Valg 2023
Så mye gir fagbevegelsen til de rødgrønne i valgkampen
Partiene trenger penger til å drive valgkamp. Fagbevegelsen bidrar med beløp i millionklassen.
Det er tradisjon for at pengegavene til de rødgrønne kommer fra fagbevegelsen. (Arkivbilder)
Tormod Ytrehus og Bjørn A. Grimstad
aslak@lomedia.no
Årets valgkamp er snart på oppløpssiden. Det kjempes durabelig om befolkningens stemmer. 11. september skal det velges representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.
Politikerne er på reisefot og besøker mindre steder og større byer. Budskapet er lett å få øye på – enten det er i sosiale medier, ute blant folk i gatene eller på valgplakater.
Millioner på å sikre stemmer
De rødgrønne partiene bruker millionbeløp på å sikre stemmer til årets lokalvalg.
En uvurderlig håndsrekning kommer tradisjonen tro fra fagbevegelsen. I år beløper pengestøtten seg til nær 15 millioner kroner fra de to største forbundene i LO – Fagforbundet og Fellesforbundet.
Summen inkluderer den årlige driftsstøtten fra Fagforbundet på 1 million kroner til Ap, Sp og SV.
Beløpene fra Fagforbundet fordeler seg slik:
Beløpet på 12 millioner kroner er det Ap som nyter mest godt av. Partiet får 6,5 millioner kroner, mens SV og Sp får henholdsvis 3 og 2,5 millioner hver.
Bidragene i løpet av valgåret finnes på den offisielle nettportalen partifinansiering.no. Nettsiden viser hvor mye de ulike partiene mottar i bidrag som penger, varer og tjenester.
Fagforbundet og Fellesforbundet, her ved lederne Mette Nord og Jørn Eggum, gir millionbeløp til de rødgrønne partiene i valgkampen.
Jan-Erik Østlie / Tormod Ytrehus
– Det er viktig for oss med gode og offentlige tjenester. Da vi støtter vi de partiene som er enige med oss, sier Trond Jensrud, avdelingsleder for samfunn og politikk i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.
– Som innbyggere og ansatte er det våre medlemmer som taper mest hvis velferdsstaten ikke fungerer eller blir tappet for ressurser, føyer Jensrud til.
Store tap i pensjon
Han bruker sykehjemmene som et eksempel.
Om det blir et skifte etter valget, vil Høyre åpne for kommersielle aktører igjen. Planene til Høyre i sju av Norges største byer er å konkurranseutsette fire sykehjem i Oslo, to i Bergen, ett i Tromsø og ett nytt sykehjem i Kristiansand, ifølge VG.
Kommunesektoren er den aller største delen av Fagforbundet.
– Hvis et sykehjem med 60 ansatte blir konkurranseutsatt, vil våre medlemmer tape 60 millioner kroner i pensjon. Derfor er det riktig av oss å bruke ressurser på de rødgrønne i valgåret, sier Jensrud.
Så mye gir Fellesforbundet
Fellesforbundet, det nest største forbundet i LO, bevilger 2,7 millioner kroner til valgkampen for de rødgrønne inkludert Rødt. Det samlede beløpet i valgkampstøtte er på 2.665.000 kroner.
Partiet med den største oppslutningen får også desidert mest penger. Ap får 2,1 millioner kroner i valgkampstøtte. Det har representantskapet i forbundet vedtatt.
De resterende bevilgningene fordeler seg på 300.000 kroner til SV, 150.000 kroner til Senterpartiet og 115.000 kroner til Rødt.
Fellesforbundet begrunner partistøtten til de rødgrønne blant annet slik:
«Høyresiden har flere rike personer som viktige donorer. Disse personene bruker av sin kapital for å sørge for at partiene vedtar politikk og skatteregler som sikrer deres private interesser, ofte på bekostning av å utvikle velferdstilbudet til alle innbyggerne».
Null kroner fra LO
Flere enn partiene sentralt nyter godt av pengene fra fagbevegelsen. Også fylkespartier, ungdomspartier og partier i kommunene får økonomisk støtte.
Dette dreier seg som oftest om mindre beløp til å drive valgkamp.
LO sentralt bevilger også pengegaver til de rødgrønne for å drive valgkamp, men det skjer på kongressen hvert fjerde år. Pengene fra LO gis utelukkende til stortingsvalgene.
Beløpet fra Fagforbundet i 2023 skiller seg ikke fra tidligere valg.
– Vi gjør dette for å sikre medlemmenes interesser. Se bare hva regjeringens dobling av fagforeningsfradraget betyr. Det er en sak som betyr enormt mye for oss, sier Trond Jensrud.
– At vi gir penger til de rødgrønne partiene, er like mystisk som at Stein Erik Hagen gir penger til Høyre for at han skal få millioner i skattelette til seg selv, hevder Jensrud.
Hagen er en av Norges rikeste menn, ifølge Kapital. I 2022 var den estimerte familieformuen på over 33 milliarder kroner. Hagen er største eier i Orkla, som er leverandør til norske dagligvarekjeder.
Fra omstridt gruppe
Det er tradisjon for at pengegavene til de rødgrønne kommer fra fagbevegelsen. Ved stortingsvalget i 2021 gikk alle bidragene fra fagforeningene til Ap, SV, Sp eller Rødt.
Høyre, Frp, Venstre og KrF mottok 94 prosent av pengene fra kommersielle foretak. Summene totalt til venstre- og høyresiden var på 35 og 72 millioner kroner.
I år er det kjent at Frp har mottatt et tosifret millionbeløp i pengegave fra den den omstridte gruppen «Aksjon for borgerlig valgseier». Pengene er blitt i gitt i tre omganger i løpet av sommerhalvåret.
De to første var på fem millioner kroner hver, mens den tredje overføringen, som ble kjent 16. august, var på to millioner kroner. Til sammen har foreningen altså gitt 12 millioner kroner i støtte til Frp.
Gruppa er omstridt fordi den ikke offentliggjør hvem som står bak donasjonene.
På lag med de rikeste
Høyres valgkamp blir finansiert av Norges rikeste menn. 8 av 11 millioner kroner kommer fra blant andre Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Christian Ringnes, ifølge Dagbladet.
Hagen har gitt to millioner kroner, Sveaas har gitt 2,5 millioner kroner og Ringnes har gitt 750.000 kroner. Pengebidragene kommer gjennom familiekontrollerte selskaper i Norge.
