Nils-Inge Kruhaug

nils.inge.kruhaug@ntb.no

48 delstater i USA har lover som i større eller mindre grad forbyr straffedømte å avgi stemme i valg.

En analyse utført av The Sentencing Project konkluderte for to år siden med at 4,4 millioner amerikanere rammes av disse lovene.

Dette tilsvarer rundt 2 prosent av USAs stemmeberettigede, men i delstater som Alabama og Tennessee nektes over 8 prosent av de stemmeberettigede å delta i føderale valg.

Tre av fire som nektes å stemme, har enten sonet ferdig straffen de fikk, eller er løslatt på prøve.

Florida topper lista med over 1,1 millioner straffedømte som nektes å stemme, ofte fordi de ikke har råd til å betale et rettsgebyr som ville ha gitt dem stemmeretten tilbake.

Over 930.000 straffedømte som har sonet ferdig i Florida, får ikke avgi stemme til tross for at det i en folkeavstemning i 2018 ble vedtatt at de skulle få stemmeretten tilbake.

Rammer ulikt

Forbudet mot å avgi stemme rammer svært ulikt.

5,3 prosent av svarte i stemmeberettiget alder nektes å delta i valg fordi de er straffedømt, mens andelen blant USAs øvrige innbyggere er 1,5 prosent.

I de sju delstatene Alabama, Arizona, Florida, Kentucky, South Dakota, Tennessee og Virginia nektes over 10 prosent av alle svarte stemmerett fordi de er straffedømt.

Over en halv million latinos, 1,7 prosent av de stemmeberettigede i denne velgergruppen, får av samme grunn heller ikke gå til valglokalene.

Kommentar: Trump kan tape på målstreken. Slik kan fagbevegelsen snyte ham for seieren

Får ikke bestemme

Straffedømte er ikke de eneste som ikke får være med på å bestemme hvem som skal bli USAs neste president.

Over 3,5 millioner mennesker som bor i de amerikanske territoriene Puerto Rico, Guam, Jomfruøyene og Nord-Marianene, har heller ikke noe de skulle ha sagt, påpekte The Hill nylig.

På amerikansk Samoa har innbyggerne amerikansk statsborgerskap, men heller ikke de får stemme i årets presidentvalg.

Innvandrere

USA er hjem for nærmere 50 millioner innvandrere, og knapt halvparten av dem er innvilget amerikansk statsborgerskap med de rettigheter det innebærer, viser en oversikt fra Pew Research Center.

Rundt hver fjerde har fått innvilget permanent opphold, mens 4 prosent har fått innvilget midlertidig opphold. Disse har ikke stemmerett.

23 prosent av innvandrerne, rundt 11 millioner, er såkalt uautoriserte immigranter og har ingen formelle rettigheter. Det til tross for at mange av dem har levd i USA i flere tiår.

Aktuelt: Statsansatte i USA forbereder seg på å få sparken

Konspirasjonsteorier

Selv om det fra flere hold, først og fremst republikansk, er framsatt påstander og konspirasjonsteorier om at et stort antall ulovlige innvandrere avgir stemme, viser studier det motsatte.

Donald Trump hevdet etter valget i 2016 at han vant til tross for at «millioner stemte ulovlig», men uten å legge fram beviser for påstanden.

Brennan Centre undersøkte i 2016 en rekke valgdistrikter der det til sammen ble talt opp 23,5 millioner stemmer. Blant dem ble det bare funnet 30 tilfeller der det var mistanke om at folk uten stemmerett hadde avgitt stemme, men uten at dette kunne fastslås med sikkerhet.

Tankesmia Cato Institute trakk samme konklusjon etter valget i 2020 og slo fast at det ikke lot seg påvise at det ble avgitt mange ulovlige stemmer.

Analyse: Får Trump viljen sin, kan tusenvis av norske jobber ryke

Ingen beviser

Også i forkant av årets presidentvalg har Trump og hans støttespillere framsatt påstander om at et stort antall immigranter stemmer ulovlig, noe som angivelig skjer på oppfordring fra Demokratene.

Den konservative tankesmia The Heritage Foundation har hevdet det samme, men verken de eller andre har kunnet legge fram beviser for påstanden.

Da Washington Post analyserte datagrunnlaget til tankesmia, fant de bare 85 tilfeller av slik ulovlig stemmegivning de siste 20 årene.

En studie utført av The American Immigration Council fant bare ti tilfeller siden 1980-tallet.

100 millioner stemmer

Sist USA valgte president, avga drøyt 158 millioner amerikanere stemme, og valgdeltakelsen ble oppgitt til 66,8 prosent.

Nærmere 100 millioner amerikanere i stemmeberettiget alder avga ikke stemme, noe mange av dem ønsket at de hadde kunnet gjøre.

Det samme skulle millioner av andre som lever i USA og de såkalte amerikanske territoriene, ønske når USA velger sin neste president 5. november.