Terje Aasland er historiens lengstsittende energiminister
Men 60-åringen tar gjerne fire nye år dersom Ap vinner valget.
FIRE NYE ÅR: Terje Aasland (Ap) har sittet lengst som energiminister, men fortsetter gjerne i samme jobb etter stortingsvalget.
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
knut.viggen@lomedia.no
leif.kirknes@lomedia.no
Fredag 15. august ble en liten milepæl passert for telemarkingen Terje Aasland.
Da ble den tidligere energimontøren og distriktssekretæren i EL og IT Forbundet den statsråden i historien med ansvar for energi som har vært lengst i stillingen. Da hadde han sittet tre år, fem måneder og åtte dager i statsrådsstolen.
Og han har ikke tenkt å gi seg med det. Får regjeringen fornyet tillit etter stortingsvalget 8. september er Aasland - i likhet med regjeringskollega Espen Barth Eide - klar for å gå på en ny økt i samme stilling.
– Ja, det er planen, bekreftet han under et besøk i Trøndelag denne uka.
Årsaken? Det står fortsatt mye arbeid igjen.
Det må bygges mye mer ny kraft og bedre strømnett i Norge i årene som kommer for å oppfylle målene Norge har forpliktet seg til i blant annet Paris-avtalen.
Selv om Norge står i en særstilling i Europa med sine store vannkraftressurser, er fortsatt femti prosent av Norges energiforbruk fossilt.
Og hvem er best til å snakke med aktørene i bransjen enn en som selv har hatt stolpeskoene på?
Terje Aasland reiser land og strand rundt i valgkampen. Her fra starten av en rundtur i Nord-Trøndelag denne uka.
Leif Martin Kirknes
Aaslands største seiere
Så hva har han vært mest fornøyd med å få gjennomført etter at han overtok som statsråd etter partikollega Marte Mjøs Perssen tilbake i 2022?
Energiministeren tar det punktvis:
1. Vi har fått raskere konsesjonsbehandling og frigjort ressurser hos energimyndighetene gjennom å forenkle saksbehandlingen. Dette er både små og store grep for forbedring og effektivisering av konsesjonsbehandlingen av vindkraft, solkraft og nettanlegg.
2. Vi har etablert et stabilt og forutsigbart system for investeringer i fornybar kraft, som vann, sol og vind. Nå investeres det mer i fornybar kraft.
3. Vi har hatt fullt trykk på olje og gass. Det er høy aktivitet, høye investeringer, høy produksjon og Norge er blitt Europas viktigste og foretrukne energileverandør. Nå har vi startet opp arbeidet med 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.
4. Vi innførte og har fortløpende justert og forbedret strømstøtten. Nå lanserer vi også Norgespris fra 1. oktober for å dempe kostnadene for strømkunder, særlig i Sør-Norge. Vi har også fått på plass fastprisavtaler for næringslivet, slik at vanlige bedrifter og næringsliv får bedre mulighet til å sikre seg med en fast og stabil strømpris. Strømprisene er redusert fra 2022 og skal videre ned mot normale nivåer.
5. Det investeres mer i nett, bygges mer nett og nettet brukes mer effektivt enn før. Vi har redusert nettleia med over 10 milliarder kroner gjennom en ordning der vi bruker flaskehalsinntekter til redusert nettleie i områdene med høyest strømpris. Samtidig reduserer vi el-avgiften på nettleia med tre milliarder kroner årlig fra 1. oktober. Det gir lavere nettleie for folk og bedrifter.
Terje Aasland besøkte Aunfoss kraftverk i Grong denne uka. Her planlegges det for en utvidelse av kraftverket, men planene møter flere utfordringer. To av dem er lave strømpriser og dårlig utbygd nett.
Leif Martin Kirknes
Fire nye år?
Og hva tenker han blir de fem viktigste målene for neste fireårsperiode?
Også her har han punktene klare:
1. Fortsette å forenkle konsesjonsprosessen. Det skal gå raskere.
2. Fortsette å utvikle Norge som Europas viktigste olje- og gassnasjon. Vi skal lete mer, finne mer og produsere mer.
3. Fortsette å utvikle havvind, havbunnsmineraler, CCS og nye næringer på sokkelen. Norsk leverandørindustri skal få flere oppdrag knytta til havvind og nye næringer internasjonalt.
4. Fortsette å få på plass mer kraft i hele landet. Mer kraft gir større muligheter for Norge.
5. Fortsette å bygge et strømnett for framtida. Vi skal ha lavere strømpriser, kontroll på krafta og høy forsyningssikkerhet.
– Risikerer å miste farten
Aasland og Ap er inne i en intens valgkamp. Målingene viser at det trolig blir et jevnt oppgjør der de mindre partiene kan avgjøre regjeringsspørsmålet.
– Hva skjer hvis det blir regjeringsskifte og en Frp-dominert regjering tar over etter valget?
– For det første mister vi fart, det blir full stopp og tilbake til start. Samspillet offentlig/privat blir rammet, der har vi hatt gode prosesser gjennom perioden, sier Terje Aasland.
Han peker på energifeltet og konstaterer at partiene på høyresiden er uenige om så å si alt.
– Det eneste de er enige om i energipolitikken er at Norgespris skal avvikles. Det blir større usikkerhet for strømkunder og næringsliv, slår han fast.
– Vi risikerer en Frp-ledet regjering som ser bakover og bruker tiden på å sinke utviklingen og reversere beslutninger som allerede er fattet, som ved å avvikle Norgespris.
– Et regjeringsskifte vil få store konsekvenser. Valget står mellom trygg styring og Norgespris med Arbeiderpartiet, eller skattekutt og usikkerhet med Sylvi Listhaug, konstaterer Aasland.
Terje Aasland var veldig velkommen på skolebesøk på Selbu denne uka. Her med elevrådets Håkon Motrøen Øhlen og energi-elev Sigrun Raaen Grendstad.
Leif Martin Kirknes
Dette svarer Frp
Marius Arion Nilsen er energipolitisk talsperson for Frp. Han er forelagt kritikken fra Terje Aasland og er klar:
– Dette er fullstendig skivebom.
Han mener ny kraftutbygging er stoppet opp under Ap-regjeringen og at den eneste konkrete satsingen de kan vise til er havvind og at det tegner til å bli et gedigent subsidiesluk.
– Vi ønsker en endring i klima- og energipolitikken. Vi legger opp til lavere energibehov enn det regjeringen legger til grunn. Vi vil blant annet ikke hive penger etter ulønnsomme tiltak og grønne satsinger, da tenker jeg på grønn hydrogen og grønn ammoniakk, sier han.
Samtidig ønsker de også å satse mer på vannkraft og geotermisk energi. Og vil også se både på kjernekraft, gass og solkraft.
– Så må vi få fortgang i hele måten vi bygger ut strømnettet vårt på. Vi ønsker å bygge for fremtiden, ikke bare når det oppstår et konkret behov, sier Nilsen.
– Vi vil behøve en god del mer kraft i framtiden, men vi mener vi har et mer realistisk energiregnskap i forhold til de andre partiene, avslutter Nilsen.


Nå: 0 stillingsannonser