Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no  

Torbjørn Størvold hadde jobbet med veivedlikehold siden 2008, og jobbet på Namsos-kontrakten for tariff-bedriften Mesta fra 2011 til 2017.

Da Veidrift vant kontrakten for perioden 2017 – 2022, søkte ni av dem som hadde vært ansatt i Mesta jobb hos den nye oppdragstakeren. Alle ble ansatt – og de trodde de skulle få inngått en tariffavtale.

Men tiden gikk, og ingen tariffavtale kom på plass. Den avtalefestede pensjonen (AFP) for fire arbeidere som var over 55 år sto i fare for å ryke. 

Hovedregelen om AFP er nemlig sånn: Den dagen du fyller 62 år, må du ha jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift som er med i AFP-ordningen. Det vil si i en bedrift som har tariffavtale.

Avtalefestet pensjon (AFP): Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Snart får du svaret

Reddet med et nødskrik

For Størvold var den magiske datoen 28. august i 2019. Den datoen var det to år siden han ble ansatt i Veidrift.

Hadde han fortsatt jobbet i Veidrift 29. august, kunne han mistet en pensjonsavtale som ville gitt ham mer enn 1 million kroner. Derfor valgte han å bytte jobb til den lokale anleggsbedriften Tangstad transport AS, som hadde tariffavtale. Dermed berget han sin AFP.

Men det er ikke med lett hjerte at han bytter jobb.

– Dette er noe av det verste jeg har opplevd i mitt arbeidsliv, slo Størvold fast.

Nå ble AFP'en reddet også for de tre andre kollegaene til Størvold – med et nødskrik. Rett før bedriften skulle møte Arbeidsmandsforbundet i tingretten, skilte Veidrift ut Namsos-avdelingen som et eget selskap, og skrev under på tariffavtale der, med tilbakevirkende kraft fra 1. august det året. 

Krav innført – og trukket

Hadde det stått i anbudspapirene på Namsos-kontrakten at det skulle være tariffavtale, hadde ikke veiarbeiderne kommet i den situasjonen at de kunne ha miste tidligpensjonen sin. 

Størvold satt i samferdselsutvalget i NAF avdeling 8 Midt-Norge, og tok opp saken der.

– Vi så jo at det ble fullstendig feil på veidriftskontrakten i Namsos. En setning med at det kreves tariffavtale kunne ha endret hverdagen vår, sa han til Arbeidsmanden.

Da fylkeskommunen sendte ute anbud på fire nye driftskontrakter for Røros, Stjørdal, Trondheim og Hitra i 2019, hadde fylkestinget bestemt at det skulle stå følgende i mandatet for driftskontraktene «Det settes krav til at entreprenørene skal ha inngått tariffavtale». 

– Vi er blitt hørt, slo Størvold fast.

Men i november samme år fikk tilhengerne av krav om tariffavtale seg en kalddusj: Fylkesrådmannen anbefalte fylkestinget å gå tilbake på vedtaket som var gjort, fordi han mente vedtaket var i strid med EØS-avtalen.

Undersøkelser viste at hvis fylkeskommunen stilte krav om tariffavtale, kunne følgene blir store. Fylkeskommunen kunne bli saksøkt, den kunne bli krevd for erstatning, veivedlikeholdsarbeidet kunne bli stoppet inntil rettslig avgjørelse og fylkeskommunen kunne bli brakt inn for Efta-domstolen. 

Arbeiderpartiet i fylket fremmet så et nytt forslag om å stille krav om at hovedentreprenører på en kontrakt skulle ha tariffavtale.

I desember samme år ble saken behandlet under et fylkestingsmøte i Steinkjer. Avstemningen sto med 28 mot 28 stemmer, men et nei fra Senterpartiets fylkesvaraordfører, som hadde dobbeltstemme på fylkestinget, avgjorde spørsmålet, og fikk neisiden til å telle 29 stemmer.

Dermed ble det ikke noe krav til tariffavtale i de fire veidrifts-kontraktene i Trøndelag.  

– Det jeg tenkte da, kan ikke stå på trykk, sier Torbjørn Størvold. 

Krav innført – igjen

I år utløper to veidriftskontrakter i Trøndelag: Orkland og Namsos. 15. juni i fjor skulle fylkestinget i Trøndelag behandle hvilke krav som skulle settes til utarbeidelse av anbudspapirene for disse kontraktene.

I Innstillingen var det ikke stilt noen krav om tariffavtale, verken til hovedentreprenør eller entreprenør. Da fremmet Rødt, sammen med og SV og MDG, et forslag om at det skulle stilles krav om landsomfattende tariffavtale hos hovedentreprenør.

Forslaget ble vedtatt med stemmene til Ap, Sp, MDG, SV, Rødt og KrF.

Og ikke nok med det. I desember-møtet 2021 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget mener det prinsipielt er riktig å stille krav til tariffavtaler i driftskontrakter. Det skal stilles krav til tariffavtale i de kommende anbudene fra Trøndelag fylkeskommune.»

Krav i kontrakten

Driftskontraktene for Orkland og Namsos er nå lyst ut, og tilbudsfristen er 2. mars.

I anbudspapirene står det: «Entreprenøren skal være tilsluttet tariffavtale». Det står også: «Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene.».

– Dersom hovedentreprenør velger å benytte underentreprenør skal alle aktuelle krav vi stiller hovedentreprenør videreføres til den enkelte underentreprenør og det arbeidet denne utfører på vegne av hovedentreprenør. Dette gjelder også krav om tariffavtale, bekrefter Endre Rudolfsen, seksjonsleder i drift og vedlikehold vei i Trøndelag fylkeskommune. 

Han som ikke ga seg

Pål Sture Nilsen er distriktssekretær i NAF avdeling 8 Midt-Norge, og han sitter i hovedutvalget for vei i Trøndelag fylke og på fylkestinget. Han har jobbet iherdig for krav om tariffavtale, sammen med politiske kollegaer fra andre partier. 

Nilsen mener krav om tariffavtale er et kinderegg. 

– Ansatte får bedre lønn, bedriftene får mulighet til å tjene mer penger og fylkeskommunen får bedre kvalitet på drift og vedlikehold.

Han peker på at en av hovedfordelene med tariffavtalen er samarbeidsbestemmelsene som ligger i avtalens del 1 – hovedavtalen. 

– Når ledelsen samarbeider tettere med de ansatte blir det kortere beslutningsvei, og bedriften kan unngå mange feil eller å havne i situasjoner der de får fylkeskommunen på nakken for ikke å ha gjort det den skulle gjøre etter kontrakten, mener han. 

Nilsen mener det er fullt gjennomførbart å kreve at alle har tariffavtale. 

– Bedrifter som ikke har tariffavtale og som vil legge inn anbud på kontrakter på veidrift i Trøndelag må snarest mulig ta kontakt med fagforbundet og få informasjon om plikter og rettigheter med tariffavtaler. Så må de få organisert arbeiderne, og aller helst seg selv også. 

Distriktssekretæren har gjennom jobben sin sett hvor viktig det er med tariffavtale når kontrakter er ute på anbud

– Og så har samferdselsutvalget i avdelingen pressa på og sagt at dette må på plass, sier han. 

Tiden er likevel ikke inne for å hvile på sine laurbær, selv om vedtaket er i boks. 

– Nå gjenstår å påse at arbeidsgivere, arbeidstakere og fylkeskommunene tar inn over seg at dette betyr mye mer samarbeid for å få levert veivedlikehold sommer og vinter. Alle parter må gjøre en jobb for å få til dette samarbeidet, avslutter han. 

– En stein i skoen

Samferdselsutvalget i avdeling 8 Midt-Norge har jobbet tett med distriktssekretær Pål Sture Nilsen, og opp mot fylkespolitikerne i denne saken. Torbjørn Størvold tok over som leder etter Ronny Alexander Buland i fjor.

– Vi jobber bra, og har vært og er en stein i skoa for fylkestinget, slår Størvold fast. 

Han er ikke trygg på at siste ordet i saken er sagt. 

– Vi har fylkespolitikere som er på valg hvert fjerde år, mens byråkratiet består – og de har sine egne kjepphester. Derfor synes jeg det arbeidsminister Hadia Tajik nå går ut og sier om felles regler for offentlige anskaffelser i Norgesmodellen er veldig bra for oss, avslutter Størvold.