JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
UAVKLART: Dina Morttjernet (17), Lukas Nikolaisen (17) og Mathias Vindorum Olsen (18) (til høyre) vet ikke når eller om de får læreplass. Det skaper bekymring hos elevene.

UAVKLART: Dina Morttjernet (17), Lukas Nikolaisen (17) og Mathias Vindorum Olsen (18) (til høyre) vet ikke når eller om de får læreplass. Det skaper bekymring hos elevene.

Ida Bing

Yrkesfag under koronakrisa:

Dina, Lukas og Mathias hadde lærlingeplass. Så kom korona

Lærer Lars Jakob Berg frykter at det blir hans elektroelever som må betale mest for nedstengningen: – Plassene på Blindern, de er der.



06.05.2020
10:38
11.05.2020 15:39

line.fausko@lomedia.no

ida.bing@lomedia.no

– Jeg hadde egentlig fire som kunne ta meg inn som lærling. Nå har alle ombestemt seg.

Det sier Lukas Nikolaisen. Han er 17 år, og skulle egentlig ut i lærlingplass hos en elektrobedrift før sommeren.

Han og medelevene på elektrolinja på Strømmen videregående skole er alle i samme båt: de skal ut i læra til sommeren, men ingen har fått jobb. Noen hadde plassen klar og fått den avlyst, andre har fått startdatoene utsatt på ubestemt tid.

– Jeg er redd for at jeg ikke finner noe før sommeren og kanskje må vente et år. Jeg vil bare fullføre utdanningen og komme meg i jobb.

Også Mathias Vindorum Olsen har fått plassen sin utsatt:

– Alt er veldig usikkert nå.

p

Læreplassene satt på vent

Strømmen videregående skole har en av Vikens største elektrolinjer. Her går 220 elever. Det er rundt 80 av dem som skal ut i praksisplass før sommeren.

Avdelingsleder Lars Jakob Berg ser nå at hovedtendensen er at praksisplassene blir satt på vent.

Han har vært lærer i over 20 år, og sier han aldri har opplevd lignende. Av litt over 80 som skal ut i læra er det under 20 som nå har konkrete avtaler.

– Det er dramatisk. Situasjonen er uavklart for en haug med ungdom.

Mens akademiske grupper kommer seg videre i utdanningen sin, er hans elever helt avhengig av å komme seg ut i lære for å fullføre utdanningen:

– Jeg frykter at yrkesfagelevene blir de som betaler mest for nedstengningen. Plassene på Blindern, de er der. Hvis elevene mine ikke kommer ut i læra, er det helt uavklart om de kan komme videre. Det taper både ungdommen, bransjen og samfunnet på.

Hvis elevene ikke kommer ut, er alternativene å vente på læreplass, slutte med yrkesfag og elektro eller ta VG3 i skole innen elektrofag. En halvveis løsning der mange stryker til fagprøven. – Da blir man egentlig ikke ordentlig fagfolk.

DRAMATISK: Avdelingsleder Lars Jakob Berg brenner for elektrofaget og stiller opp for elevene sine. Men nå er han redd for at majoriteten får praksisen satt på vent. Det er dramatisk for både elevene og faget.

DRAMATISK: Avdelingsleder Lars Jakob Berg brenner for elektrofaget og stiller opp for elevene sine. Men nå er han redd for at majoriteten får praksisen satt på vent. Det er dramatisk for både elevene og faget.

Ida Bing

– Hvis vi ikke får lærlingplass, så sliter vi

For å få fagbrev som elektriker, må man gå to år på skolen, og deretter to og et halvt år i lære. Flesteparten fra elektrolinja blir elektrikere, men utdanningen fører også fram til fagbrev f.eks. energimontør, automatiker og telekommunikasjonsmontør. Alle disse fagene er rammet av situasjonen.

Morten Skogli (19) og Herman Claesson Svindal (18) går på automasjons-linja. Der er det tre år på skolebenken, og halvannet år i praksis. Her lærer de mer programmering og styring av anlegg, automatisering og robotikk.

– Hvis vi ikke får lærlingplass, så sliter vi, sier Morten.

–Vi i automasjon er en spesialisert gruppe, og hvis vi ikke får lærlingplass i år, er det 24 elever neste år som også skal søke lærlingplass. Da må vi konkurrere med dem.

VANSKELIG: Morten Skogli og Herman Claesson Svindal skal etter planen ut av klasserommet på Strømmen til sommeren. Men får de ikke på plass avtale om læreplass, kan det i verste fall føre til at de må konkurrere om færre plasser med flere elever.

VANSKELIG: Morten Skogli og Herman Claesson Svindal skal etter planen ut av klasserommet på Strømmen til sommeren. Men får de ikke på plass avtale om læreplass, kan det i verste fall føre til at de må konkurrere om færre plasser med flere elever.

Ida Bing

Et tapt årskull

Over 4.300 lærlinger er permittert som følge av korona-situasjonen, viser de seneste tallene fra Utdanningsdirektoratet. 550 av disse er elektrolærlinger. Ifølge rapporteringen har antallet økt gjennom krisa.

– Vi er bekymra for tallene vi ser nå. Det er forferdelige tall. Her synes jeg bedriftene i mye større grad burde satt i gang ekstratiltak for opplæring eller andre tiltak for å beholde lærlingplassene. I stedet har man vært raske på avtrekkeren.

Det sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet. Han mener situasjonen kan føre til et tapt årskull.

– På slutten av 80-tallet hadde vi høy arbeidsledighet. Da fikk vi en situasjon der et helt årskull med lærlinger var borte. Det oppstår følger i mange år senere, sier Andersen til FriFagbevegelse.

– Det verste her er at lærlinger som er permitterte nå, står i veien for neste årskulls lærlinger. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Han mener utsatt praksis for lærlingene fører til hull i arbeidsmarkedet som ikke lar seg tette. Det kan igjen føre til at flere benytter seg av ufaglært arbeidskraft når det ikke kommer like mange faglærte ut i bransjen.

Statusen på faget faller

I tillegg er Andersen bekymret for at bransjen kan få et solid statusfall:

– Når man permitterer så mange lærlinger som nå, får man et bilde av en bransje som ikke er i stand til å gi opplæring til folk. Skapes denne usikkerheten, så faller også statusen til hele bransjen, og hele yrkesfaget.

Sammen med Nelfo, som organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene i NHO, sendte EL og IT Forbundet ut et felles brev 27. april, der de oppfordrer bedriftene til å ta inn lærlinger og sikre et vanlig lærlinginntak til høsten.

– Jeg har stor forståelse for at det er mange bedrifter som sliter med å holde det gående akkurat nå, men vi må også tenke på rekruttering til bransjen på lang sikt. Det er vi avhengig av hvis vi skal få nok kvalifiserte arbeidstakere, sier Nelfo-direktør Ove Guttormsen.

Begynner å haste

Elektroelevene sier de valgte elektrolinja å komme seg ut i jobb så fort som mulig. Flere var lei av skolen.

– Og så er det jo digg å tjene penger, skyter Morten inn.

Dina hadde ikke praksisplass i boks før korona-utbruddet kom.

– Jeg er redd for at jeg ikke får jobb, det blir vanskeligere nå å få plass, iallfall.

Berg advarer mot å få en elektrobransje som lukker seg i dårlige økonomiske tider:

– Vi er en bransje som egentlig skal øke. Derfor er det viktig at bedrifter tar inn lærlinger selv når det er lavkonjunktur. Da får man heller ta inn litt flere enn man trenger, så jevner det seg ut på sikt.

Han mener penger fra staten må til for å gjøre dette mulig for bedriftene.

Regjeringen kan bidra

At staten må bidra, er forbundsleder Andersen enig i.

– Hvis ikke det er mulig å holde lærlingen i arbeid, må man vurdere alternativ opplæring i bedrift for å holde på dem, og få dem fram til fagbrev innenfor den fastsatte lærlingtiden, slik at det ikke blokkerer for inntak av nye lærlinger, sier Andersen.

Alternativ opplæring i bedrift kan blant annet gis gjennom statlig støtte til opplæringskontorene. LO har tatt til orde for at det statlige tilskuddet burde gå direkte til bedriftene.

I et innspillsmøte til regjeringen har Andersen pekt på behovet for opplæringstiltak og ordinære lærlinginntak i en tid hvor Norge skal fortsette elektrifiseringen, med fokus på grønn omstilling. Til det trengs det lærlinger.

Automasjonselevene Herman og Morten er bestemte på å ikke la korona-krisen påvirke ambisjonen om å bli automatikere.

– Vi er bekymret, men vi må bare søke på bedrifter som fortsatt er vitale. De største som driver lagre til matvarebutikker er fortsatt oppe og går, sier Herman. Vi prøver å ikke tenke for mye på hvor vanskelig det blir.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.05.2020
10:38
11.05.2020 15:39



Mest lest

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

POLITIKARANE MÅ GRIPE INN: Staten må ta ei større del av straumrekninga og finne ei løysing med normale straumprisar, krev industriarbeidar Eric Andre Olsen.

Privat

Industriarbeidar Eric Andre slit med straumrekningane: – Har aldri hatt det så trongt økonomisk


Flere saker