Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dersom mange lærlinger ikke får fullført utdanningen sin og blir stående uten en læreplass, vil tusenvis av unge arbeidstakere ende opp som ledige og uten noen dokumentert kompetanse. Det er en farlig form for arbeidsledighet, sier SVs Solfrid Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Et helt kull i fare

Over 4.000 lærlinger er permittert eller sagt opp på grunn av koronakrisa. Og fra uke 17 til 18 økte antall permitteringer med 131.

Totalt er 10 prosent av lærlingene permittert, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det skaper bekymring i SV og den øvrige opposisjonen på Stortinget.

Ifølge LO og NHO er situasjonen så alvorlig at Norge står i fare for å miste et helt kult med lærlinger, dersom regjeringen ikke snarlig iverksetter tiltak for å sikre så mange læreplasser som mulig.

– Å miste et helt lærlingekull er ikke noe vi bare kan ta igjen. Hvert år kommer det et nytt kull som trenger de læreplassene som er tilgjengelige. Det er manko på læreplasser allerede, og dette dreier seg om unge folk og noen av de yngste arbeidstakerne vi har. Det er vanskelig å få ungdom som er blitt arbeidsledige tilbake i jobb, sier Lerbrekk.

Ikke fornøyd med regjeringen

Regjeringen har, som også kunnskapsminister Guri Melby (V) allerede har påpekt overfor FriFagbevegelse, gjennomført forskriftsendringer slik at flest mulig får tatt fag- og svenneprøven sin, ved siden av å gi lærlinger som har blitt permitterte eller oppsagt, kompensasjon for tapt inntekt.

Lerbrekk er likevel ikke fornøyd med regjeringens respons – til tross for at kunnskapsministeren understreker at regjeringen jobber med å finne løsninger som skal sørge for at lærlinger kan fullføre og få læreplass. SV-politikeren mener svaret bærer preg av at regjeringen ikke tar krisen på alvor.

Dina, Lukas og Mathias hadde lærlingplass. Så kom korona

– Regjeringen må forstå at mangelen på læreplasser er en av de mest alvorlige konsekvensene for det norske arbeidslivet. Hvis et kull med lærlinger ikke får fullført utdanningen sin, vil dette tapet bite seg fast i mange år, frykter Lerbrekk, som støtter kravlisten som LO og NHO har sendt til regjeringen.

Blant tiltakene som landets to største organisasjoner i arbeidslivet foreslår i brevet til statsråden, er det oppfordringen til kommunene og fylkeskommunene som er spesielt viktig, mener hun.

Oslo-modellen et minimum

LO og NHO, som tradisjonelt er motparter, vil at det skal bli gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene.

– I kontraktene må lærlingene være en større del av prosjektene enn før. Minimumskravet bør være å følge Oslo-modellen, men helst høyere enn det dersom dette skal motvirke læreplassmangelen som nå vil komme, mener Lerbrekk.

p

I Oslo-modellen fra 2017 skal det være minimum 10 prosent lærlinger på kontraktene der krav om lærlinger er aktuelt. Totalt har nærmere 170 kommuner innført strengere krav enn de er nasjonalt pålagt i sine innkjøpskontrakter, men det er Oslo som har landets strengeste regelverk.

– Motkonjunkturtiltakene må komme i høst og i neste års statsbudsjett og dreie seg om å sikre lærebedriftene, sier SV-politikeren, vel vitende om at offentlig sektor kjøper inne varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid for rundt 520 milliarder årlig, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Ung fagarbeider på Stortinget

Lerbrekk er selv et produkt av lærlingordningen og var i fire år med på å utforme fag- og yrkesopplæringen i Rogaland. Å sikre flest mulig lærlingplasser er en av sakene hun brenner for.

– Det er ikke mange unge fagarbeidere på Stortinget som har jobbet med opplæringsbiten, sier SV-politikeren, som har fagbrev som NDT-kontrollør – en betegnelse på ikke-ødeleggende metoder for feilsøking. Nå setter hun sin lit til at regjeringen kan enes om et skikkelig løft for lærlinger.

– Situasjonen er dramatisk, og yrkesfagelevene risikerer å bli langvarig rammet av koronakrisen dersom regjeringen ikke foretar seg mer enn de har gjort så langt, advarer Lerbrekk.