Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Meningsspennet i LO-familien akkurat nå er enormt, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse. Han er LO-nestleder med ansvar for pensjonspolitikken.

Debatten om AFP er viktig fordi det er store problemer med dagens AFP-ordning. Mange nyter godt av avtalefestet pensjon, men mange får den ikke. Mange faller ut av ordningen på slutten av arbeidslivet.

Etter flere års samarbeid med NHO for å endre AFP-ordningen, hadde LO nådd fram til innspurten. Flere skulle få den. Så kom de akkurat ikke i mål.

Det stoppa opp ved Fellesforbundets sitt landsmøte-nei til ny AFP i 2023. Der befinner LO seg ennå.

Det er vanskelig for LO å jobbe for en ny løsning når det er så stor uenighet internt.

Klarer de ulike forbundene i LO å enes?

Hva skjer framover nå?

Med 323 mot 149 stemmer vedtok Fellesforbundets landsmøte å si nei til LOs forslag til reformert AFP i 2023. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

NHO: – Vi er klare

AFP er en ekstrapensjon som er avtalt mellom partene i arbeidslivet.

– Vi er klare for å snakke med LO, sier Nina Melsom, direktør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO med ansvar blant annet for organisasjonens pensjonspolitikk.

– Vi opplever at ballen ligger hos LO, sier hun til FriFagbevegelse.

Også Melsom mener det er avgjørende å finne en AFP-ordning som fungerer bedre for flere.

– LO må jobbe med sine for at alle skal forstå hvorfor en ny ordning er nødvendig, sier hun.

De snakker sammen

Selv om LO befinner seg på det ganske pressa stedet, snakker de om AFP med forbundene.

– Vi har uformell kontakt med Fellesforbundet og andre forbund for å høre hvordan debatten om AFP går der, forteller Steinar Krogstad.

Det største forbundet i LO – Fagforbundet med sine over 400.000 medlemmer i offentlig sektor – er blitt et viktig forbund også når det gjelder privat AFP. Fra nyttår går offentlig AFP over i en modell som ligner den private.

LO ønsker velkommen til debatt

LO har ikke gitt seg selv særlig mye mer tid på å løse floken.

– Vi har litt under ett år på oss, sier Krogstad.

LO-kongressen er nemlig neste milepæl for AFP. I mai neste år samles 300 tillitsvalgte i Oslo, for å vedta LOs politikk for de neste fire åra.

I vinter sendte LO ut debattheftet sitt til medlemmer og tillitsvalgte i klubber, foreninger, og forbund.

Formuleringene om AFP er «runde», beskriver Steinar Krogstad.

Debatten går i klubber, i spisepausen i brakker og kantiner, fram mot LO kongressen.

– Vi får se om kongressen klarer å enes om en vei videre med AFP, sier han.

– Alternativet er kampvotering på kongressen om et så viktig spørsmål, fastholder Krogstad.

LO-familien må bli enig om en ny modell for AFP

Det er uhyre viktig for mange mennesker med tunge jobber at dette blir løst.

Hvis du skal klare å gå av med pensjon tidlig og få en god pensjon, må du ha rett på avtalefestet pensjon (AFP). De færreste kan gå av tidlig, hvis de ikke har rett på ekstrapensjonen.

Kravet til å gå av med pensjon, er inntekt som tilsvarer garantipensjon. Mange lavtlønte og mange med deltidsarbeid, har ikke det.

Når sliterordningen blir en del av folketrygden, så kan flere gå av tidlig, påpeker Krogstad.

Det ble stortingsflertallet enige om i et bredt forlik rett før jul i fjor.

Mye lest: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring

Tror det blir en dyrere ordning

– Har du tro på at dere vil klare å lande en ny AFP i løpet av denne stortingsperioden?

– Ja. Vi har en sterk tradisjon for å «skrive oss sammen» til slutt, svarer Steinar Krogstad

Stortingsvalget er i september 2025.

LO vil ha en modell for AFP-ordningen som tar med alle år folk har jobbet i en bedrift med tariffavtale. Der folk for eksempel ikke er avhengig av å måtte jobbe i en tariff-bedrift sju av de siste ni åra før de fyller 62 år. Alle årene i en tariffbedrift skal gjelde.

En slik AFP vil bli en totalt sett dyrere ordning, fordi flere mennesker vil få rett til AFP, påpeker Steinar Krogstad.

Nina Melsom i NHO sier dette om kostnadene til AFP:

– Det går an å omfordele pengene i potten, slik at flere ansatte faktisk får AFP. Det kan gjøres ved at det blir en bedre sammenheng mellom det man får utbetalt og hvor lenge man har jobbet i AFP-bedrift.

Hun mener det kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i en bedrift med tariffavtale. Noe som igjen bidrar til et organisert arbeidsliv.

Melsom understreker at NHO og LO allerede har skissert overgangsordninger for dem som nærmer seg pensjonsalder nå.

Staten betaler én tredel av AFP nå

Staten betaler nå én tredel av det AFP koster. Arbeidsgiverne betaler to tredeler.

Arbeidspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, sier dagens regjering er «veldig tydelig» på at staten vil bidra til å få til en forbedret AFP-ordning.

«Om vi kan bidra til å redde AFP-ordningen ved å bidra ved bordet, i forhandling med partene i arbeidslivet, må staten være rede for det», skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

Høyre: Partene må betale mer

Fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene må betale økningen, hvis AFP blir dyrere, er signalene fra Høyre.

De fleste meningsmålingene viser at de borgerlige partiene ligger an til å vinne neste stortingsvalg.

Derfor er det viktig for LO å lande ny AFP før valget.

Henrik Asheim i Høyre viser til at skattebetalerne allerede bidrar med flere milliarder kroner i året til AFP, og summen vil øke i tiden framover. Det vil Høyre fortsette med.

«Men samtidig må ordningen være økonomisk bærekraftig over tid. Derfor har vårt utgangspunkt lenge vært at eventuelle ytterligere økninger utover dagens ordning må dekkes av partene selv», skriver Asheim i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

Skal Fagforbundet «redde» ny privat AFP?

Tidligere gikk AFP-debatten mellom forbundene i privat sektor.

– Nå vil også Fagforbundet ha sterkere interesse av å diskutere AFP, påpeker Krogstad.

Fra 1. januar 2025 avsluttes dagens offentlige AFP-ordning. Den blir da erstattet av en AFP som ligner den gjeldende private AFP.

Det største og tyngste forbundet i LO er Fagforbundet. De har mange lavtlønte medlemmer som sårt trenger AFP for å få en grei alderspensjon.

De fleste er ansatt i offentlig sektor, men Fagforbundet har flere titusener av medlemmer med privat AFP, i private barnehager, Posten, kultursektoren, NHO-området, og i bussbransjen.

– Hva ønsker Fagforbundet å endre i privat AFP og som vil påvirke AFP-ordningen til deres medlemmer?

 – Vi må ha en ordning som sørger for at flere kan være sikre på å få AFP i framtida, svarer nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen.

– Fram mot LO-kongressen neste år vil vi derfor jobbe aktivt for å få endra ordninga slik at flere kan være sikre på at den omfatter dem, sier han.

– Støtter Fagforbundet landsmøtevedtaket til Fellesforbundet der de sa nei til forslaget om reformert AFP fra LO og NHO?

 – Vi står bak LO-kongressens hovedlinje om behovet for å gjøre noe med AFP. Vi er avhengig av å få utvikla ordninga slik at den omfatter flest mulig av medlemmene våre, sier Larsen.

Og hva vil egentlig NHO?

Nina Melsom er direktør i NHO med ansvar blant annet for organisasjonens pensjonspolitikk.

 – Ønsker NHO å beholde en AFP-ordning?

– Vi er interessert i å finne en mer rettferdig og økonomisk bærekraftig. Det er et tema som står høyt på dagsorden hos oss, svarer hun.

Melsom påpeker at dagens ordning er uforutsigbar, og vanskelig å ta med i regnestykket når man skal planlegge pensjonen.

– Den oppleves som urettferdig, både mellom grupper og generasjoner, fastholder Melsom.

Mange ansatte i finans og industri får AFP. Samtidig har færre ansatte i handel, service og reiseliv, der mange kvinner jobber, glede av ordningen.

– Noen bedrifter putter mye penger inn i ordningen uten at deres ansatte får noe særlig igjen for det. Det er ikke holdbart i lengden, sier Nina Melsom.

Hun sier det også fører til at noen arbeidsgivere ikke ønsker at bedriftene deres skal være med i AFP-ordningen. Det kan igjen føre til en lavere organisasjonsgrad.

AFP skulle vært med i tariffoppgjøret i år

Etter landsmøtet i 2023 skrev Fellesforbundet en rapport der hovedpunktene var dette: Beholde dagens AFP, men gjøre viktige endringer for å tette noen av hullene som gjør at AFP glipper for altfor mange.

– Planen var at AFP skulle tas i tariffoppgjøret i år, forteller Steinar Krogstad.

Det skjedde ikke.

– Etter mange år med nedgang i reallønna, var forbundene enige om at årets oppgjør skulle dreie seg om penger. Verken Fellesforbundet eller andre forbund ville bruke av ramma til andre ting, forklarer Krogstad.