Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Kritikerne har vært mange. Dommen har vært alt fra «Hjerterått» til «Regjeringen leverer ikke på noe vis».

– Det er naturlig, når en god del saker er kjent på forhånd, at man leter etter det man er uenig i. De andre partiene får gi sine karakteristikker, men jeg står støtt i at dette er et veldig solid budsjett, sier Tuva Moflag, leder av finanskomiteen på Stortinget.

Viktigst for lommeboka

Så hva slags plan har regjeringen med budsjettet? Og hvorfor har de gjort som de har gjort?

– Det er morsomt å komme med små og store satsinger, men vi er opptatt av grunnleggende trygghet og velferd, sier Moflag. 

Noe av det regjeringen foreslår for å gjøre det romsligere for folk, får først full effekt neste år:

• 11,5 milliarder kroner til norgespris på strøm og annen strømstøtte

• Kutt i avgift på strøm med fire milliarder kroner

– Norgespris er det viktigste grepet vi gjør for lommeboka neste år, understreker Tuva Moflag.  

Husholdninger kan fra 1. oktober i år inngå fastprisavtaler på 40 øre per kilowattime. Det skal gi forutsigbarhet, ifølge regjeringen.

Tre store satsinger

Ap-politikeren løfter fram de tre største postene på statsbudsjettet som de tre store satsingene:

• Forsvaret (4,2 milliarder kroner)

• Kommunene (4,2 milliarder kroner)

• Sykehusene (3,4 milliarder kroner)

– Hvis du legger disse milliardbeløpene oppå hverandre, er det de store, tunge velferds- og trygghetssektorene som også får de store pengene i dette budsjettet, sier hun. 

Målt i 2026-kroner har forsvarsbudsjettet økt med 58 milliarder på fire år – fra 80 til 138 milliarder kroner.

– Det sier noe om hva slags tid vi lever i og hvor raskt vi er nødt til å kanalisere penger til et felt på budsjettet som har fått mindre penger i mange tiår, sier Moflag.

Økningen i barnetrygda og billigere barnehagepriser hadde virkning fra før og etter sommeren og koster nesten fire milliarder kroner i året.

FriFagbevegelse intervjuet Moflag på Stortinget fredag. Etter intervjuet har presset økt på Ap for å komme med endringer til budsjettet.

38 milliarder mer

Folketrygden får ikke de store overskriftene, men er likevel den suverent største posten på statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår å bruke 38 milliarder kroner mer på alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) og sykepenger neste år enn i 2025.

– Jeg vet ikke om folk har tatt innover seg hvor stor demografisk omveltning vi skal igjennom, sier Moflag, og tegner et bilde som strekker seg 35 år fram i tid: 

– I dag er det omtrent fire personer i arbeidsfør alder for hver pensjonist. Når vi kommer til 2040, vil det bare være tre. I 2060 vil tallet ha sunket til to personer – altså bare halvparten så mange yrkesaktive bak hver pensjonist som i dag, forklarer hun.

Moflag karakteriserer også forslaget om å øke kommunenes frie inntekter med 4,2 milliarder kroner for en vesentlig satsing, selv om LO syntes denne summen skjemte et ellers godt budsjett.

Pengene i 2026 kommer i tillegg til 1,6 milliarder fra det reviderte budsjettet i 2025.

700.000 uten jobb

Den forsterkede arbeidslinjen – flere i jobb og færre i trygd – er synlig i budsjettforslaget.

– Vi trenger flere folk til å trygge Forsvaret, og vi trenger flere i eldreomsorgen fordi demografien i årene framover blir snudd på hodet. Og hvordan skal vi få til det? Folk kan ikke bare kjøpes for penger, sier Moflag, og peker på en formidabel oppgave:

Å sørge for å få 700.000 personer utenfor arbeid og utdanning inn i arbeidslivet.  

I neste års budsjett prøver regjeringen å gjøre med dette utenforskapet:

• Mer penger til arbeidsmarkedstiltak

• Redusert skatt på arbeid

• Forsøk på arbeidsfradrag for unge

• Utfasing av overgangsstønaden 

Denne overgangsstønaden går til foreldre som må klare seg alene med omsorg for små barn etter et samlivsbrudd. 

– Det andre kaller usosialt å fase ut, mener jeg er usosialt å beholde, sier Moflag og utdyper:

– Det aller beste vi kan gjøre for folk som har dårlig råd, er å få de inn i en jobb. Å opprettholde ordninger som holder folk i fattigdom, synes jeg er usosialt.

Gratis ferge utgår

Det er mye som regjeringen har måtte svare på – fra kutt i ytelser til kutt i gratisferjene og kraftige kutt i ordningen med sletting av studielån i distriktene.

Regjeringen mente det var viktigere å styrke Forsvaret, sykehusene og økonomien i kommunene.

– Vi forstår at det kan være økonomisk belastende for de som er avhengig av ferge og beholder derfor pengebruken til reduserte takster, sier hun.

En rasende Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum liker ikke at regjeringen vil øke drivstoffutgifter for folk som er avhengige av å bruke bil.  

– Det at det koster å forurense, bør ikke være en overraskelse for noen. Dette er villet politikk og klimaomstilling, sier Moflag.

Norge har lagt en langsiktig plan for at prisen for CO2-utslipp skal øke. Dette kommer til å skje i hvert eneste budsjett framover, ifølge Aps finanspolitiker.

– Summen av regjeringens avgiftspolitikk på bil skal stimulere folk til å velge utslippsfritt, sier hun.

Ap: – Fattigdomsfeller

SVs Marian Hussein ga regjeringen mye tyn for det hun kalte «usosiale kutt» i budsjettforslaget.

– En del av ordningene blir fattigdomsfeller og gjør det vanskelig for folk å komme seg i jobb, svarer Tuva Moflag.

– Hensikten med budsjettet er å forsterke arbeidslinja, og grepene på sosialfeltet må sees i sammenheng med det vi gjør for å redusere inntektsskatten for folk, sier hun.

Det skal bli mer lønnsomt å jobbe, og da må regjeringen fjerne terskler og sørge for at mottakere ikke blir låst fast i en del av ytelsene, ifølge Moflag.

– En forsterker arbeidslinje handler om at den enkelte skal komme seg ut av fattigdom. Vi skal løse kjempestore oppgaver – i kommunene, i sykehusene og i Forsvaret – og da trenger vi flere folk i jobb, sier Ap-politikeren.

Generalprøve i sommer

Om et par uker skal Moflag gi seg i kast med få med seg den såkalte «tuttifrutti»-konstellasjonen med SV, MDG, Sp og Rødt.

De må bli enige med Ap for å få landet statsbudsjettet for 2026. Mange tror det kan bli en lang og kronglete vei fram mot et endelig budsjettvedtak innen 30. november.

– Vi har lagt fram vårt forslag, og det kunne vi ha vedtatt i morgen, men enigheten må inneholde prioriteringer som de andre partiene synes er gode nok, sier hun.

– Vi skal prate, møtes og dra litt i hverandre, men vi fikk en slags generalprøve og øvd oss litt i våres etter at Sp hadde gått ut av regjeringen, påpeker Moflag.

Da var regjeringens reviderte budsjett avhengig av SV og Sps signatur. Nå skal også Rødt og MDG være med.