Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

– Vi mener det er unødvendig og kan være skadelig.

Det sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, om at det er venta renteøkning i år.

Han er ikke den eneste økonomen som reagerer på den varsla renteøkninga. Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, sier han ville ha senket den.

For økt rente påvirker ikke bare boligrenta di, men også byggebransjen. Boligbygginga er nå på et historisk lavt nivå.

Det får konsekvenser for arbeiderne.

– Mindre penger til å ansette

Bygg- og anleggsbransjen er faktisk den bransjen med høyest registrert arbeidsledighet, ifølge Nav.

For det er faktisk slik at når renta går opp, øker også arbeidsledigheten.

Bjørnstad forklarer at når renten settes opp, trekker det inn kjøpekraft fra folk som har lån. 

De fleste i Norge har lån, og det betyr at vi isolert sett har mindre penger å bruke på å kjøpe varer og tjenester.

Dette gjelder også kommuner og bedrifter.

– Og dermed har de mindre penger til å ansette og investere med, sier han og legger til:

– Når den økonomiske aktiviteten går ned, vil også ledigheten gå opp.

Derfor vil det bli mer ledighet når renta øker.

Rundt 6000 flere ledige

Ledigheten har økt fra 3,0 prosent i 2022 til 4,7 prosent nå i mars.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB utgjør det 145.000 arbeidsledige.

I en beregning LO har gjort med sin makroøkonomiske modell NAM, vil Norges Bank øke renta med 0,25 prosentpoeng to ganger i 2026.

Det vil, ifølge Bjørnstad, gi en økning i AKU-ledigheten på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med om renta hadde holdt seg på dagens nivå, som er 4 prosent.

En rask utregning viser da at det utgjør rundt 6000 personer.

– Da har vi forutsatt at renta reduseres allerede i 2027 og blir lavere enn dagens nivå i 2028. Men om renta holdes varig på et høyere nivå, vil ledigheten øke ytterligere.

Disse yrkene merker renteøkninga mest

Det er arbeidstakerne i såkalte rentesensitive næringer som vil merke ei økt rente mest.

– Særlig gjelder det bygg og anlegg. Her har antall stillinger blitt kraftig redusert de siste årene.

Det blir veldig dyrt å bygge, og færre tar opp lån til å bygge nytt.

Alle næringer som er avhengig av at folk bruker penger på ting som ikke er helt nødvendige, vil merke det, ifølge Bjørnstad.

– Likevel kan det se ut til at det først og fremst er de som ikke kommer i jobb nå, som merker det mest.

Som for eksempel de unge. Ledigheten blant unge nyutdannede er nå den høyeste på 25 år, ifølge tall fra Nifu.

Det vil også gå utover flyktninger som står bakerst i køen for å få seg jobb, og alle de med ulike utfordringer som selv i gode tider sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, ifølge Bjørnstad.

– De står enda lenger unna når det strammes inn.

Andre tiltak enn økt rente

Sjeføkonomen mener at det å sette opp renta er et sløvt våpen for å få ned inflasjonen.

Hvis renta økes med 0,5 prosentpoeng i 2026, vil inflasjonen kun reduseres med 0,1 prosentpoeng i 2028, sammenlignet med om renta settes ned i 2026, hevder han.

– Hvis renta skal få ned inflasjonen raskt, må den økes mye og holde seg høyt lenge. Da vil samtidig arbeidsledigheten bli langt høyere og nedgangstiden langt dypere. 

Derfor har Bjørnstad andre tiltak for å få ned inflasjonen.

– God konkurransepolitikk vil kunne hindre at bedrifter kan sette opp prisene sine mer enn nødvendig. Vi vet også at tiltak som Norgespris og reduserte barnehagepriser har hatt en positiv effekt på KPI.

På litt lenger sikt mener Bjørnstad at klimaomstillingen vil kunne gi høyere priser, og da er utbygging av mer fornybar kraft viktig å få gjennomført raskt, slik at ikke omstillingen blir for lang og dyr.

– Det er viktig at man ikke har dårlig tid. Inflasjonen kommer til å gå ned av seg selv. Det å stramme inn nå bidrar til økte utfordringer for mange, men bidrar bare marginalt til lavere inflasjon. Det er helt unødvendig, og koster mer enn det smaker.