Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

KIRKENES: Denne uken var LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ap-leder Jonas Gahr Støre på besøk i Sydvaranger for å ta en titt på hvor langt prosjektet er kommet. Ny drift er på full fart tilbake i gruva. Prosjektet er planlagt på 20 år, men det kan være fullverdige malm-reserver atskillig lenger enn det.

Ny utenlandsk eier er på plass. Om kort tid skal det tas endelige beslutninger om investeringer, og foretas bestillinger av nødvendig utstyr.

– Etter planen starter forberedelsesarbeidet til våren. Da skal vi gradvis bygge opp driften, sier Thomas Bækø, lokal prosjektleder for nystarten av gruva i Sør-Varanger.

Han forventer mellom 400 og 450 ansatte i gruva etter hvert.

– Da snakker vi direkte ansatte. Men det blir store ringvirkninger og mange underleverandører, legger han til.

Nye eiere: Amerikansk selskap har kjøpt gruveselskapet Sydvaranger

Gruvedrift i 100 år

Selskapet Sydvaranger ble opprinnelig etablert i Kirkenes i 1906, med formål å utnytte store forekomster av jernmalm (magnetitt). Eksporten begynte allerede i 1910.

I 2015 gikk Sydvaranger AS konkurs, og 400 ansatte i gruveselskapet mistet jobben.

I 2016 kjøpte Tschudi opp konkursboet, og målet har vært å gjenåpne gruvedriften. Nå har det canadisk-amerikanske selskapet Tacora overtatt. Det gir grobunn for optimisme.

Fraflyttingskommune

LO-leder Peggy Hessen Følsvik håper gruva igjen kan gi gode og trygge arbeidsplasser.

– Det er noe Kirkenes virkelig trenger. Det er ikke til å stikke under stol at kommunen har opplevd fraflytting de siste årene. Det er viktig at ungdom kan ha framtidsrettede arbeidsplass på hjemstedet å se fram til, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Mellom 20 og 30 ansatte arbeider i gruva i dag, men kun for å holde anlegget ved like.

Trenger investeringer

Når LO-lederen sier det ser positivt ut, er det også fortsatt noen spørsmålstegn knyttet til prosjektet.

– Mineralnæringen er en viktig næring. Også i det grønne skiftet. Men det trengs noen investeringer. Til det er man avhengig av investorene. Så er det noen utfordringer å få tak i utstyr til å utnytte malmen. Det er lang leveringstid på utstyret. I tillegg er kraftsituasjonen utfordrende, sier LO-lederen.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er glad for at det ser ut til å bli drift i Sydvaranger-gruva igjen.

Helge Rønning Birkelund

Spørsmål om strøm

Sydvaranger er lovet at det er nok kraft til oppstart. Det er reservert kraft, men da er også kapasiteten i nettet oppbrukt.

Malm er det derimot mye av. Malmforekomsten strekker seg 10 kilometer innover.

– Sydvaranger har vært en kjempeviktig bedrift. Ikke bare lokalt, men på landsbasis, mener Bækø.

Fra 2014 og fram til november 2015 var han prosess-sjef hos Sydvaranger. Han ble igjen en del av prosjektet i 2016, først som prosjektleder og senere som driftssjef.

Høykostland

Siden konkursen i 2015 er det kontinuerlig jobbet med en gjenåpning. Bækø mener man har lært mye av konkursen.

– Veldig mye. Vi vet at gruva kan drives økonomisk, men er oppmerksom på at vi er et høykostland. Samtidig er produktet vårt fantastisk. Vår malm er så ren at vi har et kjempefortrinn. Det gir oss muligheter til å være robuste aktører. Og vi vet vi kan produsere til en pris som er konkurransedyktig, mener Bækø.

Trenger kapital

Prosjektet med gjenåpning startet med flere studier som grunnlag for å tiltrekke seg nødvendige investorer. Tilgangen til kapital har vært vanskelig.

– Internasjonale aktører forlanger forutsigbarhet og kunnskap om rammevilkår. Nå er tillatelsene på plass, men vi måtte nesten kaste inn håndkleet. Det var en kronglete vei å få de nødvendige tillatelsene, sier Bækø.

– Mineralnæringen trenger mye kapital på bordet i forkant. Samtidig skapes det verdier og mange helårlige arbeidsplasser. Det er drevet gruvedrift i 100 år her. Vi må bruke teknologi og være smartere enn alle andre vi konkurrerer med, sier Bækø.

Ap: – Myndighetene må med

Stortingsrepresentant fra Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), mener den største utfordringen nå er at eierne gjør de investeringene som trengs. Han tror de vil gjøre det, når de først har investert i Sydvaranger.

Hittil har eierne tatt ut gråberg fra gruva, noe som finansierer dagens ansatte.

– Nå må Staten stille opp med et fornuftig lovverk, og satse på nødvendig utdanning. Du må også ha et utdanningsløp som kvalifiserer til denne typen arbeid, sier han til FriFagbevegelse.

– I dag er det stor konkurranse om ungdommen. Man må sikre at de som går et løp som gir fagbrev kan få en fast inntekt. Bedriften må ha troen, må markedsføre seg og ta konkurransen om ungdommen. Slik kan man også beholde ungdommen og bygge samfunnet rundt, mener Sjåstad.

Protester fra miljøvernere

Da Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 ga driftskonsesjon for utvinning av jernmalm i Sør-Varanger, gikk Naturvernforbundet hardt ut og kalte det en skandale (Teknisk Ukeblad).

De klaget på vedtaket på grunn av konsekvensene for naturen i konsesjonsområdet og pekte spesielt på dumping av gruveslam i fjorden.

Tidligere erfaringer viser at det raskt forsvinner hvis virksomheten opphører. Det opplevde man i alle fall etter at gruva ble stengt etter 90 års drift. Etter noen år var havbunnen og dyrelivet det samme.

Protestene er større i Nussir-prosjektet i Vest-Finnmark. Da arbeidet med gruveanlegget i Repparfjorden skulle starte, måtte det stoppes foreløpig av aksjonister som lenket seg fast.

Gruvedrift og grønt skifte

For Norsk Arbeidsmandsforbund er det spennende dager med tanke på framtida.

– Syd-Varanger er viktig for oss, men det er også viktig for oss alle sammen skal vi få gjennomført det grønne skiftet, sier forbundsleder Anita Johansen til FriFagbevegelse.

– Vi har hatt både oppganger og nedganger. Nå håper vi på oppganger igjen, sier hun.

Mens Syd-Varanger er gjennom en oppstartsprosess, er det andre hindringer ved anlegget Nussir i Vest-Finnmark – hvor det er protester fra naturvernere.

Fikk du med deg denne? Sterke samiske reaksjoner da regjeringen sa ja til gruvedrift i Kvalsund