Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Regjeringen og SV ble mandag enige om feriepenger til dem som har vært permitterte og ledige under koronaen.

– Jeg er overlykkelig. Ikke minst på alle medlemmenes vegne. Belastningen blir utvilsomt mindre i månedene fram mot neste sommer nå. Det gjør noe med motivasjonen å ha en sommer å glede seg til og vite at vi får feriepenger, sier Gry Espeland til FriFagbevegelse.

Hun er organisert i Industri Energi og klubbleder ved Figgjo fabrikkutsalg i Sandnes kommune.

Bakgrunn: Det krangles om feriepenger på dagpenger, men hva betyr egentlig dette tillegget?

Gikk helt til bunns

Permitterte og ledige under koronapandemien har måttet betale en høy pris for noe de ikke har hatt skyld i selv. Det vet Gry Espeland alt om. Etter å ha jobbet for porselensprodusenten utenfor Stavanger i nesten 25 år, ble det plutselig stille i fabrikkbygningene over natta. 

Korona-stengte restauranter og hoteller kjøper ikke porselen. For Figgjo sa det bom stopp ganske raskt etter at koronaen og restriksjonene kom.

– Det var ikke lett. For første gang i livet kjente jeg på det å få et panikkanfall. Det føltes som om alt gikk til bunns i tilværelsen. Jeg så ikke noe lys i tunnelen, forklarer Espeland.  

Da koronaen kom til Norge i mars i fjor, og regjeringen bestemte seg for å stenge store deler av Norge, ble nemlig porselensprodusenten hardt rammet.

22 medlemmer av Industri Energi ved bedriften, fra de som jobbet på gulvet til de som var ansatt i administrasjonen, ble først permittert og etter hvert sagt opp.

80 prosent permittert i ett år

Bortsett fra de som valgte å finne seg en annen jobb i løpet av lediggangen, er nå samtlige medlemmer tilbake i sin vante arbeidshverdag. Selv jobbet Espeland én dag i uka i snaut ett år som 80 prosent permittert.

– Vi jobber i en lavlønnsbedrift og har ikke så mye fra før av, sier klubblederen.

– Jeg vet om flere ansatte som enten måtte selge bilen, påta seg strøjobber eller bruke av oppsparte midler for å klare seg. For noen drøyde det også helt til juni før de første dagpengene kom, føyer hun til.

Da sier det seg selv at et feriepengetillegg på dagpengene neste sommer er sårt tiltrengt. Derfor tok også klubblederen det for gitt at Ap og Sp holdt ord.

Begge de to regjeringspartiene, i tillegg til SV, lovet i valgkampen å gjeninnføre feriepenger for folk som har gått på dagpenger.

Løftebrudd i budsjettet

Ap hadde det til og med på sin plan over hva som skulle gjennomføres i løpet av de 100 første dagene med en ny regjering. Men ordningen manglet da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram regjeringens budsjettforslag.

Løftet til arbeidsledige og permitterte manglet i det justerte budsjettet. Da var skuffelsen stor. Det berørte de ansatte ved Figgjo og 290.000 andre ledige og permitterte.

– De som befinner seg nederst ved bordet, tjener ikke bare minst, men de må også betale den høyeste prisen hvis det skjer noe, sier Espeland.

– Derfor levde vi også i håpet om å få med dette feriepengetillegget på dagpenger i neste års statsbudsjett, sier Espeland.

I stedet for å gå vekk fra ordningen som et enstemmig storting stilte seg bak i april i år, får nå arbeidsløse og permitterte feriepenger på dagpengene de mottok i 2021. For Gry Espeland og de fagorganiserte ved Figgjo AS ble beskjeden mottatt med stor lettelse.

Må ta fire ukers ferie

Årsaken er selvsagt at de ikke blir berørt av Solberg-regjeringens forslag om å redusere satsen, sette maksbeløpet til 12.000 kroner og gjøre noe med opptjeningsperioden. Den forrige regjeringen fulgte bare delvis opp stortingsvedtaket fra april i sitt budsjett.

– Det skulle bare mangle at ikke regjeringen og SV fikk med denne ordningen i budsjettet. Ap har sagt at det blir vanlige folks tur etter valget. Det gjelder i høyeste grad oss som jobber ved Figgjo, sier Espeland, som snart har 25 års erfaring i hjørnesteinsbedriften i Sandnes. Hun har vært klubbleder siden 2012.

48-åringen, som driver med forarbeid til trykkeriet, fryktet en stund et budsjett uten feriepenger på dagpenger. Det hadde, ifølge klubblederen, vært helt krise. Årsak: De ansatte er pålagt av bedriften å ta fire ukers ferie i fellesferien.

– Feriepengetillegget er gull verdt. Det gjelder ikke minst for de ansatte med små barn. Uten denne ordningen hadde de blitt tvunget til å være hjemme mens andre har ferie. Det har vært vondt å tenke på. Derfor er jeg sjeleglad på deres vegne nå, sier hun.

Et tøft år

Ifølge Espeland har koronaen vært ekstra tøff for de som verken har noe utdanning eller fagbrev å vise til.

– Mange i min generasjon gikk rett fra ungdomsskolen og over i jobb. Det var mer vanlig på den tida, sier Gry.

– For de som helt uforskyldt mistet jobben under koronaen og ikke hadde noen papirer å vise til, har det vært et tøft år. Jeg var en av dem, sier Espeland.

Selv har hun to voksne barn og en ektemann i jobb. Derfor har hun ikke vært en like prekær situasjon som flere av vennene på jobb.

– Jeg unner kollegene mine å ta seg en pust i bakken neste sommer. Etter å ha gått ledig i over ett år, kan de nå senke skuldrene og ta med seg barna på noe fint, sier Gry Espeland.

Les også: LO økte presset på Støre i feriepenge-saken: – En skam om ikke fellesskapet stiller opp for disse menneskene