Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Skal barnefamilier som mottar barnetrygd, få mindre penger i sosialhjelp?

Ja, mener regjeringen. 

I statsbudsjettet for 2026 foreslår nemlig regjeringen at barnetrygden igjen skal telle som inntekt når kommunene skal vurdere søknader om sosialhjelp.

– Vi er bekymret for konsekvensene av et slikt forslag. Når barnetrygden skal regnes som inntekt, vil det gi fratrekk i sosialhjelpen, sier LO-sekretær Frode Engen. 

LO: – Motsatt virkning

Kritikken fra Engen – på vegne av LO – kom under mandagens budsjetthøring i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Vi mener dette kommer til å straffe seg og gi helt motsatt virkning, sa han.

LO-sekretær Frode Engen.

Jan-Erik Østlie

– Det rammer dem som ligger helt nederst. Det å tro at endringer her vil gjøre at folk skal komme seg i arbeid – at bare du får lite nok penger, så vil du heller jobbe – det blir helt feil, sa LO-sekretæren.

LO ønsker dessuten å beholde lovendringen som ble gjort i 2022.

Nemlig at kommunene ikke lenger skulle ta hensyn til barnetrygden når de skulle vurdere søknader om sosialhjelp.

Frykter kutt i kommunene

Nå, derimot, gjør regjeringen helomvending i sitt budsjettforslag: Kommunene skal selv få avgjøre om barnetrygden skal regnes med når nivået på sosialstønaden beregnes.

– Å åpne opp for at kommunene skal bestemme dette, blir også helt feil. Og med en presset kommuneøkonomi, så er dette det første de kommer til å fjerne, argumenterte Engen.

Han kaller forslaget fra regjeringen om å øke sosialhjelpssatsene, særlig for barn, for svært etterlengtet, men er samtidig kritisk.

– Regjeringen tar med den ene hånda og gir med den andre, hevder Engen.

Han sikter til forslaget om å øke satsene for sosialhjelp samtidig som det gis mindre sosialhjelp til familier som mottar barnetrygd.

Savnet fribeløpet

Engen påpekte at regjeringen ikke gjør noe med fribeløpet for uføre i sitt forslag til neste års statsbudsjett.

Det er også i strid med det stortingsflertallet ble enige om i mars. 

– Fribeløpet bør økes, og vi savner denne justeringen i statsbudsjettet, sier Engen.

LO tror en oppjustering av fribeløpet vil bidra til å styrke yrkesdeltakelsen for uføretrygdede. 

I dag kan uføre tjene 52.064 kroner uten at staten trekker i uføretrygden. Fribeløpet er 0,4 G – som er folketrygdens grunnbeløp.

Rødt, SV og Sp har tallfestet sitt forslag og vil at grensa for fribeløpet skal øke til 1G.

Det betyr at uføre skal kunne tjene 130.160 kroner før utbetalingen av uføretrygden blir redusert.

– Regjeringen øker Navs driftsbudsjett for lite til å møte de reelle behovene, synes Frode Engen.  

Høyere satser

Regjeringen foreslår flere upopulære endringer i systemet for sosiale ytelser i sitt forslag til statsbudsjett for neste år, noe opposisjonen mener er en lang rekke usosiale kutt på bekostning av de aller svakeste i samfunnet.

Temaet var hyppig oppe i budsjetthøringen mandag. Kommuneorganisasjonen KS var bekymret for finansieringen i en periode med svak økonomi.

Fellesforbundet brukte sitt innlegg på å kreve at dagpengesatsene, samt nivået på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd, må opp.

– Sosialhjelpssatsene må opp på nivå med referansebudsjettet til Forbruksforskningsinstituttet Sifo, sa Ina Libak i FO.

Slik svarer regjeringen

Pengene som blir spart ved å regne inn barnetrygden, skal brukes på å øke satsene for sosialhjelp, ifølge regjeringen.

– Endringen i de rettledende satsene for barn vil være i tråd med nivået Forbruksforskningsinstituttet SIFO mener er nødvendig for å sikre et forsvarlig livsopphold, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) da forslaget ble lagt fram.

Overfor VG utdyper Stenseng at «kommunene skal fortsette å gjøre individuelle vurderinger av hver enkelt søknad om sosialhjelp i hvert enkelt tilfelle».

– De fleste får sosialhjelp i kort tid, og barns behov skal selvsagt veie tungt i hver enkelt vurdering.

Nytt uføre-grep

I stedet for å øke fribeløpet for uføre, ønsker Ap-regjeringen å ta et annet grep. De foreslår å sette et tak for hvor mye staten skal kunne ta av uføretrygden til dem som jobber:

• Ingen skal få kutt på over 70 prosent i uføretrygden for lønn for arbeid ved siden av trygden.

• Det betyr at alle skal sitte igjen med minst 30 kroner av trygden på hver tjente 100-lapp, av inntekten over fribeløpet.

De uføre skal deretter betale skatt av pengene de sitter igjen med.