Ved å være i «systemet» fikk Alexander et annet liv: – Uten barnevernet hadde Norge sett helt jævlig ut

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Alexander Skadberg har laget en liste oppi hodet sitt. En liste over hvem av vennene fra ungdomstiden som ikke lenger lever. Han kom fram til 15 navn. Ingen av dem rakk å bli 25.

Hadde ikke 14 år gamle Skadberg havnet på Yttrabekken ungdomshjem, hadde han i verste fall blitt en av de femten. Han mener det er takket være de ansatte på ungdomshjemmet at han sluttet med rus, klarte å fullføre skolen og er kommet dit han er i dag.

– Det handler om de folka som jobba der. Da jeg ble anerkjent for det jeg gjorde, ble ikke rus artig lenger. Jeg ble rusfri på en institusjon som ikke jobba med rus. Det er ganske fascinerende.

Fontene møter Skadberg i en sokkelleilighet i Sandnes. Rogaland har vært hans hjem siden han var 21. I dag er han 28. Før den tid rakk han å flytte fem ganger. Første stopp: Bodø.

Norsk barnevern: – Den verste myten er at Norge kidnapper barn

Ruset seg sammen

Året er 1995 og en rosakledd toåring følges ut av flyet som har fraktet Skadberg og hans nye foreldre fra millionbyen Cali i Colombia til Bodø. I et rekkehus lever de tre og Skadbergs bror, også adoptert fra Colombia noen år tidligere, som de fleste andre norske familier. Først når Skadberg blir eldre forstår han at faren har et alkoholproblem. Men det er ikke det største problemet. Det er broren hans. Han havner i feil miljø og tar lillebroren med seg.

– Jeg og broren min har alltid hatt et tett forhold, men vi har aldri helt funnet ut hvordan vi skal håndtere det i lys av alt det som har skjedd.

Alexander beskriver moren som en kattemamma. En som forsøkte å holde familien samlet. – Selv om hun ikke klarte det, vet jeg at hun ofret mye for at vi skulle klare oss.

Hanna Skotheim

Det startet med at Skadberg ble mobba på skolen for å være broren til han som gikk med høye hæler og korsetter. Så ble Skadberg med broren på diverse fester hvor de ruset seg sammen. De gjorde også kriminelle handlinger som å knuse vinduer og bryte seg inn på steder. Så introduserer storebroren Skadberg for prostitusjon. Han var 15 år første gang han fikk betalt for å ha sex med en eldre mann. I 2011 startet rettssakene. Skadberg og storebroren var blant de fornærmede, og de involverte mennene i det pedofile nettverket ble sendt i fengsel.

Ringte barnevernet

Allerede før overgrepene, da Skadberg var 11, ringte han barnevernet. Han fortalte personen i telefonen at han ikke hadde det fint hjemme. De sa at de skulle prate med foreldrene hans, men de kom fram til at det ikke var noe grunn til bekymring. Dermed skjedde det ikke noe mer før det hadde gått noen år og barnevernet hadde fått enda flere bekymringsmeldinger fra ulike hold. Mens Skadberg havnet på ungdomshjemmet i Mo i Rana, takket storebroren nei. Han hadde fylt 18 år og kunne bestemme det selv. I dag er broren en del av rusmiljøet i Oslo.

– Sjansen for at broren min hadde vært rusfri i dag hadde vært større hvis barnevernet hadde kommet inn i bildet tidligere, sier han og legger til:

– Barn og unge må bli sett, hørt og forstått før det er for sent.

– Det som avgjør om en institusjon blir god eller dårlig er at de ansetter de rette folka, både de som har utdannelse og de ufaglærte. Det viktigste er at de som ansettes vil jobbe med ungdom og at de ikke vil ha jobben for å tjene penger. Da er de på feil plass, sier Skadberg. Her står han i døra inn til akuttinstitusjonen hvor han jobber i dag.

Hanna Skotheim

Det har blitt Skadbergs lodd i livet. Det å se andre og få andre til å være åpne. Det forsøker han å innfri både i jobben på en akuttinstitusjon i Sandnes og mens han holder foredrag for barn, unge og voksne. Foredragene kaller han «Alexanders Metode» og handler om hvordan han har kommet seg dit han er i dag. Om rusmiljøet, kriminaliteten, barnevernet, mobbingen, overgrepene, adopsjonen. Felles for det han snakker om er psykisk helse hos barn og unge.

– Alle mennesker har en historie som de må benytte seg av for å komme seg videre.

Fikk du med deg denne? Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Fra null til hundre

Alexanders Metode startet med en oppgave på helse- og sosialfag i Mosjøen. Han starta egentlig på restaurant- og matfag, men klarte ikke å holde følge da faren ble syk med kreft og rettssakene rullet opp. Tilbake til oppgaven. Alexander fikk beskjed om å lage en presentasjon om hvordan han hadde blitt den han var. Presentasjonen gikk først viralt på skolen, deretter nådde den organisasjonen Voksne for Barn som jobber for god psykisk helse. Blant dem som hørte på Skadberg den gangen, var det mange lærere. «Resten er historie», som han sier.

Resten er historie, ja. Skadberg har grått mye i sitt liv, og det kan han fortsatt gjøre. Under pandemien har livet butta litt igjen, men Skadberg har hele tiden holdt fast ved at det går over. Og snart kan han holde foredrag igjen. Det gleder han seg til.

Hanna Skotheim

Bare Alexander

Når Skadberg ikke holder foredrag og jobber på institusjon, pakker han med seg renholdsuniformen og setter seg i et helikopter. Der ute på oljeplattformen gjør han rent i to uker før han vender snuta hjemover.

– Det er den beste jobben på jord. Jeg er bare Alexander mens jeg er der ute på havet.

Selv om Skadberg også kan bli gjenkjent på oljeplattformen, er det først og fremst på land han føler seg som en offentlig person. Du har kanskje sett han i «71 grader nord», «Den siste viking» eller kanskje på NRK i adventsprogrammet «Til deg fra meg»? Der møter vi Britt som forandret livet hans. Hun som var ved hans side i de over tre årene Skadberg bodde på Yttrabekken ungdomshjem. Hun som presset på slik at han til slutt fikk seg en hybel, og hun som svarte på god morgen-meldingene han sendte da han flyttet for seg selv. Britt, som han også kaller Britney, var Skadbergs ene.

– Hun var seg selv. Uredd og ufaglært, sier han og vil gjerne understreke at også de uten utdanning kan gjøre en fantastisk jobb.

– Britt har vært avgjørende for at jeg har klart meg bra. Hun slapp aldri taket. Uten henne og det apparatet jeg hadde rundt meg, hadde livet rakna.

Podkast: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

– Da blir jeg kry

Selv om pandemien har satt en bremser for foredragene, har Skadberg hatt nok å holde på med den siste tida. Han har nemlig fått lov til å gi tilbakemeldinger på Bufetats tjeneste Støttespillerne, som institusjoner kan kontakte hvis de ser at de ikke lykkes med en ungdom. Skadberg har blant annet fortalt hvor viktig det er at de ansatte i tjenesten har kompetanse på rus, og at ungdommene får medvirke i egen sak.

– Lille meg får lov til å jobbe sammen med fagfolk som har høy utdannelse, og sammen skal vi forsøke å skape gode institusjoner. Da blir jeg kry, sier 28-åringen.

Ettersom Skadberg verken fullførte restaurant- og matfag eller helse- og sosial var han redd han skulle bli skoletaperen som aldri fikk det til.

– Men nå begynner jeg å føle at jeg får det til.

Det er her på Stavanger lufthavn at Skadberg flyr av gårde med helikopter ut på havet.

Hanna Skotheim

Snakket ikke høyt i klassen

Det er kort vei mellom smil og latter og alvorlig mine. Nesten like kort vei er det mellom dialektene. Skadberg er jo tross alt colombianeren som vokste opp blant bodøværingene, begynte å snakke ranværing på ungdomshjemmet og tok til seg skarre-ren da han flytta til Stavanger. Plutselig kan han skifte over til østlending også. Det hele går i en rasende fart. Det gjør det også når han innser at han må skifte ut et ord med et annet som betyr det samme fordi han ikke får fram den første stavelsen.

– Mens vi har sittet her har jeg kanskje endret 400 ord.

Skadberg stammer sjeldnere nå. Foruten når han snakker med moren sin. Da føler han seg trygg. Det gjorde han ikke på barne- og ungdomsskolen. Der leste han ikke høyt i klassen på 13 år.

Skadberg føler seg også trygg i bilen sin. Det er blitt hans fristed. Der hører han på musikk, tar jobbtelefoner og sitter i møter.

Hanna Skotheim

Forbanna på Erna

Da Erna Solberg i sin nyttårstale sa at nordmenn må føde flere barn, ble Skadberg forbanna. Ved utgangen av 2019 bodde 978 barn og unge bodde på barnevernsinstitusjon. Med så mange på institusjon, spør Skadberg seg selv: Trenger Norge flere barn?

– Vi må ta vare på de ungene vi ikke klarer å ta vare på.

– Mener du barnevernet har et fortjent eller ufortjent dårlig rykte?

– Ufortjent. Media elsker å skrive om alt det som ikke er positivt. Jeg kommer aldri til å snakke negativt om et system som fungerer.

– Men det er ikke alle systemet fungerer for?

– Det er helt riktig, men så fungerer ikke Nav for alle heller. Det er alltid noe som ikke fungerer. Det å bo på ungdomshjem var ikke bare positivt for min del heller, men det var mye som fungerte. Uten barnevernet hadde Norge sett helt jævlig ut.

Omsorgsarbeider: Mats saksøkte velferdsgiganten og fikk medhold

Selv om Skadberg smiler mye i dag, bærer han en tung bagasje med seg. Og så fra institusjonene der hvor han har jobbet. Siden han starta har han mistet seks ungdommer. – Det er ufattelig trist.

Hanna Skotheim