Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Reiseliv, luftfart og kulturarrangører er direkte rammet av smitteverntiltakene og vil trolig komme til hektene ganske raskt etter at myndighetene fjerner dagens restriksjoner. Sjansene for langtidsledighet er derimot større i industrien og i varehandelen. I disse bransjene er ledighetsbildet mer sammensatt, sier seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret til FriFagbevegelse.

Ikke direkte koronapåvirket

194.600 personer var 17. november registrert som arbeidssøkere hos Nav. Av dem er 106.700 personer helt ledige og 73.100 delvis arbeidsledige, ifølge foreløpige tall.

Markussen påpeker at mange av dagens ledige ikke kommer fra bransjer som er hardest rammet av koronaen. I høst tilhørte store deler av andelen ledige varehandelen (16 prosent) og industrien (10 prosent). Frisch-forskeren tror denne statistikken langt på vei er uforandret i november.

• Les også: Disse yrkene har vært mest etterspurt under koronakrisen: Se topp 30-lista

– En del av ledigheten i disse bransjene er ikke bare koblet til koronaen og strenge smitteverntiltak. Det kan være at bedrifter haltet og slet i motbakke før pandemien brøt ut, eller benyttet seg av nedgangstidene til å omorganisere og effektivisere, forklarer Frisch-forskeren.

Ligget brakk siden mars

Bransjer som ikke er like avhengig av at myndighetene letter på koronatiltakene, vil derfor bruke lengre tid på å gjenoppta normal drift, påpeker Markussen. Det er for eksempel ventet fall i oljeinvesteringer og en del av eksportmarkedet i industrien.

– Når vi ser at mange av de ledige kommer fra industrien og varehandelen, er utsiktene for å komme tilbake i jobb også dårligere, sier han.

– Det er annerledes for luftfart, reiseliv og arrangører av større konserter og festivaler. Disse bransjene er direkte rammet av smitteverntiltak og har mer eller mindre ligget nede siden mars og april, sier han.

Les også: Norge fikk en ledighetskrise med koronaen. Sjekk hvilke steder som har fått merke det mest

For SAS, Norwegian og Widerøe vil en normal hverdag være alfa og omega. Det blir nemlig flere arbeidssøkere av lavere drift, færre flyavganger og permitteringer ved flyplasser og hoteller.

I SAS har koronakuttene vært store. 5.000 stillinger er borte totalt, 1.700-1.800 av dem i Norge. En del reisebyråer har også vært igjennom nedbemanninger og nedleggelser. Norwegian har over 40 milliarder kroner i gjeld og taper nå 500 millioner kroner i måneden. Kassa er snart tom.

Saken fortsetter under bildet.

Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.

Leif Martin Kirknes

Dystert for norsk næringsliv

Også NHOs ferske medlemsundersøkelse, besvart av 3.794 bedrifter, viser at både luftfarten og reiselivet, i tillegget til transportsektoren, sliter tungt nå. Næringer som overnatting og servering utmerker seg med størst problemer.

Les også: Dette er LOs plan for å berge næringene

Andelen som oppgir lavere etterspørsel, har økt fra 49 til 56 prosent av bedriftene som har svart på undersøkelsen, i tillegg til at enda flere bedrifter har mer enn 50 prosent svikt i omsetningen. Antallet permitteringer har økt fra 5,5 prosent til 8 prosent, og flere bedrifter enn før frykter konkurs.

– Vi har ikke kunnet reise til utlandet eller fått lov til å gå på arrangementer med et større publikum. Men når myndighetene slipper opp igjen og vaksineringen begynner, er det ingen grunn til å tro at folk vil la være å dra til Syden, legge seg inn på hoteller, spise på restauranter eller oppsøke kulturbegivenheter som før, mener Markussen.

Teknologi endrer reisemåte

I tiden etter koronaen vil det trolig bli færre jobbkonferanser og forretningsreiser, lyder spådommen fra seniorforskeren ved Frisch-senteret.

– Videomøtene har gjort sin entre og kommet for å bli, men teknologien vil ikke sette en stopper for all reising. Om det blir på samme nivå som før, eller litt under, er vanskelig å si, men trafikken vil ta seg opp raskt, sier han.

• Er du blitt arbeidsledig? Her er noen tips om hva du bør gjøre

– Hvis alt plutselig var tilbake til normalen over natta, ville det ha blåst nytt liv i de hardest rammede bransjene, sier Markussen, og bruker gjenåpningen av virksomheter med én til én-kontakt, som frisører, hudpleiere, tatovører og massører, som eksempel. Disse bransjene hadde vært stengt i halvannen måned i mars og april og berørte drøyt 33.000 arbeidsplasser.

– Forskning sier at man må regne med langsiktige konsekvenser for dem som mister jobben sin. For å gjøre ventetiden kortest mulig med å få ledige tilbake i jobb, vil det kreve mye av Nav. Når etaten får så mange nye brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet, sier Markussen.