Martin Næss Kristiansen

martin.naess.kristiansen@dagsavisen.no

Stortinget ba regjeringen i fjor sommer om å vurdere en omlegging av det såkalte fribeløpet i uføretrygden opp til 1 G, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Fribeløpet er inntekt man har lov til å heve i tillegg til full uføretrygd. Nå har forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) utredet og konkludert med at fribeløpet bør ligge omtrent på dagens nivå.

Under gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som utgjør i underkant av 50.000 kroner, uten at trygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp man tjener over fribeløpet.

– Jeg skulle vel egentlig ønske at denne rapporten bare hadde blitt forbigått i stillhet, sier stortingsrepresentant og medlem i arbeids- og sosialkomiteen Mímir Kristjánsson i Rødt til Dagsavisen.

– Må minne om at fribeløpet eksisterer ikke primært for at flere skal jobbe, men som et velferdstiltak for at uføre skal få bedre råd, sier Rødts Mímir Kristjánsson. (Arkivfoto)

Knut Viggen

Han har tatt sterkt til orde for en økning av fribeløpet før, har nå lest SSB-rapporten og er svært utilfreds med resultatet av utredningen – på vegne av dem som har minst.

– Det er i dag snakk om 40-50.000 kroner i ekstra inntekt per år. Vi må ikke glemme at uføre betaler skatt som alle oss andre i tillegg til avkortingen de får på tilleggene, som bostøtte og barnetillegg, dersom de tjener mer enn fribeløpet ved siden av. Det er grunnleggende urettferdig, mener Kristjánsson.

Kritiserer metoden

Stortinget ba også regjeringen om å vurdere om det kan gjøres andre endringer i regelverket – med mål om at uføre med litt arbeidsevne i større grad skal kunne kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslo regjeringen at stortingsvedtaket skulle følges opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. En ekstern utredning ble derfor lyst ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I rapporten som nå foreligger undersøkes problemstillingene som ble fremmet av Stortinget.

«Et sentralt spørsmål er om dagens ordning, og spesielt størrelsen på fribeløpet, er hensiktsmessig innrettet. På den ene siden bør ordningen gi insentiver til å jobbe ved siden av trygden. På den andre siden bør ordningen bevare legitimiteten til trygdesystemet, slik at det lønner seg å jobbe sammenlignet med å kombinere arbeid og trygd. Vår hovedkonklusjon er at dagens ordning, med et fribeløp omtrent rundt dagens nivå, sannsyn­ligvis balanserer disse hensynene på en tilfredsstillende måte», heter det i SSB-rapporten.

– Jeg liker dårlig at de konkluderer med at fribeløpene ikke bør økes. Slike beregninger er kronisk usikre, med tanke på hva de er basert på, nemlig anslag og teoretiske øvelser, sier Mímir Kristjánsson.

Den kritikken svarer forskerne på lenger ned i denne saken.

Kristjánsson fortsetter:

– Jeg tror vi må minne om at fribeløpet eksisterer ikke primært for at flere skal jobbe, men som et velferdstiltak for at uføre skal få bedre råd. Jeg synes ikke rapporten belyser det på en god måte. Økes fribeløpet, tror jeg flere vil benytte seg av det, legger han til.

Funn om fribeløp

SSB har i sin analyse brukt en mikrosimuleringsmodell og funn fra eksisterende forskning til å beregne virkninger av å endre dagens regler for avkorting av uføretrygd.

De støtter at fribeløpet er viktig for å stimulere til arbeidsdeltakelse blant helt uføre.

Beregningene viser blant annet:

• Bare rundt 8 prosent av helt uføre ville hatt inntektsgivende arbeid uten et fribeløp, mot om lag 22 prosent i dag.

• Samtidig: En økning av fribeløpet fra dagens nivå vil ikke stimulere til vesentlig høyere arbeids­deltakelse.

«Et høyere fribeløp vil også gjøre at det blir mer fordelaktig å få innvilget 100 prosent uføretrygd sammenlignet med gradert uføretrygd, ettersom man da i større grad kan kombinere full uføretrygd med deltidsarbeid. Generelt vil det bli mer fordelaktig å få innvilget uføretrygd med en høyere uføregrad enn det arbeidsevnen tilsier», heter det i rapporten.

– Jeg stiller meg tvilende til hvor mange som velger hvilken andel uføretrygd de skal ha når vi hører historiene fra Nav-kontorene. Her faller jeg av, for det er ikke mulig å velge seg trygd, som de her frykter. Det sitter nemlig en del portvoktere på Nav, som sjekker kontinuerlig om du er syk nok, påpeker Kristjánsson oppgitt.

– Barnetillegg bør holdes utenfor

Stortingsrepresentanten finner imidlertid spor av håp for uføre trygdemottakere i SSB-rapporten, hvor vi også kan lese:

«Et viktig moment ved kombinasjon av arbeid og uføretrygd er hvordan arbeid påvirker samlet inntekt. Også tilleggsytelser som barnetillegg, uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger og bostøtte reduseres mot inntekt. Regelverket er komplisert, og det er som oftest vanskelig å forstå hvordan avkorting av en ytelse påvirker en annen. For de aller fleste vil det fortsatt lønne seg å jobbe, men ved avkorting i flere ytelser samtidig kan insentivene til å jobbe bli svært lave. Dette gjelder spesielt regelverket for avkorting av barnetillegget som berører mange uføre. Enkelte justeringer i regelverket kan sørge for å redusere tilfeller der insentivene til å jobbe blir særlig lave.»

– Jeg er glad for at de er opptatt av at det fortsatt skal være et fribeløp, selv om de ikke anbefaler en økning. Og for at de er tydelige på at tilleggsytelser som barnetillegg bør holdes utenfor diskusjonen om fribeløp og avkorting. Det er bra! Ytelser som barnetillegg bør jo bare avkortes én gang dersom man tjener mer enn fribeløpet. Det er meningsløst slik det er i dag, mener Kristjánsson.

– Rapportering, frykt og stress

Han argumenterer for hvorfor rapporten heller ikke bør stoppe en økning i fribeløpet.

– Nå er det ganske bred politisk enighet om å øke fribeløpet, så jeg tenker at vi bør prøve det ut og gi det en sjanse. Det er bedre å prøve noen år og erfare effekten i stedet for å basere seg på teoretiske modeller. Så kan det også sammenlignes med perioden da Norge tidligere hadde et fribeløp på opptil 1 G, sier Kristjánsson.

Til sjuende og sist skal ikke slike ordninger stikke kjepper i hjulene for folk, er han opptatt av.

– Du aner ikke hvor mye rapportering, frykt og stress det innebærer – frykt for å tjene en krone for mye eller rapportere feil. Et høyere fribeløp vil helt sikkert gi mindre rapportering, frykt og stress.

– Et grunnprinsipp bør være at vi ikke skal hindre folk i å hjelpe seg selv. Vi bør heller applaudere at folk tar grep som gjør at de trolig er nærmere å komme tilbake i jobb en gang, som ved å jobbe litt. Derfor vil vi fortsette å kjempe for å øke fribeløpet til 1 G, slår Kristjánsson fast, og legger til:

– Vi må også huske at uføre er en jævlig svær gruppe med individuelle forskjeller. Mange er ikke i stand til å jobbe i det hele tatt.

Dette svarer SSB-forskerne

SSB-forskerne Andreas Myhre og Trine Engh Vattø har jobbet med utredningen og rapporten. De understreker at de har grunnlag for konklusjonene sine og at de har vurdert både fordeler og ulemper ved ulike kombinasjoner av uføretrygd og arbeid.

– Det er selvsagt rom for å kritisere rapporten og vektlegge ulike hensyn annerledes enn det vi har gjort. Vi mener likevel kritikken blir veldig enkel. Det vil i så fall gjøre alle beregninger av tilpasninger til regelverket virkelighetsfjerne og verdiløse, sier de i en kommentar til kritikken, og utdyper:

– Beregningene av hvor mye uføre kommer til å jobbe hvis fribeløpet økes er godt forankret i eksisterende forskning på norske uføre. Som vi skriver i rapporten, er det større grad av usikkerhet knyttet til kostnadene av en økning i fribeløpet, påpeker forskerne.

Om bruk av den nevnte mikrosimuleringsmodellen, opplyser de at modellen er tilpasset norske data og at beregningene tar utgangspunkt i funn fra tidligere effektstudier på uføre.

– Det er derfor på ingen måte en ren teoretisk øvelse, sier de.

Hva angår metoden for beregning, sier forskerne:

– Vurderingene våre er gjort med utgangspunkt i funn fra effektstudier i den eksisterende forskningslitteraturen. Basert på dette har vi foretatt en faglig vurdering av ulike modeller for kombinasjon av arbeid og uføretrygd, der vi har vurdert både fordeler og ulemper.

Høyres alternativ

Bjørnar Skjæran (Ap), andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, svarer i en e-post til Dagsavisen at «vi har ikke fått gjennomgått rapporten grundig ennå».

– Men det viktigste for oss er at systemet samlet sett stimulerer til arbeid. Fribeløpet er en bit i systemet som er viktig her, men som rapporten påpeker er det også mange andre elementer, som for eksempel samordning mot andre ytelser, uttaler Skjæran og tilføyer:

– Samtidig er det viktig å satse på tiltak som hjelper uføre til å kunne jobbe det de kan gjennom arbeidsmarkedstiltak og tilrettelegging i arbeidslivet.

I samme stortingskomité som Kristjansson og Skjæran, sitter Anna Molberg (H). Hun viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslo at mottakere av uføretrygd skal beholde mer av pengene de tjener på å jobbe, men med et annet virkemiddel.

– Vi foreslo å beholde dagens fribeløp opptil 0,4 G og redusere avkortingen av inntekt over fribeløpet. Det er mye god helse i arbeid og fellesskap, og våre forslag gir folk en motivasjon og flere veier inn i arbeidslivet, sier Molberg.

Helge Rønning Birkelund

Høyre holder fast ved arbeidslinja og vil sikre at det alltid lønner seg å jobbe, framholder hun, og utdyper om fribeløpsgrensa:

– Vi mener redusert avkorting av trygd er bedre enn å øke fribeløpet, for da tilpasser den uføre seg sin egen arbeidsevne framfor grenser og terskler i systemet, mener Molberg.