Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Alle som tar vanlig arbeid er arbeidstakere, har Stortinget nå slått fast.

Det kan virke selvfølgelig, men det er flere eksempler på arbeidsgivere som ikke har vært enige i dette:

• Et eksempel er Stendi-saken der ansatte i barnevernsinstitusjoner ble kalt konsulenter, og pålagt å opprette egne firmaer.

• Et annet eksempel er i budbil-bransjen der sjåfører må registrere seg som selvstendige oppdragstakere for å få jobber.

• Et tredje eksempel er Wolt, sykkelbudene som leverer mat. Her er konseptet at sykkelbudene ikke er arbeidstakere, men selvstendige oppdragstakere.

Nederst i saken finner du lista over vedtak Stortinget har gjort

Arbeidsgiverne må ta ansvar

Flertallet på Stortinget mener at arbeidsgiver ved å organisere seg på denne måten unngår å ta det ansvaret som en arbeidsgiver skal ta.

Å være selvstendig oppdragstaker gir arbeiderne en mer usikker og uforutsigbar hverdag.

Dette vil Stortinget nå ha slutt på.

I forrige uke vedtok de å endre arbeidsmiljøloven. Det er nå vedtatt at personer som stiller sin arbeidskraft til disposisjon, og er underlagt bedriftens styring og ledelse, er en arbeidstaker.

Som vanlig arbeidstaker har du krav på en rekke goder du ikke får som selvstendig oppdragstaker:

Ansatte får feriepenger, pensjon og sykelønn fra første dag.

Arbeidstida for ansatte er regulert av arbeidsmiljøloven og du får overtid hvis du jobber ekstra.

Dessuten er det arbeidsgiveren som er ansvarlig for å betale inn skatten din og tegne yrkesskadeforsikring.

Stortingets endringer er et resultat av forslagene fra det såkalte Fougner-utvalget. Se mer om utvalget nederst i saken.

Følger Fougner-flertallet

Loven endres på denne måten: Hvis det er tvil om en person er en arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker, skal vedkommende regnes som arbeidstaker.

Det betyr: Hvis ikke arbeidsgiver klarer å bevise at dette er en oppdragstaker, skal hen regnes som ansatt. Det betyr at mange som nå regnes som selvstendige vil stå sterkere hvis de går til retten og krever å bli regnet som ansatt.

Støtter arbeidsgiverne

Regjeringen har stort sett fremmet alle flertallsforslagene fra utvalget (se oversikt nederst i saken).

Regjeringen har også fått flertall for dette i Stortinget.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har stort sett støttet arbeidsgivernes syn i denne saken.

Et viktig forslag som Stortinget nå har behandlet er å øke rettighetene for ansatte i et konsern. SAS er et konsern.

Da SAS’ piloter under pandemien ble sagt opp, ble de lovt å kunne komme tilbake. De hadde fortrinnsrett til egne stillinger. Men da lufttrafikken tok seg opp igjen, hadde SAS omorganisert konsernet slik at pilotstillingene var flyttet over i andre selskap i konsernet.

SAS hevdet da at de oppsagte SAS-pilotene ikke hadde rett til å få sine gamle stillinger tilbake.

Dette var en av årsakene til at sommerens pilotstreik i SAS ble så hard og langvarig.

Nå vil altså stortingsflertallet tette dette smutthullet i loven.

Høyre og Frp uenige med flertallet

Regjeringen har foreslått å innføre det som kalles fortrinnsrett i konsern. Dersom du blir oppsagt fra en stilling i et konsern har arbeidsgiver plikt til å undersøke om det er en passende ledig stilling i en annen del av konsernet.

Flertallet i Stortinget støttet dette forslaget.

Høyre og Fremskrittspartiet var uenige. De mente at dette vil være å gripe for sterkt inn i arbeidsgivers styringsrett, og vil gi arbeidsgivere et betydelig merarbeid.

For arbeidstakere i et konsern kan det være uoversiktlige organisasjonsforhold. Et morselskap overstyrer datterselskapet, mens tillitsvalgte i datterselskapet ikke blir informert.

Stortinget har nå vedtatt å forsterke konsernenes plikt til å informere og drøfte endringer i organisasjonen.

Påleggskompetanse

Rødt hadde fem forslag som de ikke fikk flertall for i Stortinget. Et forslag var å gi Arbeidstilsynet det som kalles påleggskompetanse. Det betyr at Arbeidstilsynet kan pålegge en arbeidsgiver å ansette en person som feilaktig har fått jobb som selvstendig oppdragstaker.

Flertallet i Fougner-utvalget oppsummerte at enkelte arbeidsgivere organiserte virksomheten slik at de slapp unna arbeidsgiveransvaret.

Utvalgets forslag var å lovfeste en gjennomskjæringsnorm. Domstolene måtte da skjære igjennom å ta hensyn til hvem som er den reelle arbeidsgiveren når de skulle avgjøre en sak.

Regjeringen fremmet ikke noe forslag om en slik norm, men vil utrede det nærmere. Rødt mente at det ikke var nødvendig med mer utredning, at Stortinget kunne vedta å innføre en gjennomskjæringsnorm i arbeidsmiljøloven nå.

Dette forslaget fikk bare Rødts stemmer da Stortinget stemte over forslaget.

Fem ansatte

Flere viktige reformer ble vedtatt mot Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres stemmer.

Blant annet må flere bedrifter nå velge verneombud. I dag er bedrifter med færre enn ti ansatte ikke pålagt å velge et ombud som skal vareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Denne grensa senkes til fem ansatte.

Flere bedrifter må også opprette arbeidsmiljøutvalg. I dag er loven at i virksomhet med minst 50 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte skal det opprettes arbeidsmiljøutvalg når en av partene ved virksomheten krever det.

Stortinget har nå endret loven slik at alle bedrifter med mer enn 30 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter med mellom 10 og 30 ansatte kan en part kreve at det opprettes et slikt utvalg.

Fougner-forslagene

Behandlingen i Stortinget er siste runde i behandlingen av Fougner-utvalgets forslag.

Utvalget kom med 15 forslag, 13 av disse er nå vedtatt. Ett skal utredes videre, og ett er avvist.

Dette er lista over vedtak Stortinget har gjort:

Fougner-utvalget

Fougner-utvalget la fram sin utredning sommeren 2021.

Utvalgets leder var advokat Jan Fougner. Det ble satt ned av regjeringen Erna Solberg (H).

Utvalget delte seg i sine anbefalinger.

De nøytrale medlemmene og arbeidstakerne utgjorde flertallet. Arbeidsgiverorganisasjonene som var i mindretall, ville ikke gjøre endringer i arbeidsmiljøloven.