NTB

Olje- og gassansatte føler seg presset fra mange hold i klimadebatten. Særlig er mistilliten dyp mot miljøbevegelsen. Det viser en ny rapport som er utarbeidet av forskere ved Universitetet i Oslo.

Oljearbeiderne føler også at de mister støtte fra andre deler av fagbevegelsen, de unge, mediene, politikere og blant folk som bor langt fra der olje- og gassvirksomheten foregår, typisk «i Oslo og på Østlandet». I tillegg føler de at egne arbeidsvilkår er under sterkt press fra arbeidsgiversiden.

– De føler seg kort sagt presset opp i et hjørne, oppsummerer forskerne.

Debatt: «Mineraleventyret på Helleland kan fort bli enda et kapittel i sagaen om salget av Norge»

Føler seg truet

Rapporten baserer seg på samtaler med tillitsvalgte i olje- og gassbransjen og representanter for miljøbevegelsen, og er skrevet på oppdrag fra alliansen Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.

Den dokumenterer særlig en dyp og emosjonell polarisering mellom miljøbevegelsen og oljeansatte.

De ansatte føler at miljøbevegelsen truer livsgrunnlaget deres, og at klimaaktivistene har null empati eller realistiske planer for hva som skal skje med de rundt 100.000 menneskene som i dag er sysselsatt direkte eller indirekte i oljebransjen.

Polarisering har ført til en skarp tone i diskusjoner, der klimaaktivister gjerne blir omtalt som ekstremistiske, uvitende, kunnskapsløse og ideologisk drevet. Noe som skaper sterke reaksjoner på motsatt side.

Retorikken fra oljearbeiderne er også hard mot andre som mener noe om klimapolitikk knyttet til olje- og gassindustrien.

Særlig oppleves det provoserende når fagforeninger forankret i offentlig sektor fremmer slike syn. En viktig del av oljearbeidernes virkelighetsforståelse er at det er de som i det store og hele finansierer offentlig sektor, ifølge rapporten.

– Det føles som en kniv i ryggen, sier en tillitsvalgt i Fellesforbundet om at forbund som Fagforbundet og Handel og Kontor går inn for en styrt avvikling av olje- og gassvirksomheten.

Mye lest: Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

Etterlyser møteplasser

Nå etterlyses «parterapi» fra begge sider.

– Jeg er bekymret for utviklingen. Virkelighetsoppfatningen spriker enormt, sier Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender.

– Vi i miljøbevegelsen er avhengige av olje- og gassarbeiderne som våre allierte. Vi bør bli enda bedre til å ta på alvor den frykten mange arbeidere kjenner. Hvordan skal de forsørge familiene sine? Hvilken jobb skal de gå til i lavutslippssamfunnet som miljøbevegelsen snakker om, sier hun.

Atle Tranøy, som representerer verftsarbeidere på Kværner Stord, sier det er åpenbart at han og de andre ansatte i næringen ofte leser utspill fra miljøbevegelsen «slik fanden leser bibelen».

Han mener fornybarsektoren representerer unike muligheter for ny norsk industriutvikling, og sier bransjen ikke lenger kan sløse bort dyrebar tid på å krangle med dem som er allierte i arbeidet for nye grønne og bærekraftige næringer.

Rapporten sier de to partene mangler felles møteplasser og mener det er en del av problemet. De mener partene må slutte å krangle og heller gå sammen om felles initiativ.

Hvis ikke løper oljearbeiderne en stor risiko ved at klimaomstillingen vil skje uten øye for jobbsikkerheten og anstendigheten i nye næringer og næringer i omstilling, advares det om.