Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Grensa mellom Norge og Sverige er ikke hva den var. Politi, sperringer og sluser inn til obligatoriske teststasjoner, minner lite om den åpne grensa Sverige og Norge har hatt siden 1950-tallet.

Nordmenn savner billig vin, røyk og snus, men for grensependlerne er det mer enn en harry-tur som går i vasken.

Siste: Løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland

– Meningsløse kontroller

– Det er et slit å få hverdagen til å gå rundt, forteller Karin Stacke. Hun er bioingeniør og en av de om lag 150 ansatte ved sykehuset Kalnes som har bostedsadresse i Sverige.

Stacke er frustrert og forbanna etter uker med daglige kontroller, tester og timer med venting på grensa.

– Det er stigmatiserende. Det er slitsomt, og det virker meningsløst i smittevernsammenheng. Vi føler oss mistenkeliggjort, som om vi blir holdt ansvarlig for den svenske regjeringens strategi, sier hun.

Les også: Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.

Privat

Spesielt er hun misfornøyd med at det virker farligere å komme fra Sverige enn fra smittetunge områder i Norge.

– Våre kolleger fra Oslo får reise uhindret på jobb, selv om de kommer fra et område med sterkt smittetrykk, mens vi som bor i Strömstad der det er lite smitte, skal kontinuerlig gjennom tester og kontroll. Det gir ingen mening, sier hun.

Les også: Fredric blir kalt «han koronasvensken»: – Føler vi har seks millioner nordmenn mot oss

Far måtte reise

Stacke beskriver en frustrerende hverdag etter grensestengningen 29. januar. Hun bor i Strömstad, knappe 40 minutters kjøretid fra arbeidsplassen på Kalnes utenfor Sarpsborg.

Hjemme har hun to barn på tre og fem år, som hun ble alene med da grensen stengte. Barnas pappa var nemlig også grensependler, men som tømrer nektes han adgang til Norge. Han har jobbet i et norsk firma og betalt skatt til Norge i 14 år, men får ikke dagpenger siden han ikke er permittert og kan ikke permitteres siden jobben ikke er bortfalt. Han er blant de rundt 6000 grensependlerne som ble uten inntekt da grensa stengte.

– Han ble nødt til å reise til Smaaland – femti mil lenger nord – for ny jobb. Plutselig ble jeg alenemor for to barn på tre og fem år, forteller Stacke.

Les også: Staffan mistet all inntekt da grensa ble stengt: – Jeg blir diskriminert og er helt rettsløs

Kontroll på kontroll

Hun har det travelt da Fagbladet møter henne ved den gamle Svinesundbrua. Hun og kollegaen har nettopp vært innom tollstasjonen ved hovedbrua med dokumenter og nye prøvesvar. På andre siden av grensa venter svensk grensekontroll. I Strömstad venter to barn i barnehagen.

Bioingeniørens kompetanse er ekstremt viktig i kampen mot pandemien. Uten den blir det ingen prøvesvar fra testene, men Stacke og mange kolleger i helsekritiske funksjoner er lei.

– Det er umotiverende. Vi behandles som om vi ikke er noe verdt. Man får ikke lyst til å gjøre en innsats for dette landet igjen, sier Stacke.

Reiser dagen før

I fjor ansatte sykehuset Kalnes 20 svenske helsearbeidere til et beredskapsteam for korona-arbeid. En av dem er hjelpepleier Barbro Backman. Hun er ukependler med bostedsadresse i Kungsbacka, like utenfor Göteborg. Ukene hun er på jobb, bor hun i brakke ved sykehuset.

– Jeg har i hvert fall kontroll på smitten, sier Backman med en lett latter. Hun har nylig levert sin 34. negative test. Men bak latteren ligger også alvor.

For noen uker siden rakk hun rett og slett ikke fram. Da vakta hennes begynte på Kalnes sykehus, stod hun fortsatt i kø på Svinesund.

Man omstiller seg

Barbro Backman tar likevel situasjonen med ro. Hun er mer bekymret for kolleger. Mange er i en tøffere situasjon.

– Jeg får virkelig vondt av alle de pendlerne som mistet inntekten etter at grensa stengte. Det er dem som har det tøft. Jeg har fått en vanskelig reisevei til jobb, men lider ikke økonomisk, sier hun.

UKEPENDLER: Barbro Backman ukependler fra Kungsbacka. Hun måtte finne nye måter å komme over grensa. Buss er nå umulig å planlegge med.

Privat

Selv har hun lagt om rutinene.

– Man omstiller seg. Det har blitt umulig å planlegge med buss. Den tar minst en time ekstra, men det kan også ta tre, fire timer på grensa mens alle passasjerene sjekkes, kontrolleres og testes. Isteden går jeg av i Strömstad og kjører bil med kolleger som er dagpendlere, og så reiser jeg gjerne hjemmefra en dag tidligere, forklarer hun.

Da Fagbladet snakker med henne, har hun hatt to dager fri. De ble tilbrakt på brakka ved sykehuset. Ventetiden på grensa gjorde at fritiden ble for kort for hjemreise.

Det kan bli værre

Onsdag er det pressekonferanse igjen. Det kan ende med ytterligere innstramning. Regjeringen ba tidligere i februar om innspill fra grensekommunene. Hva blir konsekvensen om også helsekritisk personell stenges ute ved grensen?

150 SVENSKE: Det vil være dramatisk for sykehuset Kalnes om også helsepersonell blir stengt ute. 150 av de ansatte har adresse i Sverige.

Ola Tømmerås

– Det vil være krise om helsepersonell ikke får komme inn, sier foretakstillitsvalgt Marius Bjørndalen ved Fagforbundet sykehuset Kalnes. I tillegg til de 150 ansatte ved sykehuset Kalnes som har adresse i Sverige, kommer svenske tilkallingsvikarer.

– Overtidsbruken er allerede høy, og ansatte er slitne. Om svensk helsepersonell nektes adgang, blir det krise for sykehuset i Østfold. Det kan bli vanskelig å drive forsvarlig, sier han.

Mer politikk enn smittevern

Bjørndalen bekrefter den hverdagen helsepersonellet Fagbladet har snakket med, beskriver.

– Vi i Fagforbundet får stadig henvendelser fra ansatte om grensepasseringer. Det handler om usikkerhet og frustrasjon rundt testregimet og hyppige endringer kombinert med dårlig informasjon fra myndighetene. Mange medlemmer føler seg stigmatisert fordi de bor i Sverige, og de forteller at de opplever tiltakene mer som politikk enn smittevern, sier Marius Bjørndalen.

Ansatte griner på jobb: Smitten øker på sykehjemmene i Oslo

I likhet med de fleste på sykehuset Kalnes, ser han med spenning på hva som kommer på pressenkonferansen onsdag.

– Nå må regjeringen ta inn over seg at store deler av landet har en felles bo- og arbeidsregion med Sverige. Vi er helt avhengig av denne arbeidskraften, og må gjøre hva vi kan for at arbeidere får møte på jobb. Lar ikke det seg gjøre, må de sikres kompensasjonsordninger. De skal også betale regninger og forsørge familie. Vi tar gladelig imot skatten deres, da må vi også stille opp nå i vanskelige tider, sier han i en e-post til Fagbladet.