Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for svimlende 500-600 milliarder kroner. Men de offentlige innkjøperne mangler kunnskap om hvordan de skal bruke lovene for å hindre brudd på folkeretten, mener LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

Derfor bestilte de rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder», fra folkerettsjurist Mads Harlem og Fafo-forsker Mark Taylor.

LOs Julie Lødrup rettet pekefingeren mot det statseide selskapet Norske tog, da rapporten ble lansert i dag. Norske tog forhåndsgodkjente selskaper til et milliardanbud selv om de er dypt involvert i israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

– Vi må sørge for at felleskapets penger brukes på selskaper som følger lover og regler i hele verden, ikke bare steder der det er ro og demokrati, sier førstesekretær i LO Julie Lødrup til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Norske tog med milliardanbud uten å stille folkerettslige krav

Sjekke leverandørene bedre

Norske tog argumenterte med at de fint kunne godkjenne selskapene fordi de ikke var domfelt, noe de fant ut da de gjorde en bakgrunnssjekk.

Det er ikke relevant i denne sammenhengen, mener Mads Harlem.

– Innkjøperne må vurdere mulige brudd hos leverandøren, som ikke bare handler om produktene de skal kjøpe, men om tilbyderne selv, påpekte Harlem i rapportlanseringen.

Harlem understreker at innkjøpere kan stille krav til tilbyderne i anbudskonkurranser om å overholde folkeretten i konkurransegrunnlaget til anbudet. Det kan være både i kravspesifikasjonen, tildelingskriteriene og kontraktsvilkårene.

– Når det fins slike kontraktsvilkår, er det et viktig signal til markedet, påpekte Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge, som deltok på et seminar om rapporten.

Lov om offentlige anskaffelser har en egen bestemmelse som sier at man kan avvise leverandører som begår alvorlige feil.

– Når det er snakk om brudd på humanitærretten, er det alvorlig, påpekte Mads Harlem.

Tusener av offentlige norske innkjøpere er omfattet av den nye åpenhetsloven, som innebærer at de skal gi offentligheten innsyn i sine bakgrunnssjekker av tilbydere i anbudskonkurranser.

Aktuelt: Selskaper som tjener penger på israelske bosettinger, må siles ut av norske toganbud, krever SV

– Næringslivet må ta ansvar

Julie Lødrup i LO mener norsk næringsliv har et spesielt ansvar for å opptre aktsomt når de selv opererer i områder med krig og konflikt, men også når de samhandler med selskaper som opererer i konfliktområder.

– LO er opptatt av at næringslivet må ta sitt ansvar, men også at de må settes i stand til det, sier Lødrup.

– Er det vanskelig i dag?

– Konklusjonene i rapporten er at det fins for lite veiledning om hvordan offentlige innkjøpere og andre innkjøpere skal etterleve regelverket som fins, svarer Lødrup.

– Regelverket blir ikke effektivt hvis innkjøperne som skal følge det ikke skjønner det, mener hun.

Lødrup viser til at store selskaper kan ha egne avdelinger som bare jobber med bærekraft, aktsomhet og menneskeretter.

– De fleste selskaper er små og mellomstore, og har ikke det. Samtidig har de også et ansvar for å opptre aktsomt. Desto viktigere er det at regelverket er lett å tolke, sier hun.

– Hva vil LO eventuelt gjøre for å følge opp rapporten politisk?

– Vi tar med dette initiativ til å utarbeide bedre retningslinjer for å gjøre det lettere å etterleve regelverket for selskaper som er motiverte for det, og legge press på selskaper som kanskje ikke er motiverte, sier Lødrup.