Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

– For oss er det avgjørende at vi samtidig diskuterer hvordan skattesystemet skal bidra til rettferdig fordeling, sier statssekretær Ellen Reitan på vegne av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til FriFagbevegelse.

Allerede i begynnelsen av mars inviterte finansministeren partiene på Stortinget til å bli med i en skattekommisjon. Høyre takket først ja – Fremskrittspartiet sa tvert nei.

Nå som støvet etter valget begynner å legge seg, er både Høyre og Frp på glid. Spørsmålet om et bredt politisk forlik om skattesystemet er på nytt høyaktuelt.

En skattekommisjon skal være bredt politisk sammensatt.

Hovedoppgaven blir å se på hvilke grep som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi. 

– I forbindelse med et mulig skatteforlik, diskuterer vi gjerne innretning og nivå på ulike skatter, hvordan vi kan gi næringslivet og husholdninger økt forutsigbarhet, og tiltak for å øke produktiviteten, understreker hun.

Halv million kan slippe

Kommentaren kommer i forbindelse med saken FriFagbevegelse skrev om hvordan de ulike partiene på Stortinget stiller seg til formuesskatten og en mulig heving av bunnfradraget.

Blant dem som tydelig tar til orde for å øke nivået for når skattemyndighetene kan begynne å kreve inn formuesskatt, er professor Ragnar Torvik i samfunnsøkonomi.

Han ledet det regjeringsoppnevnte Skatteutvalget.

Torvik foreslår å øke det, fra dagens 1,7 millioner kroner til 6,4 millioner kroner.

Over en halv million nordmenn som betalte formuesskatt i 2023, ville ha sluppet hvis bunnfradraget var på nivået Torvik foreslår.

Statsminister Jonas Gahr Støre understreker i en sak om eierbeskatning i Dagens Næringsliv at han er villig å «se på alle skatter» og at han vil «lytte til det kritikerne sier».

– Jeg hører det de sier, samtidig som jeg forventer at de ser nødvendigheten av rettferdig fordeling, sier han.

Kommenterer ikke utspill

Finansdepartementet er tydelig på at det er naturlig å kommentere ulike utspill knyttet til innretningen på de ulike skattene.

Han viser likevel til behovet for stabilitet og forutsigbarhet rundt «noen hovedelementer i skattesystemet».

Da initiativet til et skatteforlik kom på senvinteren, ble det oppfattet blant annet av Frp som et forsøk på på kvele skattedebatten før valgkampen. Det skjedde ikke.

Uenighetene rundt skatt, ble kanskje det dominerende temaet før valget.

– Vår invitasjon til de andre partiene om å delta i en skattekommisjon står ved lag, understreker Reitan.

Regjeringen har «et oppriktig ønske om å oppnå en bred enighet på Stortinget» om viktige elementer i skattesystemet.

Og innspill fra en tverrpolitisk skattekommisjon kan berede grunnen for en skattereform, mener han.

– Politiske kompromisser har ligget til grunn for noen av de viktigste retningsvalgene i samfunnet vårt. Pensjonsforlik, skatteforlik, forsvarsforlik, Ukraina-forlik og barnehageforlik, er eksempler på den norske tradisjonen med brede, tverrpolitiske forlik og vårt demokrati på sitt beste, poengterer han.

Vil øke for de rikeste

FriFagbevegelse har snakket med samtlige partier på Stortinget.

De fleste av dem tar klart til orde for at heving av bunnfradraget kan være veien å gå for å komme folk, småbedrifter og gründere til unnsetning.

Forutsetningen flere stiller – blant annet Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne – er at de aller rikeste blant oss må betale mer i skatt.

– Det betyr at vanlige folk og småbedrifter får puste litt lettere, mens de med enorme formuer bidrar mer, poengterer MDG-nestleder Ingrid Liland.

– Formuesskatten er en viktig skatt for å sikre at de aller rikeste i samfunnet ikke blir nullskattytere. Derfor verner vi den, sier SV-nestleder Marian Hussein.

Finanspolitisk talsperson Tuva Moflag viser til at Ap har økt bunnfradraget i formuesskatten ved flere anledninger og avviser ikke at det kanskje igjen. Snarere tvert imot.

– Formuesskatten har utløst mye uenighet og diskusjon i valgkampen, og innretningen på den er en naturlig del av debatten om et skatteforlik. Økt bunnfradrag kan være en vei å gå for å oppnå enighet, sier Tuva Moflag, Aps finanspolitiske talsperson, til FriFagbevegelse.

Endringslogg: Uttalelsene i saken er gitt av statssekretær Ellen Reitan på vegne av finansministeren. Presiserer i saken.