Frykter økt rente
– Det er en katastrofe i byggebransjen
Boligbygginga er på et historisk lavt nivå. Flere frykter situasjonen vil forverre seg dersom renta settes opp.
– Det er færre jobber, og på nybygg er det nesten stopp, sier malelærling og styremedlem i Bygningsarbeidernes fagforening, Ragnhild Nyeggen.
Erlend Tro Klette
Saken oppsummert
Sunniva@lomedia.no
– Det er en katastrofe på gang i bransjen, dessverre.
Det sier malelærling og styremedlem i bygningsarbeidernes fagforening, Ragnhild Nyeggen.
Regjeringen har satt seg mål om å igangsette 130.000 nye boliger innen 2030.
Men foreløpig ser dette mørkt ut.
Tall fra SSB viser at oppstart av nye boligprosjekter har vært på sitt laveste de siste to årene.
Rota til dette er blant annet renta.
Den har nemlig stor betydning for hvor mange boliger som bygges. Og dette påvirker byggebransjen.
– Jeg jobber i en ganske så stor malebedrift. Vi driver med restaurering, men vi har også en stor nybyggavdeling og de sliter fryktelig nå, sier Nyeggen og legger til:
– Det er færre jobber, og på nybygg er det nesten stopp. Det er veldig få prosjekter som settes i gang.
Ber regjeringa om hjelp: Krever akutte tiltak for en bransje i krise
Bransjen er rentesensetiv
En markedsanalyse fra rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO i mars, sier at byggebransjen har hatt en krevende periode preget av økt rente, kostnadsvekst og lav igangsettelse av boligprosjekter.
– Bransjen er i en «spagat» hvor de store og største aktørene har rekordstore ordrereserver, mens de mellomstore og minste sliter.
Det sier Henning Dalsegg. Han er partner og bransjeleder for bygg og anlegg i BDO.
Partner og bransjeleder for bygg og anlegg i BDO, Henning Dalsegg sier at flere renteøkninger trolig vil føre til at enda flere utsetter boligkjøp og større oppgraderinger.
Hedda Dent
– Byggebransjen, og særlig boligbyggingen, er svært rentesensitiv.
Han sier at styringsrenten påvirker både etterspørselen etter boliger, finansieringskostnadene og lønnsomheten i prosjektene.
– Når renta stiger, faller betalingsviljen hos kjøperne, samtidig som kostnadene øker for utbyggerne.
Fra 2023 har det vært en kraftig nedgang i antall tillatelser til å bygge nye boliger. Da ble det startet i overkant av 22.000 nye boligprosjekter. Året etter gikk tallet ned til 18.000, viser tall fra SSB.
Tallet på fullførte boliger gikk også ned i fjor, og var på rundt 19.000. Vi må tilbake til i etterkant av finanskrisen i 2012, for å finne lavere antall nye boliger.
– Vi har hatt historisk lav boligigangsetting og svakt nyboligsalg, nettopp fordi rentenivået har gjort det vanskelig å få prosjekter til å gå rundt økonomisk. Det slår raskt ut i hele verdikjeden, fra utviklere og entreprenører til underleverandører.
Utsatte boliginvesteringer
Dalsegg sier at høyere renter, høye byggekostnader og mer usikker privatøkonomi har gjort at både husholdninger og utbyggere har blitt mer tilbakeholdne.
– Mange boligprosjekter er utsatt, nedskalert eller lagt helt på is.
– Samtidig har kostnadsnivået i næringen lagt seg på et strukturelt høyere nivå enn før pandemien. Selv om prisveksten har avtatt, er material- og lønnskostnadene fortsatt høye. Det gjør mange prosjekter marginale lønnsomt, særlig i bolig.
Partner og bransjeleder for bygg og anlegg i BDO, Henning Dalsegg sier at det har vært en historisk lav boligigangsetting og svakt nyboligsalg, nettopp fordi rentenivået har gjort det vanskelig å få prosjekter til å gå rundt økonomisk.
Sissel M. Rasmussen
Og verre kan det bli.
Styringsrenta ligger i dag på 4 prosent, men sentralbanksjef Ida Wolden Bache meldte i mars at det kan bli en eller to rentehevinger i løpet av året.
Sjeføkonom ut mot Norges Bank: – Jeg ville ha senket renten, ikke økt den
– Flere renteøkninger vil trolig føre til at enda flere utsetter boligkjøp og større oppgraderinger. Det vil spesielt ramme nyboligmarkedet, der prosjektene allerede er sårbare. Når usikkerheten øker, blir avgjørelsene utsatt, både hos kjøpere og utbyggere, sier Dalsegg.
Aktuelt: LO-lederen advarer Norges Bank mot å øke renta
Slik mener BDO bygg- og anleggsmarkedet blir i 2026
Henning Dalsegg sier at en renteøkning vil isolert sett dempe tempoet i oppgangen, særlig i boligmarkedet. Men stabilisering handler ikke bare om renten alene.
– Det er summen av flere faktorer som avgjør utviklingen.
Lønnsvekst, utviklingen i byggekostnader, tilgang på arbeidskraft og geopolitisk usikkerhet spiller også inn.
– Hvis renten øker, men lønnsutviklingen holder seg god og kostnadsveksten flater ut, kan markedet likevel stabilisere seg, bare på et lavere aktivitetsnivå enn tidligere, sier han og legger til:
– Vårt hovedscenario er derfor ikke en rask oppgang, men en gradvis stabilisering gjennom 2026, der aktiviteten tar seg sakte opp igjen, først i anlegg og tekniske fag, og senere i bolig.
– Ikke sett opp renta
Dette får også konsekvenser for arbeiderne.
Bygg- og anleggsbransjen er faktisk den bransjen med høyest registrert arbeidsledighet, ifølge Nav.
3,5 prosent av arbeidsstyrken er registrert helt ledige.
– Vi har hatt permitteringer. Det er flere som har kjent det her rett på kroppen. Vi har også nedbemanna. Det er en daglig bekymring og frykt blant folk. Det er flere som har vært inn og ut av permittering, og det skaper usikkerhet, sier malelærling Nyeggen.
Men hun er også tydelig på at dette ikke bare går utover bransjen.
– Dette er en krise, men det er ikke bare en krise for oss i bransjen. Det er klart at bygges det mindre blir boligmangelen større. Det kommer til å bli helt katastrofalt for folk som trenger et sted og bo. Det er omtrent stopp i boligbygginga, sier hun og legger til:
– Det må bygges flere boliger og andre store offentlige prosjekter, og da hjelper det ikke at renta settes opp.
Derfor er Nyeggen tydelig.
– Ikke sett opp renta, enkelt og greit.
Mer om renta: Rødt sjokkert over angrepene mot LO
Nå: 0 stillingsannonser

