Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Han mener alle har rett til arbeid, også de som ikke er skoleflinke og er provosert over at dagens politikere diskriminerer praktikerne.

Mens han selv og andre entreprenører tidligere ble sett på som samfunnsbyggere, blir de nå kalt profitører som utnytter arbeidere for egen vinning, hevder han.

Han kjenner ikke igjen Arbeiderpartiet fra det partiet han vokste opp med.

Bakgrunn: Mener sosialdemokratene svikter unge som vil ut å jobbe og svette

PROVOSERT: Gründer Albert Hæhre (70) 

Ole Palmstrøm

Vil møte ham

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna verken slår tilbake eller legger seg paddeflat.

Samtidig roser hun entreprenøren for lang fartstid og gode betraktninger om hva som skal til for å få flere i jobb.

– Han må jeg prate med, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse og røper at hun allerede har ringt ham og ønsker å møte ham for en lengre prat.

– Det er helt riktig at vi trenger å få flere inn i arbeidslivet, spesielt unge menn. Mange av de unge som står utenfor arbeidslivet har noe å bidra med og vi trenger dem i jobb, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Som arbeidsminister er hun opptatt av å gjenreise respekten for praktisk arbeid.

– Jeg mener samfunnet er blitt for firkanta og at det vi regner som normalt har blitt for smalt. Det er et problem, sier hun.

– Vi er alle ulike. Alle har sine styrker og svakheter. Arbeidslivet må kunne romme oss alle, uansett hvem vi er og hva vi har å bidra med. Vi trenger at alle som kan jobbe er i jobb, sier statsråden og Ap-nestlederen.

Den store synderen

Albert Hæhre hevder Reform -94 er den store synderen. En reform han mener førte skolesystemet på ville veier.

Reform 94 er kritisert for å ha gjort yrkesopplæringen mer teoretisk, noe som førte til frafall av elever som var svake i teori.

Den er også kritisert for å øke de sosiale forskjellene fordi færre har fullført videregående utdanning.

Og at de som ble stående uten eksamenspapirer fikk det vanskeligere i arbeidslivet.

Hæhre mener reformen økte kravene til teoretiske ferdigheter og har gjort det vanskeligere for det han kaller skoletrøtte urokråker å komme seg ut i arbeid.

Har tatt noen grep

Tonje Brenna tror det stemmer at det tidligere var færre regler i skole og arbeidsliv, noe som gjorde det enklere for unge som ikke passet inn overalt å likevel finne sin vei.

– Ikke alle passer i den tradisjonelle skolen. For mange begynner det allerede i første klasse, og fortsetter gjennom skole og utdanning. Det er noe vi må ta på alvor og gjøre noe med, sier Tonje Brenna.

Hun viser til at Støre-regjeringen har tatt noen grep.

– Vi har endret opplæringsloven, slik at det nå er enklere å fullføre videregående skole. Vi foreslår også å gjøre opplæringen som Nav gir mer fleksibel og tilpasset folks behov, slik at enda flere kan få kvalifikasjonene de trenger for å få seg jobb, sier hun.

– Men vi må fortsatt gjøre mer, legger hun til.

Oppdragene krymper

Oppdragene innenfor bygg og anlegg har krympet. Albert Hæhre er redd tusenvis vil miste jobben hvis ikke regjeringa utvider muligheten til å permittere ansatte.

– All historikk viser at renta vil gå ned igjen og aktiviteten ta seg opp. Men da må disse folkene ha en jobb å gå tilbake til. Vi må ha permitteringsregler tilpassa den tiden vi lever i, hevder Hæhre i intervjuet.

Tonje Brenna innrømmer at permitteringsregelverket er en vanskelig sak. Samtidig påpeker hun at det i 2025 er flere tiltak som vil treffe bygg- og anleggssektoren, mener Brenna.

Hun viser blant annet til den store satsingen på forsvarssektoren, økte offentlige investeringer, og en økning i Husbankens låneramme.

– Dette vil være med på å stimulere aktivitet. Regjeringen følger nøye med på utviklingen i næringen og eventuelle behov for endringer i permitteringsregelverket, påpeker Tonje Brenna.

Arbeidsministeren snur: Vil vurdere å endre permitteringsreglene for å unngå ledighet

Flere i jobb

Hæhre-selskapet har de siste ni årene drevet en praktisk opplæring for ungdom som ikke fungerer på skolen. Ni av ti av dem har kommet seg ut i jobb etter prosjektet.

Støre-regjeringen har også satt seg store mål. Et overordnet mål er å få 150.000 flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet, inn i jobb innen 2030.

For å få til det, har Brenna tro på tiltak som gjør det enklere for arbeidsgiverne å gi folk en sjanse.

– Vi må anerkjenne at det kan oppleves risikabelt for en arbeidsgiver å ansette noen med helsemessige eller andre utfordringer, sier Brenna.

Et av grepene hun vil legge til rette for, økt lønnstilskudd, innebærer at Nav betaler noe av lønna til arbeidstakeren.

– Det gir en mindre risiko for arbeidsgivere når de satser på noen som står litt lenger unna arbeidslivet, sier Brenna.

Regjeringen vil også prøve ut et eget opplegg med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge.

– Vi har styrket årets budsjett med 770 millioner kroner til tiltak for å få flere ut i jobb. Vi er også i gang med å lage et helt nytt og arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring uten at de må ha en diagnose. Men de må være i aktivitet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.