Avtalefestet pensjon
Fellesforbundet avviste LOs forslag til ny AFP. Her er uenighetene
Skal dagens AFP-ordningen flikkes på, eller er det behov for en ny ordning? Her er uenighetene mellom LO og Fellesforbundet.
Med 323 mot 149 stemmer vedtok Fellesforbundets landsmøte å si nei til AFP.
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Fellesforbundets landsmøte vedtok å avvise LOs forslag til reformert AFP. I vedtaket heter det:
«Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Landsmøtet vil derfor ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne.»
Men hvor er uenighetene? FriFagbevegelse har stilt Fellesforbundets vedtak opp mot hva LO mener.
Noen steder har vi vist fram forslaget fra Fellesforbundets representantskap. Det var i hovedsak dette forslaget landsmøtet stemte ned.
Dagens ordning
Fellesforbundet vedtok:
Landsmøtet erkjenner at det er en rekke problemer med dagens ordning, men vi trenger ikke en ny ordning som fjerner det som faktisk er verdifullt i den vi har.
LO mener:
Siden det er relativt få som får AFP-pensjon, er dagens ordning politisk sårbar. En borgerlig regjering vil kunne fjerne det statlige bidraget. Da vil AFP-ordningen forvitre. Derfor er det nødvendig med en omlegging av ordningen nå.
Hull i ordningen
Et begrep som har vært viktig i AFP-debatten er å tette hullene i dagens ordning. Det er ulik oppfatning om hva som regnes som hull. Men det er enighet om at personer som har jobbet lenge i en AFP-bedrift og ufrivillig mister pensjonen, bør få med seg noen pensjonsrettigheter.
Fellesforbundets vedtak:
«Såkalte hull kan tettes ved å forhandle regelverket i ordningen. Reglene ble noe forbedret i 2018, og flere slike forbedringer kan innføres.» Vedtaket presiserer ikke hvilke hull som finnes i ordningen.
LO mener:
En ny AFP vil tette hull og hindre at arbeidstakere uforskyldt mister hele ytelsen selv etter mange år i bedriften. Den vil gjøre AFP mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon. LO mener at det ikke er mulig å tette dette hullet i dagens AFP-ordning.
Reddet AFP med et nødskrik: – Noe av det verste jeg har opplevd i mitt arbeidsliv
Opptjeningsordning
Fellesforbundet mener:
Landsmøtet mener dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk. Landsmøtet utdyper ikke hva denne fleksibiliteten innebærer. En mulig løsning er å gjøre om AFP til en opptjeningsordning. Dette er sentralt i LOs forslag.
Vedtaket fra landsmøtet sier verken ja eller nei til å gjøre om AFP til en opptjeningsordning.
LO mener:
LOs svar på hvordan hullene i AFP-ordningen skal tettes, er at en går over fra en kvalifiseringsordning til en opptjeningsordning. Kvalifiseringskravet i dag er å ha jobbet sju av de siste ni årene før 62 år i en AFP-bedrift. Da får en 100 prosent AFP eller ingenting.
En opptjeningsordning gir rettigheter til AFP etter hvor mange år en har jobbet i en bedrift. Da vil også de som ikke jobber i en AFP-bedrift hele arbeidslivet, få utbetalinger fra AFP-ordningen. Det vil også gi større muligheter for jobbytte seint i arbeidslivet. Og det vil få flere til å få på plass en tariffavtale på arbeidsplassen.
LOs nestleder Steinar Krogstad sa til FriFagbevegelse etter avstemningen at Fellesforbundets vedtak ikke setter en stopper for å gjøre om AFP til en opptjeningsordning.
Opptjeningstid
Fellesforbundets vedtak:
LOs skisse antyder en opptjeningstid på 35-40 år for å oppnå en ytelse på dagens nivå. En slik opptjeningstid vil gi flertallet av våre medlemmer betydelig reduksjon i AFP-pensjon og er ikke akseptabelt.
LO mener:
I LO-NHO-utredningen fra 2021 er det regnet med 40 års opptjeningstid. LO har sagt at det ikke er aktuelt med så lang opptjeningstid. Til FriFagbevegelse har LOs nestleder Steinar Krogstad sagt at 35 års opptjeningstid er aktuelt for å nå dagens pensjonsnivå.
Besteårsregel
Fellesforbundet mener:
I det opprinnelige forslaget fra Fellesforbundets representantskap sto det at de beste årene skulle telle når en beregnet størrelsen på AFP i en reformert ordning.
Landsmøtet vedtok ingen retningslinjer for at det bare var de beste årene som teller.
LO mener:
LO har ikke uttalt seg om besteårsregel. Besteårsregel ble tatt ut av folketrygden for de som ble født etter 1963 og er ikke i tråd med prinsippene fra pensjonsreformen.
Uføre
Fellesforbundet mener:
Forslaget fra Fellesforbundets representantskap inneholdt en detaljert beskrivelse om hvordan uføre kan få rettigheter i AFP. Landsmøtet fremmet ikke noe krav om at uføre skal med i AFP-ordningen. Uføre er ikke nevnt i vedtaket.
LO mener:
Det er enten AFP eller uføretrygd. AFP ble innført i stedet for at folk avsluttet arbeidslivet med en lang prosess for å få uføretrygd. Å gi uføre rettigheter til AFP vil bli dyrt. I tillegg er det et usikkerhetsmoment at det vil kunne føre til at bedriftene vil måtte balanseføre pensjonsfordringene. Dette kan gjøre at mange bedrifter får negativ egenkapital.
Trygdeytelser
Fellesforbundet mener:
Fellesforbundets representantskap mente det må avklares nærmere hvilke trygdeytelser som i tillegg vil bli regnet inn i grunnlaget i AFP-pensjonen.
Landsmøtet stiller ingen krav til hvilke trygdeytelser som skal med i AFP-ordningen
LO mener:
LO har gitt uttrykk for at flere trygdeytelser som i dag gir opptjening, fortsatt skal gjøre det. I LO-NHO-utredningen er det også problematisert å gi opptjening til arbeidstakere blant annet på arbeidsavklaringspenger fordi disse ikke er knyttet til en bedrift.
Kostnadene for bedriftene
Fellesforbundet mener:
Landsmøtet ønsker ikke at AFP-ordningen skal påføre bedriftene særlig økning i kostnader.
LO mener:
Ved å bruke om lag en halv prosent av den økonomiske ramma over tre mellomoppgjør, 2025, 2027 og 2029, vil det finansiere reformen. Dette vil være en kostnad som bedriftene kan tåle. Dette er nødvendig for å finansiere ordningen etter hvert som vi blir stadig flere eldre.
Kostnadene for arbeidstakere
Fellesforbundet mener:
«Landsmøtet ønsker heller ikke å bruke store deler av kommende tariffoppgjør (til AFP red.anm.) i en situasjon preget av dyrtid og reallønnsnedgang for våre medlemmer.» Det er ikke tydelig i vedtaket om dette gjelder oppgjøret i 2024 eller alle kommende tariffoppgjør.
LO mener:
Ved å avsette 0,5 prosent av den økonomiske ramma for lønnsoppgjørene i 2025, 2027 og 2029 vil det dette kunne finansiere en ny AFP-ordning.
Kostnaden for staten
Fellesforbundet mener:
Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksisterende ordning. Dette vil sørge for at flere vil kunne få AFP i fremtiden, og at færre vil falle utenfor.
LO mener:
Her er LO og Fellesforbundet enige: Staten må bidra. Det er det bare venstresida som har lovt. Det er fare for at det statlige bidraget ikke økes hvis det blir en ny borgerlig regjering.
Oppgjørsform, samordnet eller forbundsvist
Det kalles forbundsvist oppgjør når de enkelte fagforbundene selv forhandler med sine respektive motparter på arbeidsgiversiden, og tar stilling til forhandlingsresultatet. I virkeligheten er det ikke én forhandling per forbund, det er én forhandling per tariffavtale. Samordnet oppgjør er tarifforhandlinger som foregår LO og NHO forhandler samlet for alle tilsluttede fagforbund og landsforeninger om generelle krav.
Fellesforbundet mener:
Landsmøtet i Fellesforbundet respekterer de demokratiske prosessene i oppkjøringen til tariffoppgjøret i 2024, og vil derfor ikke forplikte seg til en samordnet oppgjørsform.
LO mener:
LO-kongressen i 2022 vedtok at AFP må forhandles i et samordnet oppgjør, og at dette måtte skje i denne stortingsperioden. Dette innebærer betyr at tariffoppgjøret i 2024 må være et samordnet oppgjør.
Uravstemning
Fellesforbundets vedtak:
LO ga i 2018 løfte om at medlemmene selv skulle få velge mellom reformert AFP eller om man ville beholde eksisterende AFP, i en egen uravstemning i forkant av tariffoppgjøret. Dette løftet er brutt, og LO har ikke til hensikt å oppfylle dette løftet denne gangen heller.
LO mener:
LOs representantskap i februar 2019 vedtok: «Det tas sikte på å framlegge en felles utredning høsten 2019, i god tid før oppgjøret i 2020. Medlemmene skal ta stilling til innholdet i en uravstemning før oppgjøret.
I intervju med FriFagbevegelse har LOs nestleder Steinar Krogstad sagt:
– Vi har sett nærmere på dette vedtaket og ser at det er en rekke problemer knyttet til å gjennomføre en egen uravstemning om AFP. For å få en egen uravstemning om AFP med streikerett vil det føre til to uravstemninger i det samme tariffoppgjøret. Det er vanskelig å få til, og det er utenkelig at NHO vil godta det.
Jørn Eggum er provosert: Mener LO-ledelsen ignorerer AFP-vedtaket
Dette er AFP-vedtaket fra Fellesforbundets landsmøte
Det råder stor usikkerhet blant våre medlemmer om konsekvensene av å reforhandle hele AFP-ordningen etter modellen som foreslås av LO. Finansiering av ordningen er uavklart og landsmøtet frykter at økte kostnader ved ordningen vil gjøre arbeidet med å tegne tariffavtaler vanskeligere.
Landsmøtet ønsker ikke at AFP ordningen skal påføre bedriftene særlig økning i kostnader. Landsmøtet ønsker heller ikke å bruke store deler av kommende tariffoppgjør i en situasjon preget av dyrtid og reallønnsnedgang for våre medlemmer.
Videre er det stor usikkerhet knyttet til ytelsen våre medlemmer vil få i en ny AFP ordning. LOs skisse antyder en opptjeningstid på 35-40 år for å oppnå en ytelse på dagens nivå. En slik opptjeningstid vil gi flertallet av våre medlemmer betydelig reduksjon i AFP pensjon og er ikke akseptabelt. Fellesforbundet vil ikke godta noen reduksjon i AFP ytelsene.
Fellesforbundet anser at protokollen fra det samordnede oppgjøret i 2018 ikke er oppfylt. Forutsetningene fra avtalepartene gjør det svært utfordrende å utforme en AFP-ordning som ivaretar våre medlemmers pensjonsnivå. LO ga i 2018 løfte om at medlemmene selv skulle få velge mellom reformert AFP eller om man ville beholde eksisterende AFP, i en egen uravstemning i forkant av tariffoppgjøret. Dette løftet er brutt, og LO har ikke til hensikt å oppfylle dette løftet denne gangen heller.
Dersom man i et samordnet oppgjør skal forhandle fram en helt ny AFP blir det tøffe forhandlinger med NHO, og resultatet kan ikke garanteres. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Landsmøtet vil derfor ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne.
Såkalte hull kan tettes ved å forhandle regelverket i ordningen. Reglene ble noe forbedret i 2018, og flere slike forbedringer kan innføres. Dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk. Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksiterende ordning. Dette vil sørge for at flere vil kunne få AFP i fremtiden, og at færre vil falle utenfor. Fellesforbundet mener slike forbedringer kan innføres også i forbundsvise oppgjør.
Dagens sliterordning kan styrkes ved å øke kapitalen i ordningen, slik at man kan få en ytelse som virkelig hjelper de som trenger det. Landsmøtet i Fellesforbundet respekterer de demokratiske prosessene i oppkjøringen til tariffoppgjøret i 2024, og vil derfor ikke forplikte seg til en samordnet oppgjørsform. Fellesforbundet vil legge medlemmenes krav til grunn for oppgjøret i 2024.
Landsmøtet i Fellesforbundet avviser LOs forslag til reformert AFP.
Flere saker
Dette er AFP-vedtaket fra Fellesforbundets landsmøte
Det råder stor usikkerhet blant våre medlemmer om konsekvensene av å reforhandle hele AFP-ordningen etter modellen som foreslås av LO. Finansiering av ordningen er uavklart og landsmøtet frykter at økte kostnader ved ordningen vil gjøre arbeidet med å tegne tariffavtaler vanskeligere.
Landsmøtet ønsker ikke at AFP ordningen skal påføre bedriftene særlig økning i kostnader. Landsmøtet ønsker heller ikke å bruke store deler av kommende tariffoppgjør i en situasjon preget av dyrtid og reallønnsnedgang for våre medlemmer.
Videre er det stor usikkerhet knyttet til ytelsen våre medlemmer vil få i en ny AFP ordning. LOs skisse antyder en opptjeningstid på 35-40 år for å oppnå en ytelse på dagens nivå. En slik opptjeningstid vil gi flertallet av våre medlemmer betydelig reduksjon i AFP pensjon og er ikke akseptabelt. Fellesforbundet vil ikke godta noen reduksjon i AFP ytelsene.
Fellesforbundet anser at protokollen fra det samordnede oppgjøret i 2018 ikke er oppfylt. Forutsetningene fra avtalepartene gjør det svært utfordrende å utforme en AFP-ordning som ivaretar våre medlemmers pensjonsnivå. LO ga i 2018 løfte om at medlemmene selv skulle få velge mellom reformert AFP eller om man ville beholde eksisterende AFP, i en egen uravstemning i forkant av tariffoppgjøret. Dette løftet er brutt, og LO har ikke til hensikt å oppfylle dette løftet denne gangen heller.
Dersom man i et samordnet oppgjør skal forhandle fram en helt ny AFP blir det tøffe forhandlinger med NHO, og resultatet kan ikke garanteres. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Landsmøtet vil derfor ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne.
Såkalte hull kan tettes ved å forhandle regelverket i ordningen. Reglene ble noe forbedret i 2018, og flere slike forbedringer kan innføres. Dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk. Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksiterende ordning. Dette vil sørge for at flere vil kunne få AFP i fremtiden, og at færre vil falle utenfor. Fellesforbundet mener slike forbedringer kan innføres også i forbundsvise oppgjør.
Dagens sliterordning kan styrkes ved å øke kapitalen i ordningen, slik at man kan få en ytelse som virkelig hjelper de som trenger det. Landsmøtet i Fellesforbundet respekterer de demokratiske prosessene i oppkjøringen til tariffoppgjøret i 2024, og vil derfor ikke forplikte seg til en samordnet oppgjørsform. Fellesforbundet vil legge medlemmenes krav til grunn for oppgjøret i 2024.
Landsmøtet i Fellesforbundet avviser LOs forslag til reformert AFP.
