Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Den rødgrønne regjeringa har store ambisjoner om å redusere sosial dumping i arbeidslivet.

Et av tiltakene er å redusere underskogen av useriøse småselskaper som selger varer og tjenester til offentlig sektor.

En av regjeringas satsinger er en pakke med tiltak som den kaller «Norgesmodellen». Disse tiltakene bygger på vellykkede modeller i blant annet Telemark og Oslo for å få flere faste ansettelser, flere fagarbeidere og færre useriøse selskaper på byggeplassene.

Nå møter regjeringa motstand i EU-hovedstaden Brussel hos Eftas overvåkingsorgan, ESA. Det kan være at Norgesmodellen ikke blir like ambisiøs som Arbeiderpartiet og regjeringa ønsker.

Målet med Norgesmodellen er å stille strengere seriøsitetskrav til alle selskaper som leverer varer og tjenester til offentlig sektor i Norge.

Les mer: Nå starter regjeringen arbeidet med Norgesmodellen

Mange små selskaper

Et sentralt virkemiddel i regjeringas forslag til Norgesmodell er å redusere antall nivå med bedrifter under hovedleverandøren. Hvis en underleverandør leier inn en underleverandør for å utføre deler av en jobb, blir det fort uoversiktlig.

Fagbevegelsen mener at mye sosial dumping skjer når det er mange nivåer med underleverandører.

Med mange nivåer av underleverandører frykter fagbevegelsen det blir lettere for kriminelle å underbetale, bruke ulovlig arbeidskraft og jukse på skatten.

Maks to ledd

For å begrense sosial dumping ønsker Norge å innføre en regel om maks to nivåer: Hovedleverandør og underleverandør.

Dette kravet er høyt prioritert fra regjeringa og beskrevet i den politiske plattformen fra regjeringa.

I Brussel jobber ESA, Eftas overvåkingsorgan, med å vurdere om norske politiske tiltak er i strid med EØS-avtalen mellom Norge og EU-landene.

ESA vurderer nå om forslaget til Norgesmodellen strider mot EØS-avtalen.

Bli klokere: Hva er Oslomodellen, Skiensmodellen, Telemarksmodellen og Seriøsitetsbestemmelsene?

Dialog med departementet

– Vi er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om Norgesmodellen.

Det er først og fremst kravet om å begrense antall nivåer med underleverandører til to, vi ser på, sier president i ESA, Arne Røksund til FriFagbevegelse.

Oslomodellen og Skiensmodellen

Det er allerede i dag regler for å begrense antall nivåer i leverandørkjeden.

I forskrift om offentlige anskaffelser skal innkjøpere av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester begrense antall nivåer til to under hovedleverandøren. Det vil si til tre nivåer.

I Oslomodellen og Skiensmodellen som er kommunale regler for innkjøp av tjenester innen bygg- og anlegg i Oslo og Skien, er det bare tillatt med to nivåer, hovedleverandør og en underleverandør.

I forslaget som Næringsdepartementet har utarbeidet, er det snakk om to nivåer.

Det er dette ESA nå vurderer om er lovlig, eller om det strider mot anskaffelsesreglene i EØS-avtalen.

Mot a-krim

– Vi er helt enige i formålet som er å hindre arbeidslivskriminalitet, men er det for grovt? Løser det problemer der det ikke er problemer? Er det forholdsmessig, eller er det konkurransehindrende for en del oppstartsbedrifter? spør Røksund.

Han viser til at det har vært noen saker i EU-systemet hvor EU-domstolen ikke har akseptert slike begrensninger.

Andre deler av Norgesmodellen som krav til antall lærlinger, andel fagarbeidere og krav om tariffavtaler, ser ikke ESA på som problematiske.

– Vår jobb er å sikre at konkurransen, er rettferdig, sier Røksund.

Større spillerom

– Strømstøtte har vært og er et viktig tema i Norge og for ESA. Hva er din kommentar til det?

– Jeg mener at en har mye større spillerom enn det som har kommet fram i debatten i Norge. Mange europeiske nasjoner har gjort mye mer enn det Norge har gjort. Det er rom for nødvendige ordninger, bare det er likt over hele fjøla, at alle blir behandlet likt, sier ESA-presidenten.

ESA får inn svært mange saker. Det er mange privatpersoner som klager inn saker til organet.

Billig advokatkontor

– Vi opplever at vi er et svært billig advokatkontor, for det koster ikke noe å klage til oss, sier ESA-presidenten. Han mener at de kommer til å bli strengere med hvilke saker de slipper igjennom. I framtida er det mer prinsipielle saker som ESA vil gripe tak.

En viktig del av ESAs arbeid er kontroll av statsstøtte. I dag utgjør statsstøtten rundt 1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). EU-kommisjonen mener at det ikke er mulig å gjennomføre det grønne skifte uten at statsstøtten blir mer enn fordoblet opp mot 2,5 prosent av BNP.

– Det vil gi oss mer arbeid, men vi prøver å effektivisere dette arbeidet, sier Røksund.

Kommisjonen følger tettere

ESA kan sammenlignes med EU-kommisjonen. EU-kommisjonen overvåker brudd på konkurransereglene for EUs medlemsland. ESA gjør det tilsvarende for de tre Efta-landene som er en del av EØS-avtalen.

– Tidligere var Norge og de andre EFTA-landene plassert som en del av EUs utenrikspolitikk. Nå har generaldirektoratet for det indre marked overtatt kontrollen med EFTA-landene. Det gjør at vi blir fulgt med mye tettere enn det som var tilfellet tidligere.