Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Regjeringen leverer ikke på noe vis, mener Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen, om denne delen av forslaget til statsbudsjett.

Regjeringen gjør ingenting med fribeløpet for uføre i sitt forslag til neste års statsbudsjett. Det er i strid med det stortingsflertallet ble enige om i mars.

Da gikk samtlige partier, bortsett fra Høyre, inn for å be regjeringen øke fribeløpet for uføre fra dagens nivå.

– Det er skuffende at Arbeiderpartiet ikke følger opp vedtaket de selv var med på, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.

– Meningsløst

Ap-regjeringen vil i stedet ta et annet grep. De foreslår å sette et tak for hvor mye staten skal kunne ta av uføretrygden til dem som jobber:

• Ingen skal få kutt på over 70 prosent i uføretrygden for lønn for arbeid ved siden av trygden.

• Det betyr at alle skal sitte igjen med minst 30 kroner av trygden på hver tjente 100-lapp, av inntekten over fribeløpet.

De uføre skal deretter betale skatt av pengene de sitter igjen med.

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen sier dette om grepet regjeringen nå vil ta:

– Meningsløst. Dette vil ikke motivere vanlige uføre til å jobbe mer.

Dette er regelen i dag

I dag kan uføre tjene 52.064 kroner uten at staten trekker i uføretrygden.

Fribeløpet er i dag 0,4 G – som er folketrygdens grunnbeløp.

Forslaget fra Rødt, SV og Sp er å øke grensa for fribeløpet til 1G.

Disse partiene vil at uføre skal kunne tjene 130.160 kroner, før utbetalingen av uføretrygden blir redusert.

Krav i forhandlinger

Også MDG stiller seg bak flertallet om å øke fribeløpet, men har ikke tallfestet sin oppjustering. 

Partiet vil nå kreve at dette fribeløpet økes i de kommende budsjettforhandlingene med regjeringen. Det har leder Arild Hermstad bekreftet overfor FriFagbevegelse. 

– Det handler om verdighet, tillit og muligheten til å bidra – og det er verdier vi setter høyt. Vi vil også jobbe for et mer tillitsbasert og forutsigbart regelverk, som gjør det enklere for uføre å kombinere trygd og arbeid uten å frykte økonomiske sanksjoner, sa Hermstad.

Etter at regjeringen nå har kommet med sitt budsjettforslag, gjenstår forhandlingene som vil pågå fram mot førjulstida.

Regjeringen må nemlig bli enig med fire partier på rødgrønn side – MDG, Rødt, SV og Sp.

Fornøyd med regelverket

Forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderte i en rapport i fjor at fribeløpet bør ligge omtrent på dagens nivå.

Regjeringa følger dermed forskernes anbefaling i statsbudsjettet for 2025 og 2026.

Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i arbeids- og inkluderingsdepartement har tidligere sagt at dagens regler i all hovedsak fungerer godt.

Hun nevnte også SSB-rapporten som konkluderte med at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i fribeløpet nå.

Høyere fribeløp

For uføre i varig tilrettelagt arbeid (VTA) finnes det en annen ordning. De har harr en fribeløpsgrense på 1G siden 2015.

Grensa på hele folketrygdens grunnbeløp er dermed den samme som stortingsflertallet krever for uføre.

Varig tilrettelagt arbeid er et arbeidsmarknadstiltak som kan være aktuelt for personer som mottar uføretrygd.

Uføretrygda i VTA er der på heltid og har en liten bonuslønn i tillegg til uføretrygda.

For deltakerne i tiltaket blir bonuslønnen betraktet som et bidrag til å ha en meningsfull hverdag, ifølge regjeringen.

Grensa på 1G har vært der siden 2015 for å sikre at de som får en bonuslønn som er høyere enn 0,4G, ikke skal få en redusert uføretrygd.

9400 personer går på VTA og har jobb i en attføringsbedrift. De er sikret rettigheter gjennom en avtale mellom arbeidsgiverorganisasjonen ASVL og Fellesforbundet.