal standard.
På NHOs nettsider sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, at det er behov for en lik modell for alle (kommuner), kun med bransjevise tilpasninger.
– For bedriftene er det viktig å ha ett sett nasjonale regler å forholde seg til, for å skape forutsigbarhet og like konkurransevilkår, sier hun.
Kommunenes organisasjon, KS, er langt på vei enige med NHO. I sitt innspill til Norgesmodellen legger de stor vekt på «at modellen må kunne benyttes av alle landets kommuner, både store og små. Kravene som stilles må være balanserte, klare og enkle å følge opp.»Men samtidig mener de at den enkelte kommune må kunne stille egne krav.
Bra forslag
– Forslaget som regjeringa har lagt fram er bra, men vi kaller det ikke Norgesmodellen. Vi kaller det første steget på vei til Norgesmodellen, sier forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet.
Han er helt uenig med Nina Melsom.
– Norgesmodellen skal være et gulv som tvinger de kommunene som ikke har seriøsitetsbestemmelser til å innføre det. Dette gulvet skal presses oppover slik at det nærmer seg nivået som de store byene har lagt seg på.
Bli klokere: Hva er Oslomodellen, Skiensmodellen, Telemarksmodellen og Seriøsitetsbestemmelsene?
Oslo og Skien
To av de store byene som Skau viser til er Oslo og Skien som har utviklet sine egne seriøsitetsmodeller.
Ordfører i Skien, Hedda Foss Five, har vært ordfører i siden 2011. Skien var den første byen som fikk sin egen seriøsitetsmodell, og Skiensmodellen har vært forbilde for arbeidet i mange andre kommuner.
Tjenester kjøpt av Skien kommune setter blant annet krav til fagarbeidere, lærlinger, antall nivåer i kontraktskjeden, begrensninger på innleie og lønn over bankkonto.
På grensa til umulig
Arbeidet med modellen startet for ti år siden og Five har blitt invitert til mange kommuner for å snakke om seriøsitetsmodeller.
– Det er på grensa til umulig at samme modell skal være i alle kommuner. Det er nødvendig med lokale tilpasninger, sier ordføreren til FriFagbevegelse.
Hun viser til at det er stor forskjell på Vinje kommune og Oslo. I noen kommuner skriker de etter å få inn ett anbud, i andre kommuner står tilbyderne i kø for å levere.
ESA er skeptisk
Et annet skjær i sjøen er Eftas overvåkingsorgan, ESA.
I et intervju med FriFagbevegelse i juni i fjor sa ESA-direktør Arne Røksund at kontrollorganet vurderer nå om forslaget til Norgesmodellen strider mot EØS-avtalen.
– Vi er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om Norgesmodellen, sa ESA-direktøren.
Det er først og fremst kravet om å begrense antall nivåer med underleverandører til to, vi ser på, sier president i ESA, Arne Røksund til FriFagbevegelse.
Hos ESA får FriFagbevegelse opplyst nå i januar 2023, at saken ikke er lukket. ESA er fortsatt i dialog med norske myndigheter.
Norsk lov
I denne første runden er det ingen grunn for ESA å bekymre seg. De tiltakene som regjeringa nå foreslår, er stort sett å pålegge offentlige innkjøpere å ta inn bestemmelser i kontraktene det som allerede er norsk lov.
For eksempel at en skal betale allmenngjort lønn og opprette obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.
Neste etappe
Regjeringen har allerede varslet om at de vil gå videre med neste etappe av Norgesmodellen. De ønsker å lage digitale verktøy og forenkle regelverket slik at det blir enklere for offentlige innkjøpere å sørge for at lovene blir fulgt.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil også se på tiltak som gjør at personer i størst mulig grad har fast ansettelse hos leverandøren. Dessuten at de som gjør jobben for det offentlige har en anstendig lønn.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim