Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er ikke det at Rita Sjøblom ikke trives, der hun har sittet store deler av det siste halvåret. Ved kjøkkenbordet. Som har vært kontorplassen i reise­byrået Berg-Hansen store deler av arbeidstida siden mars.

PC-en, som hun selv har kjøpt inn fordi arbeidsgiveren ikke hadde utstyr nok til hjemmekontor for alle, skyver hun bare litt nedover bordet når arbeidsdagen er over. Sånn – kontoret er igjen blitt kjøkkenbordet, ferdig ryddet til middagen. Rita Sjøblom og sønnen trenger ikke mer plass enn som så.

Nei, det er ikke det hun ikke trives. Det være seg på hjemmekontor, eller i det lille huset de leier i Sande i Vestfold. Problemet er at det blir for få arbeidsdager. Siden mai har Sjøblom nemlig vært 50 prosent permittert. Klart hun er glad for at hun i det minste er delvis i jobb, det er mange nok eksempler på reiselivsansatte som er permittert på fulltid.

Men halv jobb er ikke nok.

Mye lest: Almira gjemmer seg på badet hver morgen for at sønnen (6) skal tro hun har dratt på jobb

Fra lavtlønna til lavere lønna

Nå er hun nede på halvparten i lønn. Resten av «lønna» kommer i form av dagpenger fra Nav. Med 20 års ansiennitet tjener hun 410.000 kroner i året. Når hun jobber for fullt. Heldigvis har koronapermitterte fått innvilget høyere dagpengesats, som betyr 80 prosent av lønna. Og takket være mye ekstrajobbing i fjor, har hun litt ekstra lønn som inngår i dagpengesatsene.

Men det er fortsatt et ytterst merkbart kutt i lønna. Mellom 4-6.000 kroner mindre å rutte med i måneden, anslår Sjøblom, om hun legger til det hun taper på ikke å kunne jobbe ekstra i helgene.

Og dagpengene kommer to ganger i måneden, lønna én gang. Det blir fort tomt på kontoen når de faste trekkene gjøres samtidig med lønningsdagen.

– Det er jo et lavtlønnsyrke i utgangspunktet. Når man får kutta på ei allerede lav lønn, da blir det tungt altså. Jeg er alene i tillegg, det er ikke noen mann med millioninntekt her i huset ...

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KJØKKENKONTORET: Det går fort å gjøre kontor om til kjøkkenbord og vice versa for Rita Sjøblom, reiserådgiver i Berg-Hansen.

Ylva Seiff Berge

Sjøblom sukker. Tankene har kværnet mer og mer på hvordan hun skal klare regningene. Da kulda kom, hadde ikke hun råd til ved. Heldigvis har hun en snill bror, som sørget for årets julegave til henne med å kjøpe inn ved for vinteren.

Og hva skjer når sønnen flytter ut? 19-årige Robin er lærling i Aker, og nærmer seg fagbrevet som CNC-operatør (tenk en slags stor, avansert bore- og fresemaskin). Lærlingen har snart passert mora lønnsmessig.

– Han har fått beskjed om å bidra litt mer mens han bor hjemme. Men så fort han får lappen, forsvinner han nok. Og jeg kan jo ikke tvinge ham til å bo hjemme for å holde meg flytende, sier Sjøblom.

Da blir mamma alene hjemme og får ansvaret for leia på huset.

– Jeg er glad i å sove ute i naturen jeg, men tror ikke hengekøye og skauen er en permanent løsning, dessverre.

Mye lest: Førsteårs-student Oda (23) var redd for å miste grepet: – I løpet av tre uker så jeg to personer

Usikker framtid

Og Sjøblom trenger noe permanent. Noe trygt. Den tryggheten er ikke å finne i reisebyrået hun jobber i. Byrået er i stor grad et haleheng til luftfarten. Der er det få fly som er i lufta, all den tid det er få som reiser. Og flyprogrammet, som det heter i bransjen, er ikke spådd særlig vekst med det første. Først må vaksinen komme til mange nok. Reiserestriksjonene må slippes opp. Og hvem vet hvordan reisevanene blir i framtida? Det er slett ikke sikkert forretningsreisene tar seg så veldig opp igjen – all den tid digitale kohorter i form av Teams, Zoom og Hangout har gått fra fremmedord til ordforråd for mange av oss.

Nei, reiselivet er ikke trygt nok. Rita Sjøblom innser at hun er nødt til å finne seg en ny jobb. Ikke fordi hun vil, men fordi hun må. Hun søker jobber, men arbeidsmarkedet flyr like lavt som reiselivet. Hun fikk nesten napp på en jobb, men den gikk til slutt til en langt yngre person.

– Det virker som de søker etter 23-åringer med 30 års erfaring på CV-en, spøker Sjøblom.

Og tida fram til mars, der dagpengesatsen reduseres ned til drøyt 60 prosent av lønna, den tida går så altfor fort.

Og hvem vet hva som skjer i mai? Full jobb? Eller i verste fall – oppsigelse?

– Det ligger en bekymring der hele tida. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få ting til å gå rundt. Jeg kan gå permittert fram til mai – og jeg vet jo ikke hva om skjer etter det heller. Det er veldig ubehagelig, sier hun.

Innsikt: Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GIR IKKE OPP: Hun drømmer om en magisk vaksine, men søker i mellomtida masse jobber. Rita Sjøblom har ikke råd til annet.

Ylva Seiff Berge

Ønsker vaksine i julegave

Sjøblom kan ikke beskyldes for å være snever i arbeidssøkinga, heller. I Nav-søket hennes har hun huket av for Buskerud, Telemark, Vestfold – og Svalbard.

– Det hadde vært magisk å finne seg noe der, komme seg vekk litt.

Så langt har det vært langt mellom de gode drømmene, tilværelsen har utviklet seg mer i marerittaktige former. Sjøbloms største juleønske er å våkne til nyheten om at en magisk vaksine har dukket opp, en vaksine som virker umiddelbart og som sender verden tilbake til normalen på et øyeblikk.

Det hadde vært en julegave som virkelig varmet i ei juletid som blir annerledes enn den hun er vant til. Siden søsteren er i risikogruppa, er logistikken på hvem som skal feire hvor vanskelig. Og Sjøblom har allerede gitt beskjed til sine nærmeste om at det ikke blir de dyreste julegavene i år.

«Gudskjelov har jeg ikke så stor familie», sier hun med galgenhumor.

Studie: Folk blir syke av å være arbeidsledige – det hjelper lite at flere er i samme båt

Men det er ikke mye moro når du må lete i butikken etter varer til nedsatt pris.

– Det går mye i First Price og ting som går ut på dato, det er bare å fylle fryseren med sånt. Du merker jo at prisene har steget de siste årene når du er på hjemmekontor, det er mye dopapir og mat som går med når man er hjemme hele tida, smiler Sjøblom.

Det eneste hun ikke rikker på er at det skal være Evergood-kaffe. Det er den ene luksusen hun unner seg i hverdagen.

– Det viktigste for meg nå er det primære; tak over huet, strøm og mat på bordet. Så får vi se hva jeg klarer i julegaver. Jeg håper bare på en bra jul – og gjerne den magiske vaksina, ja. Men det tar vel tid, tenker jeg, sier Sjøblom.

I mellomtida skal folk fly hjem til jul, så det er på tide at reiserådgiveren logger seg på igjen. Kjøkkenbordet kaller.