Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

5. november går amerikanerne til stemmeurnene. For øyeblikket ligger de to kandidatene, Kamala Harris og Donald Trump, svært jevnt på meningsmålingene.

Om Trump vinner valget, kan det få konsekvenser for tusener av offentlig ansatte.

Donald Trump har allerede prøvd å gjøre store endringer for administrativt ansatte i departementer og direktorater.

Og da for langt flere enn de rundt 4000 ansatte som er politisk ansatt, og som skiftes ut ettersom Republikanerne eller Demokratene har regjeringsmakt.

Helt mot slutten av forrige presidentperiode utstedte nemlig Trump en ordre som gjorde det mulig å sparke titusenvis av statsansatte og erstatte dem med lojale politiske støttespillere. Ordren er kjent som «Schedule F».

Joe Biden og hans administrasjon gjorde raskt om på vedtaket etter at de var på plass i Det hvite hus på nyåret i 2020.

Nå kan Trump gjeninnføre planen, om han blir gjenvalgt.

Flertallet vil ha ikke-politiske ansatte

Trump har i intervju med youtuberen Shawn Ryan blant annet sagt at statsansatte må holdes ansvarlige. At de ødelegger landet. At de er skurker og er uærlige.

«Om Trump får det som han ønsker, vil amerikanerne få det verste resultatet av alle – et embetsverk sammensatt av amatører og ideologer». Det skriver Karen Tumulty, kommentator i The Washington Post.

Hun mener Trumps plan er å erstatte dagens profesjonaliserte embetsverk med hans egen versjon av 1800-tallets «spoils-system». Da ble statsansatte byttet ut hver gang en ny president og administrasjon kom til makten.

Dette varte til utpå 1880-tallet, da systemet med embetsverk ble innført.

Heretter ble folk ansatt fordi de var kvalifisert for jobben. Ansatte fikk også beskyttelse mot å bli sparket eller nedgradert uten årsak.

Tumulty viser til en spørreundersøkelse fra Partnership for Public Service som kom i sommer. Mange av de spurte svarte at de tror statsansatte prøver å motarbeide en politikk de selv er uenige i. Mange mente også at byråkrater er styrt av politiske overbevisninger.

Samtidig mente svært mange, uavhengig av politisk tilknytning, at kompetente og ikke-politiske statsansatte er essensielt for et velfungerende demokrati.

Bytter jobber og sparer penger

Trump har særlig pekt på klima- og miljøsektoren som et utsatt mål. Ansatte i miljøvernetaten Epa bytter nå jobber til «tryggere» etater, rapporterer Politico.

President Joe Biden var raus med budsjettene på dette feltet. Mange ansatte jobber nå hardt for å gjøre ferdig prosjekter før de kanskje mister jobbene sine, ifølge Politico.

AFGE er den største fagforeningen for statsansatte i USA. De mener dagens system, der statsansatte får jobben basert på fagkunnskap, sørger for stabilitet i landet. Uansett hvem som sitter i regjering.

Hvis disse ansatte erstattes med folk basert på politisk lojalitet, vil det føre til kaos og korrupsjon, sier leder Everett Kelley i en uttalelse.

Organisasjonen AFGE forteller om mye overtid blant medlemmene sine. Ansatte vil gjøre unna et godt stykke arbeid nå.

Noen sier de sparer alt de kan av penger på privaten. De utsetter å kjøpe ny bil og venter med reparasjoner i hjemmene sine.

Mange forbereder seg rett og slett på å få sparken om kort tid, fortsetter Politico.

Mange statsansatte er også opptatt av et noe mer eksistensielt spørsmål: Hva vil skje med demokratiet etter dette valget?

Rettssystem i endring

Lise Rakner er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er også bekymret for det liberale demokratiet som blant annet skal sikre frie valg, en fri presse og et rettsapparat som beskytter minoriteter.

– Trump har allerede endret mye på rettssystemet ved å sette inn egne folk. I Høyesterett, men også hele veien ned til delstatsnivå, sier Lise Rakner.

Rakner viser til Project 2025. Det er et 900 sider langt dokument laget av den konservative tankesmia The Heritage Foundation.

Dokumentet skisserer en plan for hvordan Donald Trumps neste presidentperiode kan se ut. Planen inneholder blant annet forslag om å gi presidenten utvidede fullmakter og bytte ut byråkrater med Trump-lojale støttespillere.

Rakner mener Trump har vist at lojalitet er det viktigste trekket en medarbeider kan ha.

– Han har en liste med navn på 4000 kandidater som han er klar til å sette inn, sier Rakner.  

Rakner mener Project 2025 handler mye om hevn, om å gjøre opp med dem som har gjort noe galt mot Trump. Prosjektet er ifølge Rakner også en erkjennelse av at han fikk gjort for lite i første presidentperiode.

Rive ned den dype staten

Selv forsøker Donald Trump å distansere seg fra det konservative prosjektet. Mange mener likevel han har tette bånd til planen.

Deler av amerikansk fagbevegelse har studert prosjektet nøye. De mener det vil være en katastrofe for arbeidsfolk.

Prosjektet vil tjene næringslivet, men føre til økte kostnader og mer arbeidsledighet for vanlige folk, mener de.

Prosjektet ønsker å føre samfunnet i en langt mer konservativ retning. De skriver at de vil rive ned den «dype staten». De vil legge ned utdanningsdepartementet med mer enn 4000 ansatte og gi foreldre og lokale myndigheter mer makt over unges skolegang.

Ond sirkel og lav tillit

Byråkratiet og byråkratene er utsatt og tydeligvis upopulære i USA. Ifølge Rakner handler det svulmende amerikanske byråkratiet om lav tillit.

– Vi ser en negativ tillitssirkel, der folk verken har tillit til hverandre eller politikerne. Dermed flytter de stadig flere politiske beslutninger over til rettssystemet. Og da blir ting enda dyrere og tar enda mer tid. Folket får i realiteten det motsatte av hva de vil ha, påpeker hun.

Rakner sier at mange dermed kan ønske seg mindre statlig inngripen og enklere beslutningsprosesser.

– Det politiske systemet er heller ikke designet for moderne tider. Satt på spissen stammer det fra 1776 for å hindre at den engelske kongemakten skulle komme og ta over. Med et sånt system får en lite gjort i dag, fortsetter Rakner.

Hun påpeker også at USA er et gigantisk land med en føderal stat pluss 50 delstater med mye selvråderett.

Hvem må gå?

Trump har ennå sagt relativt lite om hvilke ansatte eller hvilke etater som kan komme til å måtte gå hvis han blir gjenvalgt. Det påpeker Los Angeles Times.

Av en føderal arbeidsstyrke på mer enn to millioner ansatte, lurer avisa på om de som «kastes ut» vil omfatte vitenskapsfolk og ingeniører som støtter vind- og solkraft, og produksjonen av el-biler.

Vil økonomer i det nøytrale statistikkbyrået bli stående ute på gata hvis de legger fram tall som finansmannen Trump ikke liker? Og hva med FBI? Altså etaten som er underlagt justisdepartementet.

Det var FBI-ansatte som etterforsket Trump i tiden etter presidentvalget i 2020, da han insisterte på at han vant – selv om han altså tapte.