Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Formuesskatten har utløst mye uenighet og diskusjon i valgkampen, og innretningen på den er en naturlig del av debatten om et skatteforlik. Økt bunnfradrag kan være en vei å gå for å oppnå enighet, sier Tuva Moflag, Aps finanspolitiske talsperson, til FriFagbevegelse.

Arbeiderpartiet har økt bunnfradraget ved flere anledninger, både da Jens Stoltenberg var statsminister og i denne stortingsperioden.

– Vi er opptatt av en rettferdig fordeling, og da er en økning av bunnfradraget i formuesskatten mer treffsikkert enn å fjerne skatten på aksjeformuer, sier Moflag. 

Godt over en halv million nordmenn vil gå klar hvis man firedobler verdien man kan eie før man må betale formuesskatt. Det viser beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for FriFagbevegelse.

Kraftig økning

Blant dem som tydelig tar til orde for å øke nivået for når skattemyndighetene begynner å kreve inn skatt, er professor Ragnar Torvik i samfunnsøkonomi.

Han ledet det regjeringsoppnevnte Skatteutvalget.

Torvik foreslår å firedoble det, fra dagens 1,7 millioner kroner til 6,4 millioner kroner.

Da vil:

• Over 551.000 personer som betalte formuesskatt i 2023 slippe formuesskatt

• Statskassa fått 7,5 milliarder kroner mindre i inntekter

• Nesten 104.000 personer fortsatt måtte betale formuesskatt

• Statens inntekter fra de rikeste falt med 4,9 milliarder kroner

Statskassa taper

Ap vil se på økt bunnfradrag, men Moflag poengterer at det vil innebære at store inntekter til statskassa bortfaller. 

– Det å øke bunnfradraget kraftig, kan ha en positiv effekt for gründere og eiere av mindre bedrifter, men i en større debatt om skattesystemet, må alle endringene sees opp mot hverandre, sier hun. 

Finansminister Jens Stoltenberg har invitert til et skatteforlik som skal bidra til å sikre at skattepolitikken ligger fast over tid – på tvers av de politiske blokkene på Stortinget.

Da skal hele skattesystemet under lupen, men så langt har partiene stilt seg avventende eller negative til invitasjonen.

Når støvet etter valget nå har lagt seg, kan det være duket for snarlig opprettelse av en skattekommisjon og påfølgende forhandlinger på Stortinget.

Frp vil fase ut skatten

Fremskrittspartiet – det nest største partiet på Stortinget og tungvekteren på borgerlig side – vil avvikle hele formuesskatten.

Frp ønsker en utfasing ved en kombinasjon av økte bunnfradrag og økte verdsettelsesrabatter. 

– Førstnevnte vil i hovedsak treffe vanlige folk, som typisk har en gjeldfri bolig, noe bankinnskudd og lignende, sier nestleder og finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse.

I sitt alternative budsjett for 2025 hever Frp bunnfradraget til 3 millioner kroner. Det innebærer et samlet kutt på 5,2 milliarder kroner, ifølge Limi.

Økning i verdsettelsesrabattene ville ha gitt en ytterligere skattelette på nesten 7 millioner kroner med Frps budsjett.

– Vi mener at å fjerne skatten fullstendig er veien å gå. Om man lar «noe» bli igjen, vil det være vesentlig enklere for fremtidige politikere å skru opp satsene igjen enn om skatten er helt borte og må gjeninnføres, sier Limi.

Rødgrønne vil øke bunnfradraget

Småpartiene på rødgrønn side er alle enige om ulike grep for å lette formuesskattebyrden på «vanlige folk».

Felles for SV, Rødt, MDG og Senterpartiet er at de kan være med på å øke bunnfradraget – men ikke nødvendigvis like mye som Torvik-utvalget foreslår.

• MDG vil heve bunnfradraget til 5 millioner kroner for å stimulere til nyskaping og omstilling, men samtidig øke satsen for de aller rikeste.

– Det betyr at vanlige folk og småbedrifter får puste litt lettere, mens de med enorme formuer bidrar mer, poengterer nestleder Ingrid Liland.

• SV har foreslått å heve bunnfradraget, med en forutsetning om at det «knipes til i toppen» med et nytt skattetrinn.

– Formuesskatten er en viktig skatt for å sikre at de aller rikeste i samfunnet ikke blir nullskattytere. Derfor verner vi den, sier nestleder Marian Hussein.

Sp positive til forlik

• Sp vil heve bunnfradraget og øke verdsettelsesrabattene, slik at eiere av små og mellomstore bedrifter skal ha mer kapital til å investere i sine bedrifter og lokalsamfunn.

– Senterpartiet er positive til et skatte- og avgiftsforlik som gir næringslivet forutsigbarhet. Vi mener at avgifter også skal være del av et forlik, for å skape forutsigbarhet for rammevilkårene fra staten, sier nestleder Bjørn Arild Gram.

• Rødt vil øke bunnfradraget slik at færre betaler formuesskatt, mot å øke skatten til de med «de virkelig store formuene».

– Det er helt avgjørende at skattesystemet er rettferdig. Det er det ikke når de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt per krone de tjener, enn sykepleiere og rørleggere, sier partileder Marie Sneve Martinussen. 

Høyre vil heve

Høyre gikk til valg på å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital – aksjer og driftsmidler.

Den resterende formuesskatten, som gjelder blant annet bolig og hytte, vil partiet beholde – men med et høyere bunnfradrag enn i dag.

– Høyre mener det er riktig å heve bunnfradraget i formuesskatten, slik at flere slipper å betale skatt av nedbetalte boliger og sparepenger på bok, sier finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup til FriFagbevegelse.

Venstre mener på sin side at en «betydelig heving av bunnfradraget» i formuesskatten vil være et steg i riktig retning, ifølge nestleder Sveinung Rotevatn.

– Venstre er positive til alle grep for å gjøre det mer attraktivt å investere i norsk næringsliv, understreker han.

Kristelig Folkeparti har etter gjentatte henvendelser i forbindelse med denne saken ikke svart. Partiet har ikke ytret noe klart i retning av å øke bunnfradraget, men gikk før valget inn for lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital.